Ibsenkalender - 1894 - Kristiania (del 1)

1894 - del 1

Hjalmar Hjorth Boyesen (se september 1874) utgir «A commentary on the Writings of Ibsen» (se også 12.05.1894) i London, Heinemann, og i New York, Macmillan. Bla om «Catilina» av 12.04.1850, «Gildet på Solhaug» av 19.03.1856 og revidert 10.05.1883, «Fru Inger til Østråt» av 31.05-23.08.1857 og revidert 17.12.1874, «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873, «Kjærlighedens komedie» av 31.12.1862 og revidert 03.05.1867, «Kongs-Emnerne av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, «Brand» av 16.03.1866, «Peer Gynt» av 14.11.1867, «De unges Forbund» av 30.09.1869, «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, «Samfundets støtter» av 11.10.1877, «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881, «En folkefiende» av 28.11.1882, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888, «Hedda Gabler» av 16.12.1890 og «Bygmester Solness» av 12.12.1892. FU, bind 1, III, V, VII, bind 2, V, VIII, XI, bind 3, VI, X, bind 4, III, bind 5, IV, bind 6, IV, XIII, XXIV, bind 7, IV, IX, bind 8, III, IX, XIV, bind 9, III, Egan, s. 146, NBI. 

«Gengangere» av 13.12.1881 utgitt på russisk: «Prividenija : drama v 3 aktach» (Perevod s norvežskago K. Bal'monta, overs. fra norsk av K.D. Bal’mont, Moskva, V. Richter. Om Konstantin Dmitriyevich Balmont, se 1892. «Peer Gynt : et dramatisk dikt» av 14.11.1867 utgitt i Chicago, J. Anderson. «Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på bulgarsk: «Nora : drama v tri dějstvija» (prěvela St. Popova, overs. ved St. Popova-Bakola, ukjent men muligens Rosa St. Popova, se 06.10.1897), Sofia, Znanie. HIS, HISB15s760, NBI. 

I serien Colección de libris escogidos utgir La España Moderna i Madrid (før 29.08.1894) oversettelser av «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881, «Hedda Gabler» av 16.12.1890, «Fruen fra havet» av 28.11.1888 og «En folkefiende» av 28.11.1882: Casa de muñeca (nr 43, Con un estudio preliminar por L. Passarge, forord ved L. Passarge), Los Aparecidos ; Hedda Gabler (nr 53) og La dama del mar y Un emigo del pueblo (nr 119). «Gengangere» av 13.12.1881 også utgitt separat på katalansk: «Espectres : drama de familie en tres actes» (Traduit per P. Fabra i J. Casas-Carbó, overs. av P. Fabra og J. Casas-Carbó), Barcelona, L'Avenç. En spansk parodi på «Gengangere» av 13.12.1881 oppført på et av Madrids «Sekondtheatre» (se også 01.02.1894). Pompeu Fabra, 1868-1948, katalansk ingeniør og filolog, Joachim Casas-Carbó, 1858-1943, katalansk advokat, redaktør og forfatter. Om Ludwig Passarge, se 19.05.1880. HIS, HISB15s759, FU, bind 6, XXIII, XXVI, bind 7, III, bind 8, VIII, NBI. 

I serien Biblioteca Ibsen utgir M. Kantorowicz, Milano, oversettelser av «Fruen fra havet» av 28.11.1888, «Rosmersholm» 23.11.1886, «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Vildanden» av 

11.11.1884, «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873, «Gildet på Solhaug» av 19.03.1856 og revidert 10.05.1883 og «En folkefiende» av 28.11.1882 på italiensk: La donna del mare : commedia in cinque atti (nr 6, iht GiuDamD ble oversettelsen utgitt på en dato etter oppførelsene referert til 03.02. og 07.04.1894, men før Piccolo Faust annonserte det blant en liste over bøker for salg den 16.08.1894), La fattoria Rosmer : dramma in quattro atti» (nr 7, januar/februar, rundt 22.02.1894 iht GiuDamD), begge oversatt ved Paolo Rindler (se 21.02.1891) og Enrico Polese Santarnecchi (se 14.05.1887), Casa di bambola : commedia in tre atti in prosa (nr 8, ved Luigi Capuana, se 1889. FU, bind 6, X, og Meyer, s. 658, hevder utgitt 1895, se også 24.01.1891), L’anitra selvatica : commedia in cinque atti (nr 9, ved Rindler og Santarnecchi), Spedizione nordica (nr 10, ved Rindler), La festa di Solhaug (nr 11, ved Rindler og Oreste Poggio) og Un Nemico del popolo : commedia in 5 atti» (nr 12, ved Cesare Gabardini). Poggio ukjent. HIS, HISB15s759-760, GiuDamD, s. 119+227+236 (note 96) +240+253+261-262 (note 164), FU, bind 7, VIII, bind 8, II, VII, NBI. 

I serien Teatro Straniero utgir forlaget Fratelli Treves (grunnlagt av Emilio, se 21.05.1893), 

Milano, oversettelser av «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «De unges Forbund» av 30.09.1869, «En folkefiende» av 28.11.1882  og «Gengangere» av 13.12.1881: Casa di bambola : dramma in tre atti (nr 56, autorisert overs. ved Pietro Galletti, se 09.04.1887), La lega dei giovani : commedia in cinque atti (nr 58, oversettelse ved Maria Savini, ukjent), Un nemico del popolo : dramma in cinque atti (nr 59) og Spettri : dramma in tre atti di Enrico Ibsen (nr 60, begge anonymt oversatt), iht GiuDamD, s. 146+163+263 ble også et nytt opplag av oktoberutgaven av 1892 av Kantorowicz’ Spettri utgitt 1894. HIS, GiuDamI, s. 154+174, GiuDamD, s. 71+240+253+254+265+286. HISB15s137+760, Figueiredo, «Masken», s. 622, FU, bind 6, XXII, bind 7, II, NBI. 

«Brand» av 16.03.1866 oversatt til engelsk av tre forskjellige forfattere: «Brand : a dramatic poem» (Translated into English verse in the original metres by F. Edmund Garrett), London, T. Fisher Unwin, «Brand : a dramatic poem in five acts» (Translated in the original metres with an introduction and notes by C.H. Herford), London, Heinemann (den siste utgitt før 04.06.1894 iht HISB15s759), og 2. utgave (se 1891 for første) av «Brand : a dramatic poem» (Translated into English prose by William Wilson), London, Methuen. Fydell Edmund Garrett (1865-1907, journalist og avismann), om Charles Harold Herford, se 22.06.1889, om William Wilson, se desember 1891. Ifb Garretts oversettelse publiserte (på ukjent dato i 1894) Daily News, London, artikkelen «Ibsen’s 'Brand'». William Archer (se 1878) skriver om HI i Theatrical World (for 1893), London, Walter Scott, bla med artikkelen «Ibsen performances» (datert 07.06.1893), om en rekke Ibsen-forest. på Opera Comique Theatre, mest om «Rosmersholm» og «Brand» (4. akt) referert hhv 31.05. og 02.06.1893, også om «Et dukkehjem», «Hedda Gabler» og «Bygmester Solness» referert 15.03. og 29.05.1893. HIS, HISB15s759, NBI, IbsDavis, s. 303 (note 1), Rem, s. 133. 

«Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 i utdrag oversatt til fransk (Empereur et Galiléen) i særtrykk av Revue Bleue (105-109, 173-177), Paris. Moritz Prozor (se 21.04.1887) publiserer artikkelen «Quelques notes sur l’interprétation de 'Maison de poupée'» i Revue d’art dramatique, Paris, også med referat fra samtale med HI i Kristiania om «Bygmester Solness» av 12.12.1892, og artikkelen «Un drame de Henrik Ibsen : Brand, drame philosophique» i Revue des deux mondes, Paris. FU, bind 5, III, HIS, HIS («Oversettelser i Ibsens levetid»), HISB15s760, NBI. 

«Vildanden» av 11.11.1884 utgitt på tysk: «Die Wildente : Schauspiel in fünf Aufzügen» (Deutsch von J. Engeroff), Halle, O. Hendel (Bibliothek der Gesamtlitteratur des In- und 

Auslandes, nr 808). «Fruen fra havet» av 28.11.1888 utgitt på tysk: «Die Frau vom Meer : ein Schauspiel in fünf Akten» (Deutsch von Fritz Schulze), Leipzig u. Wien, Biobliographisches Institut (Meyers Volksbücher nr 1023-24). Om oppføring av «Samfundets støtter» i Berlin, se 02.02.1878. Om Engeroff, se 1892, om Schulze se 30.12.1878. HIS, FU, bind 7, IX, bind 8, IX, HISB15s759, NBI. 

Hermann Bahr (se 1887) utgir «Der Antisemitismus : ein internationales Interview», bla med sitat fra HI i brev av 16.05.1893. Nordahl Rolfsen (se vår 1877) utgir «Læsebog for folkeskolen», som bla inneholder HIs fortelling om Egypt-reisen i 1869 (fra samtale referert 09.10.1893). Rolfsens bok (Del 2,3,4. Kristiania, Jacob Dybwad (1893-1895)) fantes i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra utgiver. Sophie Møller (se april 1891 og feks 19.12.1893) utgir (se også 04.09.1894) «Henrik Ibsen og hans Haandskrift» i tidsskriftet «Juleaften», som også hadde et vedlegg med tittel «Henrik Ibsens Haandskrift : En Studie», også om bildene i HIs arbeidsværelse. Mohr skriver: «Blant skriftprøvene er innfelt ialt 11 små reproduksjoner av bl.a. kostymeutkast og landskaper fra Henrik Ibsens hånd.» Og: «I denne studie omtales også 'Henrik Ibsens Skitsebog' av format 23 x 13 cm». Peter Michael Blytt (se høst 1854) utgir «Minder fra den norske Scene i Bergen i 1850-Aarene : et kulturhistorisk Forsøg», Bergen, Fr. Nygaard, bla om HIs tid der. Herman Bang (se sommer 1877) skriver i Nyt Tidsskrift (nr 4), Kristiania, om «De norske skuespil i Paris», om oppføring av «Rosmersholm» Paris referert 06.10.1893 og «En folkefiende» Paris referert 10.11.1893. HIS, HISB15s263, NBI, Mohr, s. 15+27-28, Ibsen85-86, s. 73. 

Emil Reich (se 1891) utgir «Henrik Ibsens Dramen : sechzehn Vorlesungen» i Dresden og 

Leipzig (se også 15.02.1894). Bla om «Catilina» av 12.04.1850, «Gildet på Solhaug» av 

19.03.1856 og revidert 10.05.1883, «Fru Inger til Østråt» av 31.05-23.08.1857 og revidert 17.12.1874, «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873, 

«Kjærlighedens komedie» av 31.12.1862 og revidert 03.05.1867, «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, «Brand» av 16.03.1866, «Peer Gynt» av 14.11.1867, «De unges Forbund» av 30.09.1869, «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, «Samfundets støtter» av 11.10.1877, «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881, «En folkefiende» av 28.11.1882, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888, «Hedda Gabler» av 16.12.1890, og «Bygmester Solness» av 12.12.1892. FU, bind 1, III, V, VII, bind 2, V, VII, XI, bind 3, V, X, bind 4, III, bind 5, IV, bind 6, IV, XIII, XXIV, bind 7, IV, IX, bind 8, III, IX, XIV, bind 9, III, NBI. 

HI støtter planene om å opprette et norsk folkemuseum, og betalte til sin død dobbel årskontingent til foretaket (2 x 10 kroner). Gustav Vigeland (1869-1943, norsk billedhugger og treskjærer) holder sin første separatutstilling som viste en rekke portretter. HI besøkte Vigelands utstilling, og ble stående lenge foran hovedverket; relieffet «Helvete». 

HISB15s450, HIS («Når vi døde vågner» av 19.12.1899, «Bakgrunn»). HI skriver iht HISOT dedikasjon på manuskript til «Rosmersholm» av 23.11.1886 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890 (med samme ordlyd): «Tilhører Hildur!». Dedikasjonene på manuskriptene (hhv 

NBO Ms.4° 1291, s. 70, og NBO Ms.8° 808) dateres av HISOT til «1894-95». HISOT («Fotografier») omtaler også en hilsen til hans engelske forlegger William Heinemann (se 30.01.1891) på fotografi i eksemplar av «Lille Eyolf» (Little Eyolf) av 11.12.1894, samt hilsen («Din hengivne ven Henrik Ibsen») innrammet sammen med fotografi (estimert til «1894?»). HISOT («Diverse») anfører også for dette år «Ærklæring fra Sigurd Ibsen undertegnet Henrik Ibsen». HI skriver på ukjent dato (av HIS datert til «1893/94») kort brev på visittkort: «Tallene må utvilsomt være skrevne af mig selv men rimeligvis senere end texten.» Om Hildur Andersen, se 30.07.1874.

(Ibsen av Nyblin, nr 1052)

Det finnes 6 fotografier (Nasjonalbiblioteket, «Ibsenportretter sortert etter årstall», nr 

1051+1052+1022+1023+1002, muligens tatt senere + nr 1006) av HI fra 1894. Alle er tatt av Daniel Georg Nyblin (se 1864), men nr 1002 er et tresnitt av J. Martin (ukjent) etter fotografi av Nyblin, og det siste med påskrift: «à Monsieur Mariani. Christiania, 4.9.97. Henrik Ibsen», til Angelo Mariani (sannsynligvis den franske kjemikeren, 1838-1914). Flg bøker av Mariani (begge utgitt 1894) fantes i HIs private bibliotek/boksamling: «Figures Contemporaines tirées de l’Albume Mariani». I. Paris. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Samme forfatter og tittel. II (Bind 2). Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Hans Heyerdahl (1857-1913, norsk maler) maler «Portrett av Ibsen» (av flere datert til 1893). Figueiredo, «Masken», s. 453, Ibsen85-86, s. 83, Peter Larsen, s. 68-70.

(Ibsen av Heyerdahl)

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania): «Nye Fortællinger». København, Gyldendal. Jenny Frederikke BlicherClausen (1865-1907, født Clausen, dansk forfatterinne): «En Bryllupsrejse». Nutidsdigt. København, A. Schou. Holger Drachmann (se mai 1873): «Vølund Smed» Melodrama. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Knut Hamsun (se 1890): «Mysterien». Köln, Paris, Albert Langen. Boken i biblioteket er oppskåret til side 73. Mons Lie (se 11.08.1880): «Streif». Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Anna Dahl Munch (1856-1932, norsk forfatter): «To Hustruer». Fortællinger. Kristiania, Biglers Forlag. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Sven Severin Nilssen (1864-? norsk kontorsjef og forfatter): «Skygger». Otte Skisser. Kristiania, Aschehoug. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret til side 53. Anna Maria Roos (1862-1938, svensk lærer, forfatter, teosof og sangtekstforfatter): «I gryningen». Dikt. Stockholm, Bonnier. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Sophus Schandorph (se 06.01.1882): «Tre Appelsiner». Boken i biblioteket er oppskåret. Gerhart Hauptmann (se 09.01.1887): «Hannele». Traumdichtung. Priset: 5,00. Boken i biblioteket er oppskåret. G. Marasy (ukjent): «Der Prophet». Schauspiel. Wien. Boken i biblioteket er oppskåret. Maruzzi von Petzholdt Eleonore (1873-1893, tysk dikter): «Gedichte». Linz, Mareis. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 8 sider. L. Rafael (1844-1919, eg. Hedwig Kiesekamp, født Bracht, tysk forfatter og sangerinne): «Neue Gedichte». Leipzig, Breitkopf und Härtel. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Arthur Schnitzler (se 11.04.1891): «Das Märchen». Schauspiel. Dresden, Leipzig, Fischer. Boken i biblioteket er oppskåret. Hermann Sudermann (se 11.02.1890): «Forbi». Roman i to dele. Oversatt fra tysk ved Nina Engelhart. Kristiania, København. Edmondo de Amicis (se 1889): «Il romanzo d’un maestro». Milano, Fratelli Treves. Del 1 og 2 i samme bind. Charles Joseph Paul Bourget (1852-1935, fransk forfatter og kritiker): «Cosmopolis». Paris, Lemerre. Engelhorns allgemeine Romanbibliothek. Eine Auswahl der besten modernen Romane aller Völker. Stuttgart 1891-94. I samme bind: F. de Renzis: Auf Vorposten und andere Geschichten. Hugh Conway: Mein erster Klient und andere Gechichten. Frank R. Stockton: Meine schnurrige Gechichte. Dick-May: Unheimliche Gechichten. A.-K. Schleifenbaum (ukjent): «Soeur Cécile» ou la vie moderne au couvent. Bruxelles. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. «Freie Bühne - Neue Deutsche Rundschau». Hefte 2. Heftet i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Vilhelm Andersen (1864-1953, dansk litteraturforsker og forfatter): «Poul Møller». Hans Liv og Skrifter. København, Gyldendal. Priset: 5,00. Boken i biblioteket er oppskåret. Lorentz Dietrichson (se mars 1859): «Svundne Tider». 1. hefte. Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren til Suzannah Ibsen. Heftet er oppskåret (Defekt). Helene Jacobson (ukjent): «Italienske Øvelser». København. Priset: 2,50. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par sider. Henrik Jæger (se 13.12.1881): «Illustreret norsk Literaturhistorie». Hefte 1-39 (Følgende hefter mangler: 3, 6, 7, 8, 22, 23, 24, 25). København (1892-1894). Tilsammen ca 1500 sider. Med dedikasjon fra forfatteren i hefte 1. Flg hefter er uoppskåret: 2, 27, 28, 29, 33, 35-39. Delvis oppskåret: Hefte 26, 30, 31, 32, 34. Øvrige hefter er oppskåret. «Das Theater der Modernen in Leipzig». Direktion: Emil Messthaler. Auszüge aus den Urteilen der Leipziger Presse. Leipzig, Regel. Ibsen85-86, s. 14+18+21+27-29+31-32+40+43-45+47-49+53+55+60+63+67-68+87. 

Henri Albert (1869-1921, eg. Henri-Albert Haug, tysk-fransk oversetter) skriver om «Et dukkehjem» av 04.12.1879 i «Neue deutsche Rundschau». A. Stárc (ukjent) skriver om «Gengangere» av 13.12.1881 i «Dramaturgie nach katholischen Grundsätzen» (Wien). FU, bind 6, XIV, XXIV, NBI. 

Mrs Alec Tweedie (se juli 1893), skriver om HI i «A Winter’s Jaunt to Norway», London: Bliss, Sands & Foster, om et (ukjent) møte med HI, en beskrivelse av ham og hans arbeidsrom, og en gjengivelse av en samtale ført på tysk. Allan Noble Monkhouse (se 1891) skriver om HIs skuespill i «Books and Plays», en oppdatert versjon av artikkelen «Ibsen’s social plays» referert 1891, og psevdonymet «Zanoni» utgir «Ibsen and the Drama», London. Mary S. Gilliland (se 10.12.1893) skriver om bla «Nora» i «Et dukkehjem» av 04.12.1879 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890 i «Ibsen’s Women - a lecture given before the London Ethical Society», London, William Reeves. Edward Richard Russell (1834-1920, britisk journalist og politiker) publiserer «Ibsen : a lecture delivered at University College, Liverpool, at the request of the Senate 26th January, 1894», Liverpool, som omhandler flere av HIs skuespill («Hedda Gabler» av 16.12.1890, «Bygmester Solness» av 12.12.1892, «Peer Gynt» av 14.11.1867, «Brand av 16.03.1866, «Rosmersholm» av 23.11.1886 og «Et dukkehjem» av 04.12.1879) og dels oppsetningene av dem i England. Egan, s. 331, Burchardt, s. 128 (note 4), s. 132 (note 1), s. 146 (note 1), s. 168 (note 2), NBI, Rem, s. 232+243 (som har anført at «Ibsen and the Drama» er utgitt 1895). 

Iht Wikipedia skal Pierre Georget la Chesnais (1865-1948, fransk litteraturkritiker, litteraturhistoriker, oversetter og Ibsen-forsker) for første gang ha besøkt Norge i 1894, og møtte da sitt store idol HI. 

Vilhelm Krag (se 1893) minnes sine to enaktere «De gamles Juleaften» og «Vanitas» (hvorav den første ble oppført med premiere 05.02.1894, «Vanitas» muligens med premiere først 28.03.1895, mens Ingebretsen har anført at det ble oppført «mindre enn en måned etter premièren» på det første stykket): «Da De gamles Juleaften havde Premiere paa Christiania Theater, havde Henrik Ibsen været tilstede. Da jeg nogle Maaneder senere atter havde Premiere, sad han der igjen.» Om det siste skuespillet minnes Krag: «Mens Publikum var himmelfornøiet og syntes de sjelden havde havt saa munter en Aften, sad der en gammel Herre midt i Parket, værdig og urokkelig; det var Henrik Ibsen. 'Det er ikke let slig en Aften for en ung Forfatter', havde han sagt demonstrativt høit til en Dame som sad ved siden af ham. 'Det er aldeles ikke let.'» Krag, s. 178+183, Ingebretsen, s. 106+108. 

Flg artikler/annet publisert: Maurice Bigeon (se 04.01.1893) utgir «Les révoltés scandinaves», Paris, L. Grasilier, bla med artikkelen «Henrik Ibsen», Annie Nathan Meyer (se 22.03.1889) publiserer artikkelen «A prophet of the new womanhood» i Lippincott’s monthly magazine, Philadelphia, om HI og feminisme, Ernest Beauguitte (1869-1935, fransk forfatter) artikkelen «Ibsen poète lyrique» i La Revue Parisienne, Léonie Bernardini-Sjoestedt (ukjent leveår, fransk forfatterinne) utgir «La littérature scandinave», Paris, Librairie Plon, bla med avsnittet «Henrik Ibsen», Henry Bordeaux (1870-193, fransk forfatter og advokat) publiserer artiklene «Henrik Ibsen : réalisme et symbolisme» i Mercure de France, Paris, og «Les idées morales de Henrik Ibsen» i La Revue blanche (nr 35), Paris, om bla «Samfundets støtter» av 11.10.1877, «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881, «En folkefiende» av 28.11.1882, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888, «Hedda Gabler» av 16.12.1890 og «Bygmester Solness» av 12.12.1892, Hans Brennert (1870-1942, tysk forfatter og direktør) artikkelen «Ibsen als Lyriker» i Die Gegenwart, Berlin, Santi Consoli (1853-1927, italiensk historiker, forfatter og politiker) utgir «Letteratura norvegiana», Milano, bla med artikkelen «Henrik Ibsen», Louis Gustave Paul Bartholomew Larroumet (1852-1903, fransk kunstforfatter og historiker) utgir «Nouvelles études de littérature et d'art», Paris, Hachette, bla med avsnittet «Ibsen et l'Ibsénisme», mest om samtidsskuespillene til og med «Hedda Gabler» av 16.12.1890, Paul de Saint-Georges (ukjent) publiserer artikkelen «Ibsen» som del av artikkelen «Le drame norvégien» i Revue de midi, Nimes, Agnes Mathilde Wergeland (1857-1914, norskamerikansk historiker, første norske kvinne som fikk doktorgrad) artikkelen «Interpretations of Ibsen» i Dial, Chicago, J. Sadger (sannsynligvis Isidor Isaak Sadger, 1867-1942, østerriksk nevrolog og psykoanalytiker) artikkelen «Ibsens Dramen : ästhetisch pathologische Studien» i Beilage zur Allgemeinen Zeitung (nr 162, 164, 165 og 229), München, Reginald B. Johnson (se 1893) artikkelen «Books about Ibsen» i Academy, London, Neue deutsche Rundschau (nr 1), Berlin, publiserer artikkelen «Anti-Ibsen-Liga», om en engelsk anti-Ibsen liga, grunnlagt av Clement Scott (se 08.06.1889), Emil Reichs (se 1891) bok «Ibsens Dramen : sechzehn Vorlesungen» (se 15.02.1894) anmeldt av signaturen «az» i Naše doba : revue pro vědu, uměni a život sociální, Praha, Tsjekkia, Olaf Holms (se 1874) bok «Kristus eller Ibsen?» (se 1893) anmeldt av Harald Vilhelm Sommerfelt (1848-1920, norsk rektor og forfatter) i For kirke og kultur, Kristiania, Herman Bang (se sommer 1877) publiserer artikkelen «Et lille forsvar» i Samtiden, Bergen, en kommentar til Edvard Brandes (se 01.12.1874) ukjente artikkel «Det franske Skuespillerselskab i Kristiania» (i samme tidsskrift), Willem Gerard van Nouhuys (1854-1914, nederlandsk forfatter) utgir «Letterkundige opstellen», Amsterdam, Van Holkema & Warendorf, bla med essayet «Ibsen’s vrouwefiguren», om HIs kvinneskikkelser, Richard von Krafft-Ebing (se 1891) publiserer artikkelen «Ibsen duer ikke» i Social-Demokraten (nr 63), om forfatteres skildring av sinnssyke skikkelser, Peera Gynta (psevdonym?) utgir «Gedichte», Dresden, E. Piersons Verlag, tre av diktene med allusjoner til tekster av HI, Anne Emilie Yetta Blaze de Bury (184?-1902, fransk essayist, kritiker og forfatter) publiserer artikkelen «De l’ibsenisme dans le roman anglais : Dodo - 'Les jumeaux célestes'» i La Revue parisienne, Paris, om Ibsenisme i «Dodo» av Edward Frederic Benson (1867-1940, engelsk forfatter, biograf, arkeolog og novelleforfatter) og «The heavenly twins» av Sarah Grand (1854-1943, irsk forfatter og feminist), Ödön Gerő (se 22.04.1891) artikkelen «Jókai és Ibsen» i Magyar Salon, Budapest, om HI og Mór Jókai (se 22.04.1891), Hamlin Garland (se 1890) utgir «Crumbling idols : twelve essays on art dealing chiefly with literature, painting and the drama», Chicago, Stona and Kimball, bla med essayet «The influence of Ibsen», Urban von Feilitzen (se 1882) publiserer artikkelen «Ett skalderykte» i Ord och Bild, Stockholm, en imøtegåelse av Helena Nybloms (se 1885) artikkel «Ett namn» referert 1893, Moritz Prozor (se 21.04.1887) artikkelen «Ibsens 'Brand'» i samme magasin, om hans oversettelse (se 1895) av skuespillet, Charles Herfords (se 22.06.1889) oversettelse av «Brand» referert innledningsvis 1894 anmeldt (under tittel «Henrik Ibsen») av William Morton Payne (se januar 1891) i Dial, Chicago, signaturen «B.» publiserer artikkelen «Casa di bambola» i La Cultura : revista critica ebdomadaria, Roma, om «Et dukkehjem» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 04.12.1879), Andrea Butenschön (1866-1948, svensk forfatter, orientalist og oversetter) artikkelen «Quelques réflexions sur le drame d’Ibsen 'Le constructeur Solness' : traduit de suédois» i La Revue Moderne politique, littéraire, illustrée (nr 42), Paris, om «Bygmester Solness» av 12.12.1892, Albert Dresdner (1866-1934, tysk historiker, kunstkritiker og kunsthistoriker) artikkelen «Vom norwegischen Theater» i Neue deutsche Rundschau (Freie Bühne), Berlin, om Johanne Dybwad (se 12.02.1889) som «Hilde Wangel» i «Bygmester Solness» på Christiania Theater referert 08.03.1893, Alfred Kerr (se 09.01.1887) artikkelen «Klein Eyolf» i Das Magazin für Litteratur, Berlin, sannsynligvis om utgivelsen av 11.12.1894, Berthold Litzmann (1857-1926, tysk germanist og litteraturhistoriker) utgir «Das deutsche Drama in den litterarischen Bewegungen der Gegenwart : Vorlesungen, gehalten an der Univärsitet Bonn» (utgitt i 4 opplag frem til 1897), Hamburg og Leipzig, bla med avsnittet «Ibsen : (11. und 12. Vorlesung)», om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Samfundets støtter» av 11.10.1877, «Bygmester Solness» av 12.12.1892, samt «Allgemeine Charakteristik» og «Die neueste Phase Ibsen und Ibsenianismus», Camille Mauclair (se 1893) publiserer artikkelen «Solness le constructeur, Maison de poupée» i Revue encyclopédique (Larousse), Paris, om «Bygmester Solness» av 12.12.1892 og «Et dukkehjem» av 04.12.1879, Bernard L’Ermite (sannsynlig psevdonym) artikkelen «Autor des théatres» i L’Ermitage : revue artistique et littéraire (Vol. 8), Paris, om «Bygmester Solness» av 12.12.1892, Irene Leopold (se 1893) artikkelen «Från senaste års vittra skörd i Norge och Danmark» i Finsk tidskrift, Helsingfors, bla om «Vildanden» av 11.11.1884 og ulike tolkninger av HI, Ove Rode (se 03.10.1885) utgir (under psevdonymet «Tys») «Opdigtede Kensgerninger», København, bla med parodien «Bygmester Bojsen : frit efter 'Bygmester Solness' og med en forsonende Slutning», Bergens Aftenblad skriver om Eleonora Duse (se 09.02.1891) i rollen som «Nora» i «Et dukkehjem» (muligens om oppføring/turné referert 09.02.1891), Külföld, Budapest, publiserer artikkelen «Henrik Ibsen», Lars Holst (se 18.10.1869) artikkelen «Rosmersholm tolket af franske symbolister» i Dagbladet (nr 286), Kristiania, en anmeldelse av oppføring/turné referert 06.10.1893, oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania referert 07.03.1879 anmeldt i Dagbladet (nr 336), Kristiania, Kringsjaa, Kristiania, publiserer artikkelen «I Slegt med Hav og Himmel ogsaa», bla om «Lille Eyolf» av 11.12.1894 og «Bygmester Solness» av 12.12.1892, Thomas R. Price (se 1892) artikkelen «Solness : a study of Ibsen's dramatic method» i The Sewanee review (nr 3), om strukturen i «Bygmester Solness av 12.12.1892, også sammenlignet med «Hedda Gabler» av 16.12.1890, Christen Collin (se 29.04.1894) utgir «Kunsten og Moralen, København, Gyldendal, bla med kapittelet «Dekadente Digtere og Kritikere : Bidrag til Kritik af Realismens Digtere og Kritikere», bla om «Hedda Gabler» av 16.12.1890 og «Bygmester Solness» av 12.12.1892. NBI. 

Januar. HI omtalt i artikkelen «Ibsen and the Morbid Taint» i Belgravia, London. HIs dikt 

«Fra mit Husliv' av 1864 og 03.05.1871 trykt i Husbibliothek : Supplement to 'Skandinaven', 

Chicago. Otway Frederick Seymour Cuffe (se november 1893) publiserer artikkelen (del 3 av 3, de to andre i november og desember 1893) «Ibsen’s works in the light of theosophy : (a paper read before the Blavatsky Lodge, T.S.)» i Lucifer : a theosophical magazine, London. Erik Werenskiold (se høst 1875) gjør sine første skisser av HI, men arbeidet ble avbrutt da Werenskiold ble invitert til Roma av Bernt Grønvold (se 1876). Burchardt, s. 167 (note 2) +175 (note 2), Figueiredo, «Masken», s. 453, NBI, Union Index of Theosophical Periodicals, Rem, s. 233.

Januar/februar. Se 1894 om utgivelse av HIs skuespill på italiensk.

01.01 (ma) HI bokfører 266 kroner (300 Mark) som honorar for oversettelse av «Bygmester Solness» av 12.12.1892 til tysk. Oppføring av «Gengangere» Italia referert 22.02.1892 og av «Rosmersholm» Italia referert 08.01.1894 omtalt i L’arte drammatica (nr 6+13 iht 

Ibsen.nb.no, det ene muligens en sammenblanding med sidetall). Signaturen «Saint-Ydeuc» publiserer artikkelen «Notes Ibséniennes» i La Revue jeune, Paris. Se 10.01.1894 for utgivelse av «Et dukkehjem» på spansk. Ibsen.nb.no, NBI.

02.01 (ti) Oppføring av «Samfundets støtter» Italia referert 24.11.1892 omtalt i L’arte drammatica (nr 6). Ibsen.nb.no. 

03.01 (on) «Gengangere» av 20.05.1882 oppført av William Engelbrechts Selskab (på svensk) som turné i Norge og Sverige med premiere Trondhjems Theater, også oppført der 

05.01.1894, og 22. og 23.02.1894 på Sveateatern, Stockholm. Fullstendig turnéliste ikke fremskaffet. Anna-Lisa Hwasser-Engelbrecht (se 24.03.1885) spilte i rollen som «Helene Alving», William Engelbrecht (se 19.02.1878) som «Osvald Alving». Se 22.02.1892 for oppføring av «Gengangere» Torino, 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania, og 24.11.1892 for oppføring av «Samfundets støtter» Genoa. 

Ibsen.nb.no, FU, bind 6, XXVIII, IBS.

04.01 (to) Oppføring av «Gengangere» Trondheim referert 03.01.1894 anmeldt anonymt i TRA. Ibsen.nb.no.

05.01 (fr) «Gengangere» (Ghosts) av 20.05.1882 oppført på Berkeley Lyceum Theatre, New York. Oppførelsen anmeldt av William Winter (1836-1917, amerikansk dramakritiker og forfatter) i New York Tribune (på ukjent dato). Også oppført som matinéforest. ved Garden Theatre i New York 25.01.1894, og ved Tremont Theatre, Boston, Massachusetts (på ukjent dato, men se 18.04.1894). Ida Jeffreys-Goodfriend (1855 eller 1856-1926, amerikansk skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving», Courtenay Thorpe (1854-1927, amerikansk skuespiller) som «Osvald Alving». Regi ved Charles A. Bell (som innledet premieren med en kort forelesning). Bell ukjent. Se 03.01.1894 for oppføring av «Gengangere» Trondheim, og 13.12.1893 for oppføring av «Et dukkehjem» Ansbach, Tyskland. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelser»), FU, bind 6, XXX, HISB15s757, IbsDavis, s. 350 (note 1), IBS.

06.01 (lø) Oppføring av «Gengangere» New York referert 05.01.1894 i New York anmeldt anonymt i New York Times og i World. Oppføring av «Gengangere» på turné 19.11.1892, av «Samfundets støtter» Italia referert 24.11.1892 og kommende oppføring av «Rosmersholm» Italia referert 08.01.1894 omtalt i L’arte drammatica. Se 24.11.1892 for oppføring av «Samfundets støtter» Italia. GiuDamD, s. 141 (note 20) +197 (note 203) +223 (note 49), Egan, s. 38 (note 15) +315.

08.01 (ma) «Rosmersholm» (La fattoria Rosmer) av 17.01.1887 oppført av Compagnia del 

Cav. Giovan Battista Marini på Teatro Gerbino, Torino, Italia. Første av 3 forest. frem til 

10.01.1894, også oppført på Teatro Filodrammatico i Trieste 08.03.1894. Ermete Zacconi (se 22.02.1892) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Emilia Aliprandi Pieri (se 15.02.1889) som «Rebekka West». Oversettelse ved Paolo Rindler (se 21.02.1891) og Enrico Polese Santarnecchi (se 14.05.1887). Oppførelsen omtalt i Gazzetta Piemontese. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 224 (note 50) +225, IBS.

09.01 (ti) Oppføring av «Rosmersholm Italia referert 08.01.1894 omtalt i Gazzetta Piemontese. GiuDamD, s. 224 (note 50).

10.01 (on) «Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på portugisisk som føljetong i Magazine litterario (nr 1): «A leitura : Casa de boneca : drama en tres actos (Trad. de Fernandes Costa, overs. ved Fernandes Costa, ukjent), de andre delene 25.01. (nr 2), 10.02. (nr 3), 25.02. (nr 4) og 10.03.1894 (nr 5). HIS, FU, bind 6, X (HISB15s757 anfører 01.01.1894 som publisering av første del). Se 08.01.1894 for oppføring av «Rosmersholm» Italia. Oppføring av «Rosmersholm» Italia referert 08.01.1894 omtalt/anmeldt i Gazzetta Piemontese og La perseveranza. GiuDamD, s. 224 (note 50+51), NBI.

12.01 (fr) Skriver kort brev til Bredo Morgenstierne (se 10.09.1874), bla: «Hermed følger endelig autografen til dr. Munthe.» Om Axel Munthe, se 12.09.1887. Munthe var en slektning av Morgenstierne, og hadde bedt ham om han kunne skaffe en autograf. Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania. HIS, HISB15s264-265. 

13.01 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Stadttheater Würzburg, Tyskland. Hermann Steingötter (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Anna GlenkKeppler (se 25.11.1893) gjestespilte som «Nora». Regi ved Adolph Naud (ukjent). Oppføring av «Samfundets støtter» referert til 24.11.1892 omtalt i L’arte drammatica. Oppførelse av «Rosmersholm» referert 08.01.1894 omtalt/anmeldt av Domenico Lanza i Gazzetta letteraria, og av «Momus» i L’arte drammatica. Se 04.04.1893 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 197 (note 203) +224 (note 52+54), IBS.

14.01 (sø) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.

18.01 (to) «Bygmester Solness» (Baumeister Solness) av 19.01.1893 oppført på Herzogliches Hoftheater in Meiningen. Otto Osmarr (se 16.10.1889) spilte i rollen som «Halvard Solness», Frk. Ehrhardt (ukjent) som «Aline Solness», Auguste Prasch-Grevenberg (se 08.07.1887) gjestespilte i rollen som «Hilde Wangel». Oversettelse ved Sigurd Ibsen. Oppføring av Ibsenskuespill i Italia og oppførelse av «Rosmersholm» referert 08.01.1894 omtalt/kommentert i Gazzetta dei teatri. Ibsen.nb.no, FU, bind 9, VI, GiuDamD, s. 168 (note 119) +224 (note 53). 

24.01 (on) Skriver kort brev til ukjent mottager: «Dr. Henrik Ibsen meddeler Dem herved høfligst at han ikke har noe valgspråk.» Oversettelse fra tysk ved HIS.

25.01 (to) Skriver (av SIB feildatert til 25.02.1894) kort brev til Heinrich Stümcke (se 1893), en takk for mottatt dikt. Diktet kan ha vært «Litterarische Sünden und Herzenssachen» (1894) eller «Praeludien» (2. opplag, 1893). Se 10.01.1894 for publisering av «Et dukkehjem» av 04.12.1879 på spansk. Se 05.01.1894 for oppføring av «Gengangere» New York. HISB15s265.

26.01 (fr) Skriver brev til August Larsen (se 18.09.1867), bla: «Heroppe er der næsten ingen vinter i år; ingen kulde, ingen sné. Jeg går nu og tumler med planerne til mit nye skuespil og jeg håber at kunne, som sædvanlig, begynde for alvor med udarbejdelsen henad foråret.» Arbeidet ble til «Lille Eyolf» av 11.12.1894. Edward Russell (se 1894) holder foredrag om HI på University College, Liverpool. HIS, IbsDavis («Appendix A», s. 397).

27.01 (lø) «En folkefiende» av 13.01.1883 oppført av Manchester Independent Theatre i Gentlemen’s Concert Hall, Manchester. Louis Calvert (se 09.09.1893) spilte i rollen som 

«Doktor Thomas Stockmann». Satirebladet «Vikingen» (nr 4, vol. 32) trykker 

karikaturtegning (delt i to) av HI med overskrift «Henrik Ibsen som Politiker», og undertekst «1. seet gjennem Socialisternes og Anarkisternes Briller;» og «2. seet gjennem Sandhedens Briller». Tegning av Eivind Nielsen (1864-1939, norsk kunstmaler, tegner og illustratør). Ibsen.nb.no (Caricature drawings, copyright The National Library of Norway), IbsDavis («Appendix A», s. 397).

29.01 (ma) Se 20.01.1893 for oppføring av «Bygmester Solness» Hammerfest.

31.01 (on) Skriver brev til forlaget Philipp Reclam Jun. (se 02.12.1890), en klage på manglende innbetaling av honorar for oversettelsen av «Bygmester Solness» av 12.12.1892 til tysk (se 12.12.1892 og januar 1893, Sigurds oversettelse ble utgitt både hos Reclam og S. Fischer). Honoraret ble bokført under 01.01.1894, se også 21. og 22.03.1894.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 16.07.2019)

#Ibsen