Ibsenkalender - 1894 - Kristiania (del 4)

1894 - del 4

Oktober. Se 30.05.1890 for oppføring av «Gengangere» Berlin. Om Albert Ranft (se 01.10.1886) i Kristiania, se 15.12.1894.

01.10 (ma) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), om økonomi og bla flg om «Lille Eyolf» av 11.12.1894: «Nu er mit stykke omtrent færdigt; blot renskriften af de sidste blade mangler. Inden 14 dage skal det forhåbentlig være hos Dem.» Skuespilleren Herbert Waring (se 07.06.1889) publiserer artikkelen «Ibsen in London» i The Theatre, London. Se 06.10.1893 for oppføring av «Rosmersholm» København. Egan, s. 326, Burchardt, s. 179 (note 2), NBI, IbsDavis, s. 54 (note 1), Lugné-Poë, s. 71.

03.10 (on) «Rosmersholm» av 06.10.1893 (Théâtre de l’Oeuvre-troppen) oppført på Carl 

Johan Teater i Tivoli, Kristiania. Aurélien Marie Lugne-Poë (se 30.05.1890), som spilte «Johannes Rosmer», skriver: «Like efter vår ankomst, på slaget 12, kom Ibsen til hotellet som vi var blitt forberedt på. Vi stod på vakt og kjente ham straks. Da han spaserte gjennom hotellet til spisesalen, virket han på mig som en læge der skal tilse sine patienter. Med forsiktige skritt tydde Ibsen til et hjørne i den store spisesal.» Og om skuespillerinnen Berthe Bady (se 06.10.1893), som spilte «Rebekka West», samt Karl Wilhelm Hammer (1860-1927, norsk arkivar og journalist) på Grand: «I sekstiden skulde jeg se ham igjen i hotellets salong tett ved det vindu som vender ut mot Karl Johan. Berthe Bady, vår primadonna, vilde absolutt at Hammer skulde forestille henne. Jeg iakttok scenen på avstand. Ibsen var nettop slik som man ofte hadde beskrevet ham for mig. Han reiste sig, rettet på gullbrillene smilende og elskverdig, sa noen ord ganske lavt og satte sig igjen. Derefter trakk han frem en liten kam og strøk op sitt hår som hatten hadde klemt ned. Hans holdning syntes mig ved første øiekast korrekt og noe genert, hans ansikt klart i det høie, hvite halstørkle. 

  Hammer hadde sagt noen ord til mesteren idet han pekte på Bady og på mig som holdt mig i noen avstand. Bady hadde øiensynlig fanget hele mesterens interesse, slik som jeg også helst så. Det var langt behageligere for mig å stå hensunken i beundring. Mine tanker flakket. Denne manns usedvanlige blikk fanget min interesse. Hans øine har jeg i sannhet aldri kunnet glemme, og bare Edvard Munch har en gang gjengitt dem på en tegning. Det ene øi, som var halvlukket, syntes å overveie og tenke, det andre iakttok Bady overordentlig livfullt og varmt. Det forekom mig at øinenes ubestemte farve bakom brillene lyste med en ualmindelig glans. Pannen var enestående, røbet intelligens, ordenssans og fornemhet - i den grad passet dens bredde til hodeformen for øvrig. Bady gråt. Så lot hun Ibsen fordype sig i sin avis og forsvinne bak den. 

  Tidligere vilde vi lett ha trodd at Ibsen var barsk og utilgjengelig, men efter samtalen forkynte Bady overalt: ˈHan er jo fortryllende og lys, et blikk så mildt og vennlig ... Og hvor hans stemme er ung ... !ˈ» Om Edvard Munch, se desember 1894. HI var til stede under forest. Aurélien Marie Lugne-Poë (se 30.05.1890) skriver: «Under hele forestillingen vedblev Ibsen å være ubevegelig. Han syntes å ville ta hånd om publikum, holde det fra å demonstrere i den ene eller andre retning. Bare ved hver akts slutning klappet han uten å legge noe behag for dagen. Efter siste akt reiste han sig, bukket til min medspillerske, så til publikum som hyldet ham. Det var det hele.» HIS («Oppførelse»), Figueiredo, «Masken», s. 442-443, HISB15s758 (som anfører 04.10.1894 som dato for oppføring), Meyer, s. 726-727, Koht (bind II), s. 262, IBS, Ibsen57-59, s. 47-48, Lugné-Poë, s. 73-74+76.

04.10 (to) Skriver iht SIB brev (tapt) til Berthe Bady (se 06.10.1893), sannsynligvis ifb oppføringen av «Rosmersholm» dagen før. Det norske Dagbladet skriver anonymt om oppføring av «Rosmersholm» Kristiania referert 03.10.1894, mens Aftenposten skrev anonymt om det på ukjent dato, og Edvard Brandes (se 01.12.1874) skrev om oppsetningens Skandinavia-turné i Samtiden (på ukjent dato i 1894), Bergen. Aurélien Marie Lugne-Poë (se 30.05.1890) og Herman Bang (se sommer 1877), som fungerte som tolk (på tysk) besøker HI i Victoria Terrasse ved 11-tiden om formiddagen. Lugne-Poë skriver: «Vi blev mottatt av en pike som var forberedt på vårt komme, og uten å behøve å vente blev vi vist inn i mesterens arbeidsværelse. Han mottok oss igjen med dette overordentlig elskverdige vesen som preger en læge som mottar en patient. Det er overflødig å beskrive hans hjem. Jeg har i grunnen først gjort bekjentskap med det senere, og om det var komfortabelt, frembød det sant og si ingen interesse. Dog blev jeg slått den formiddag ved å se på hans bord franske tidsskrifter, Revue des deux Mondes og Reve Blanche. Men jeg fikk ikke leilighet til å undersøke noe. Ibsen henvendte sig til mig, men talt norsk som jeg ikke forstod. Bang oversatte, og til min store overraskelse var Ibsens ord til mig de at han ikke trodde det var et stort publikum for franske skuespillere i Oslo, men at han selv hadde fulgt alt til fullkommenhet. 

  Uten å fornærme Ibsen tør jeg si at den formiddag var ˈhelt ut korrektˈ - en vending ingen vil misforstå. Omhyggelig stelt, med brusende, men velkjemmet hår og skjegg, med et visst anstrøk av eleganse og brillene riktig innstilt, slik som jeg hadde sett ham på Grand. Bang kom rett som det var til undsetning. Jeg følte mig så urimelig lang, møblene, tingene, billedene på veggen, verten selv, kort sagt alt gjorde mig klosset og keitet. 

  Jeg ventet på at Ibsen skulde gi mig tegn til å sette mig. Han, som var temmelig liten ved siden av mig, følte sig tydelig genert. Hans øine så dypt inn i mine som han vilde utforske mig.» 

  [...] Da vi forlot mesteren efter en mottagelse som hadde vært høflig og velvillig, men heller ikke mer, uttalte jeg til Herman Bang min forundring over at han ikke hadde sagt noe om gårsdagens forestilling, om ˈRosmersholmˈ. ˈNå ja,ˈ sa Bang, ˈhan blev litt ille berørt fordi Brendel i siste scene kom inn i elektrisk belysning. Han vil ikke vite av noen tåpelig mystikk i sine stykker.ˈ» Se 15.02.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Venezia. HIS («Oppførelse»), Figueiredo, «Masken», s. 443+629, Meyer, s. 727, NBI, Ibsen57-59, s. 48, Lugné-Poë, s. 77-79.

05.10 (fr) Bla HI og Herman Bang (se sommer 1877) til stede under oppføring av «Bygmester Solness» Kristiania referert 03.04.1894. «Det var mit Stykkes Genopstandelse», skal HI ha sagt til Bang. HISB15s758, Meyer, s. 728, Figueiredo, «Masken», s. 443, Ibsen57-59, s. 49, Lugné-Poë, s. 83.

06.10 (lø) Oppføring av «Et dukkehjem» som turné referert 15.02.1889 omtalt i L’arte drammatica. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 70 (note 65).

08.10 (ma) Moritz Prozor (se 21.04.1887) publiserer artikkelen «Hvad är Theatre de L’OEuvre?» i Dagens Nyheter, Stockholm, ifb teatrets gjesteoppføring med bla 

«Rosmersholm» Stockholm referert 06.10.1893. Se 24.11.1892 for oppføring av «Samfundets støtter» i Ravenna, Italia. HIS, NBI.

09.10 (ti) Se 06.10.1893 for oppføring av «Rosmersholm» Stockholm.

10.10 (on) Oppføring av «Rosmersholm» Stockholm referert 06.10.1893 anmeldt av Per 

Staaff (se 31.01.1885) i Dagens Nyheter, Stockholm, og anonymt i Nya Dagligt Allehanda, Stockholm. Se 24.11.1892 for oppføring av «Samfundets støtter» Ravenna, Italia, og 29.05.1894 for oppføring av «Et dukkehjem» Bologna. NBI.

13.10 (lø) HI sender trykkmanuskript av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 til Gyldendal. Oppføring av «Samfundets støtter» Italia referert 24.11.1892, og av «Et dukkehjem» som turné referert 29.05.1894 omtalt i L’arte drammatica. Georg Brandes (se 25.04.1866) skriver i Politiken om oppføring av «Rosmersholm» av Theâtre de l’Oeuvre (på Dagmarteatret referert 

01.10.1893). HIS, HISB15s758, Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 197 (note 203), Meyer, s. 726, Figueiredo, «Masken», s. 445, NBI, I&B, s. 351.

14.10 (sø) Skriver brev til August Larsen (se 18.09.1867), mest om «Lille Eyolf» av 

11.12.1894: «Som i telegram bebudet afsendte jeg i går manuskriptet til mit nye stykke, som jeg håber vil komme frem i god behold. Min søn besørger også denne gang den tyske oversættelse, grev Prozor, Petersborg, den franske og sandsynligvis Mr. William Archer, London, den engelske. Herom skal jeg give nærmere besked når alt er afgjort.» Om tysk oversettelse, se 11.12.1894, om fransk se bla 15.12.1894 og 1895, om Archers utgave se også 11.12.1894. Om Moritz Prozor, se 21.04.1887, om Archer, se 1878. Peter Nansen (se

26.08.1883) skriver om «Rosmersholm» (sannsynligvis oppføring i Danmark referert 

01.10.1893) i Politiken, som også anmeldt av Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) i SocialDemokraten (nr 242), København, og av signaturen «O.M.» i Dannebrog (nr 775). HIS, NBI, Ferguson, s. 405.

15.10 (ma) Léopold Lacour (se 06.10.1893) publiserer artikkelen «Dumas et Ibsen» i La 

Revue de Paris, Paris, om Alexandre Dumas (sannsynligvis Alexandre Dumas d.y., 18241895, fransk forfatter og dramatiker) og HI. Berlingske Aftenavis publiserer artikkelen «Rosmersholm» (sannsynligvis om oppføring i Danmark referert 01.10.1893). NBI.

16.10 (ti) Se 11.06.1892 for oppføring av «Gengangere» Venezia.

17.10 (on) «Kongs-Emnerne» (Kuninkaan alut) av 17.01.1864 oppført på Suomalainen Teaatteri i Helsingfors. Kaarle Halme (1864-1946, finsk skuespiller, regissør og forfatter) spilte i rollen som «Håkon Håkonssøn», Mimmi Lähteenoja (se 09.12.1892) som «Inga fra Vartejg», Benjamin Leino (se 20.01.1886) som «Skule jarl». Oversettelse ved Ellei (eg. Eliel Aspelin-Haapkylä, se 10.02.1874). Se 30.05.1890 for oppføring av «Gengangere» Berlin. 

Ibsen.nb.no, HISB15s758, IBS.

18.10 (to) Skriver brev til Herman Bang (se sommer 1877), et høflig nei takk til en invitasjon til fest dagen etter. Festen ble holdt på Cordial i Kristiania «I taknemlig Erkjendelse af den Betydning, Hr. Herman Bangs arbejde for Norsk Litteratur har havt.» Se 30.05.1890 for oppføring av «Gengangere» Berlin, som også omtalt i Berliner Börsen-Zeitung denne dag. 

HISB15s287, IBS.

19.10 (fr) «En folkefiende» (Wróg Ludu) av 13.01.1883 oppført på Teatr Miejski, Krakow, Polen. Første av ukjent antall forest. frem til 23.10.1894. Edmund Rygier (se 17.10.1891) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Ludwika Senowska (1869-1905, polsk skuespillerinne) som «Fru Stockmann». Ibsen.nb.no, IBS.

20.10 (lø) Oppføring av «Gengangere» Italia referert 11.06.1892 omtalt i L’arte drammatica, og oppføring av «Rosmersholm» Danmark referert 06.10.1893 anmeldt av Arne Einar Christiansen (1861-1939, dansk forfatter, redaktør og teaterleder) i Illustreret Tidende (nr 3), København. Se 10.11.1893 for oppføring av «En folkefiende» Paris. Ibsen.nb.no, NBI, HIS.

23.10 (ti) Se 19.10.1894 for oppføring av «En folkefiende» Krakow.

24.10 (on) Skriver brev til William Archer (se 1878) med tilbud om å la ham oversette «Lille 

Eyolf» av 11.12.1894 til engelsk. Archer oversatte det og ga det ut via William Heinemann 

(se 30.01.1891). Oppføring av «Et dukkehjem» Göttingen referert 25.10.1894 omtalt i Göttinger Zeitung. Ibsen.nb.no, IBS.

25.10 (to) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Stadt-Theater in Göttingen. Adolf Suchanek (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Lilli Petri (se 25.11.1888) gjestespilte i rollen som «Nora». Regi ved Siegfried Bruck (ukjent), som også spilte i rollen som «Sakfører Krogstad». Oppførelsen omtalt i Göttinger Tageblatt og Göttinger Zeitung. 

Ibsen.nb.no, IBS.

27.10 (lø) Skriver brev til August Larsen (se 18.09.1867) ifb utgivelsen (og oversettelser) av «Lille Eyolf» av 11.12.1894. Oppføring av «Et dukkehjem» Göttingen referert 25.10.1894 anmeldt i Göttinger Tageblatt og (av signaturen «Wb.» i Göttinger Zeitung. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

28.10 (sø) Skriver brev til Hans Bornsart von Schellendorf (se 11.02.1890), et høflig nei på en forespørsel om å sette opp «En folkefiende» av 13.01.1883 i Weimar, begrunnet med at HIs kontrakt med teateragenturet Felix Bloch Erben (se 20.03.1889) «forbyr meg personlig å slutte avtaler med teatrene uten min agents godkjennelse» (oversettelse fra tysk ved HIS). HISB15s289.

29.10 (ma) «Samfundets støtter» (Die Stützen der Gesellschaft) av 14.11.1877 oppført på K. K. Hof-Burgtheater, Wien. Første av 16 forest. frem til 28.12.1896. Friedrich Mitterwurzer (se 26.10.1876) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Anna Bauer (ukjent) som «Fru Bernick». Oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Bla Theodor Caspari (se 08.08.1880) skal ha vært til stede på en av oppføringene. «Gengangere» (Vrykolakes) av 20.05.1882 oppført av Thiasos Eftychios Vonaseras på Theatro ton Komodion, Aten. Første oppførelse av stykket i Hellas, og første av 5 forest., de andre 30.10, 03., 05. og 13.11.1894. Eleni Arniotaki (ukjent) spilte i rollen som «Helene Alving», Eftychios Vonasera (1865-1928, gresk skuespiller) som «Osvald Alving». Oversettelse ved Michaïl Giannoukakis (ukjent). Ibsen.nb.no, IBS, Caspari, s. 129.

30.10 (ti) Se 29.10.1894 for oppføring av «Gengangere» Hellas.

31.10 (on) Skriver brev til August Larsen (se 18.09.1867) ifb en «liden ændring i manuskriptet» til «Lille Eyolf» av 11.12.1894.

November. Se 29.05.1893 for oppføring «Hedda Gabler» og «Bygmester Solness» Manchester.

Primo november. 2. opplag av «Gengangere» av 13.12.1881 («Et familjedrama i 3 akter. Af Henrik Ibsen») utgitt, København, Gyldendalske Boghandel, 1250 + 75 eksemplarer, HIs honorar 666,25 kroner. HIS («Utgivelse»), Meyer, s. 492, FU, bind 6, XX, HISB15s286+758, NBI.

01.11 (to) Skriver brev til Poul Peter Jørgen Friis (1854-1905, dansk skuespiller og teaterleder, gift med Engelcke Wulff, se 15.07.1887), som svar på en henvendelse om oppføring av «En folkefiende» av 13.01.1883 i «de norske vestlandsbyer». Det er ukjent om det ble noe av oppføringen. Oppføring av «Et dukkehjem» Göttingen referert 25.10.1894 anmeldt i Göttinger Tageblatt. Oppføring av «En folkefiende» Italia referert 21.03.1894 omtalt i L’arte drammatica (nr 17). Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

02.11 (fr) Skriver brev til Julius Elias (se 06.04.1887) ifb betingelser/oversettelse av «Lille 

Eyolf» av 11.12.1894 til tysk. «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Stadttheater 

Elberfeld, Wuppertal, Tyskland. Alexander Engels (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Lilli Petri (se 25.11.1888) gjestespilte som «Nora». Regi ved Wladimir Jürgens (ukjent), som også spilte i rollen som «Doktor Rank». Ibsen.nb.no, IBS.

03.11 (lø) Se 29.10.1894 for oppføring av «Gengangere» Hellas.

04.11 (sø) Skriver brev til August Larsen (se 18.09.1867) ifb utgivelse av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 på engelsk. «Samfundets støtter» (Die Stützen der Gesellschaft) av 14.11.1877 oppført av Theaterverein Freie Volksbühne på Lessingtheater, Berlin. Også oppført 11.11., 02., 09., 16., 23. og 25.12.1894. Ferdinand Franz Suske (1857-1907, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Maria Reisenhofer (ukjent) som «Lona Hessel». IBS.

05.11 (ma) Skriver brev til William Archer (se 1878) ifb hans oversettelse av «Lille Eyolf» av 

11.12.1894 på engelsk. Se 29.10.1894 for oppføring av «Gengangere» Hellas.

06.11 (ti) Oppføring av «Bygmester Solness» Berlin referert 04.11.1894 anmeldt i Vorwärts. Se 30.05.1890 for oppføring av «Gengangere» Hamburg. IBS.

07.11 (on) Skriver brev til Julius Elias (se 06.04.1887), mer ifb oversettelse av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 til tysk. «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført (på tysk) på Opera 

Comique, London. Første av 3 forest., de andre 09. og 12.11.1894. Cäsar Beck (se 

02.02.1893) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Eleanore von Driller (ukjent) som «Nora». IbsDavis («Appendix A», s. 398).

08.11 (to) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), bla en takk for tilbud om honorar for utgivelse av «Lille Eyolf» av 11.12.1894. Utgivelse av 2. opplag av «Gengangere» av primo november 1894 omtalt i Morgenbladet (nr 606). HISB15s286.

09.11 (fr) Utgivelse av 2. opplag av «Gengangere» av primo november 1894 omtalt i Nordisk Boghandlertidende (nr 45). Se 07.11.1894 for oppføring av «Et dukkehjem» London. HISB15s286.

11.11 (sø) Se 04.11.1894 for oppføring av «Samfundets støtter» Berlin.

12.11 (ma) Se 07.11.1894 for oppføring av «Et dukkehjem» London.

13.11 (ti) Se 29.10.1894 for oppføring av «Gengangere» Hellas.

14.11 (on) Avisen Politiken (nr 318) publiserer et referat av innholdet av de to første aktene av «Lille Eyolf» av 11.12.1894. Artikkelen var signert «Ignotus» og skrevet av Paulus Henrik Cavling (1858-1933, dansk journalist, redaktør og forfatter). Stykkets tittel antydes å være 

«Rita Allmers». Aftenposten (nr 678) skriver også om «Ibsens nye Drama». HIS 

(«Utgivelse»), HISB15s293+758, FU, bind 9, VIII, Meyer, s. 732, Figueiredo, «Masken», s. 446, NBI, Edvardsen, s. 266, BKS, s. 237, Vevstad, s. 6-8.

15.11 (to) Aftenposten (nr 680) og Verdens Gang, Krisitania, omtaler Politikens publisering av 14.11.1894, og gjengir HIs syn på saken. Manuskriptet til «Bygmester Solness» av 12.12.1892 referert i brev av 04.10.1892 gitt til Hildur Andersen (se 30.07.1874) med påskriften: «Dette manuskript tilhører Hildur. Kristiania 15.11.94. Henrik Ibsen.» HIS, Meyer, s. 707, SIB (som omtaler det under brev), HISOT («Dedikasjoner»), HU12s188, NBI, BKS, s. 224+237, Vevstad, s. 8.

16.11 (fr) Sender telegram til August Larsen (se 18.09.1867): «Tyveriets Ophav fra Christiania utænkelig benægtes bestemt! Forventer gennem Gyldendalske Boghandel retslig tiltale uopholdelig iværksat imod Cavling og Undersøgelse imod Trykkeriet». Samme dag blir det klart at Thomas Peter Krag (1868-1913, norsk lyriker og forfatter) var Cavlings kilde (se 14.11.1894). Krag oppgav først at trykkeriet hadde sendt ham korrekturark til stykket ved en feiltagelse, da han selv hadde en bok under trykking hos Græbes Bogtrykkeri. I et møte med bla Jacob Hegel (se 02.07.1870) og Carl Emanuel Græbe (1851-1930, dansk boktrykker) skal Krag ha innrømmet å ha tatt disse arkene under et besøk i trykkeriet (hvor de fleste av HIs bøker ble trykt). Saken ble gjenstand for en massiv pressedekning i danske og norske aviser (bla i Politiken og Verdens Gang denne dag, siste med HIs syn på den), inkludert erklæringer fra og intervjuer med de involverte parter. «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Stadttheater Dortmund, Tyskland. Også spilt 04.01.1895. Bernhard Kühn (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Liddy Pestner (ukjent) som «Nora». Regi ved Edmund Heineck (ukjent, muligens Hr. Heineck, se 23.01.1892), som også spilte i rollen som «Sakfører Krogstad». Se 21.03.1894 for oppføring av «En folkefiende» Torino. HISB15s293, Meyer, s. 732, Figueiredo, «Masken», s. 446+629-630, HU12s188, Ibsen.nb.no, NBI, BKS, s. 237, IBS, Vevstad, s. 10-11.

17.11 (lø) Dagbladet (nr 331) omtaler «Lille Eyolf-saken» av 14.11.1894, og trykker et intervju med HI, hvor HI sa at saken skulle for retten, og at både Cavling og trykkeriets settere ville bli innkalt som vitner: «Det er en skammelig Handling. Hr. Cavling har gjort noget mer og verre end at lave dette 'Referatet' - han har ranet min Ret til med mine egne Ord at henvende mig til mit Publikum». Henrik Cavling (se 14.11.1894) ble ikke stevnet, trykkeriet ble heller ikke holdt ansvarlig etter Thomas Krags (se 16.11.1894) innrømmelser. Om referat fra Carl Græbe (se 16.11.1894) til HI, se 20.11.1894. Politiken skriver også om «Lille Eyolf». Oppføring av «En folkefiende» Italia referert 21.03.1894 omtalt i Gazzetta piemontese og L’arte drammatica. Se 21.03.1894 for oppføring av «En folkefiende» Torino. GiuDamD, s. 242 (note 121), HISB15s293-294, NBI, Vevstad, s. 9-10.

18.11 (sø) Skriver en «Erklæring» ifb utgivelsen av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 på tysk til ukjente (tyske) mottagere: «I pakt med loven av 11. juli 1870, §6b, vil jeg selv foranstalte en tysk originalutgave av mitt nye drama, som vil utkomme i S. Fischers forlag, Berlin (samtidig med den norske utgaven). Jeg advarer mot ettertrykk og uberettiget oppførelse.» Oversettelse fra tysk ved HIS. Erklæringen var (iht HISOT, «Diverse») skrevet av Sigurd og undertegnet av HI. I loven (av 11. juni 1870, ikke juli) står det: «Oversettelser uten tillatelse fra opphavsmannen til originalverket anses som ettertrykk […] når det av et verk utgitt samtidig på flere språk blir foranstaltet en oversettelse på et av disse språkene» (oversettelse fra tysk ved HIS). Avisen Dannebrog (nr 810) opplyser om navnet på Henrik Cavlings kilde (se også 14. og 16.11.1894). Oppføring av «En folkefiende» Italia referert 21.03.1894 omtalt i Gazzetta piemontese. GiuDamD, s. 242 (note 121), HIS («Utgivelse»), HISB15s295, FU, bind 9, VII, NBI.

19.11 (ma) Skriver brev til Julius Elias (se 06.04.1887) vedlagt «Erklæring» av 18.11.1894 «i underskrevet stand». «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Stadttheater Essen. Reinhold Lübeck (se 02.12.1889) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Lilli Petri (se 

25.11.1888) gjestespilte i rollen som «Nora». Regi ved Karl Krause (ukjent). Dannebrog (nr 

811), Dagbladet (nr 333), Verdens Gang (nr 273) og Aftenposten (nr 690) omtaler «Lille Eyolf-saken» av 14.11.1894, samt Morgenbladet med HIs syn på den. HISB15s293, HU12s188, NBI, BKS, s. 237, IBS.

20.11 (ti) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870) ifb «Lille Eyolf-saken» av 14.11.1894. Carl Græbe (se 16.11.1894) som trykket de fleste av HIs skuespill, hadde 17.11.1894 sendt et referat av møtet mellom ham, en trykkerimedhjelper, Gyldendal (ved Jacob Hegel og August Larsen, se 18.09.1867) og Thomas Krag (se 16.11.1894). Fremstillingen ble attestert samme dato av Hegel, Larsen og trykkerimedhjelperen. HI skriver bla: «Jeg takker Dem ret meget for Deres klare og udtømmende fremstilling af forhandlingerne med herr Krag på Deres Kontor. Ligeledes ber jeg Dem bringe herr Græbe min tak for hans brev. Jeg nærer ingen tvil om at der i trykkeriet er øvet al rimelig kontrol.» Og til slutt: «Jeg imødesér med interesse sagens videre udvikling. Kan herr Cavling ikke rammes, så ønsker jeg ingen straf over herr Krag.» I et intervju med Aftenposten samme dag sier HI at han ønsker å skåne Krag, da hans «Handlemaade forhaabentlig vil vise sig at være dikteret mer af Sensationslyst end af andre Bevæggrunde». Samme dag blir tittelen til «Lille Eyolf» offentliggjort i Berlingske Tidende (nr 272). Dette skjedde sannsynligvis etter avtale med HI og Gyldendal. Diktet «Mit Fædreland» (se mai 1891) publisert i Morgenbladet (nr 630), ledsaget av avisens kommentar: 

«For et par Aar tilbage skrev Dr. Ibsen til et svenskt literært Album et Par meget karakteristiske Linier, som Digteren atter i disse Dage har sendt en udenlandsk Dame, der havde ønsket nogle Ord fra hans Haand.» Damen er ukjent, men skal (iht Edvardsen) ha vært nederlandsk (og kan i så fall meget godt ha vært skuespillerinnen Anna Rössing-Sablairolles, se 1890). Dannebrog (nr 812), Verdens Gang (også med referanse til en ukjent artikkel i Westminster Gazette) og Aftenposten (nr 692) omtaler «Lille Eyolf-saken» av 16.11.1894. Oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania referert 07.03.1879 anmeldt/omtalt i Aftenposten (nr 691). HIS, HIS («Utgivelse»), HISB15s293+294+296-297, NBI, Edvardsen, s. 259 (note 1), Herleiv Dahl, s. 291.

21.11 (on) Skriver brev til William Archer (se 1878) ifb utgivelsen av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 på engelsk. Aftenposten (nr 693) skriver om «Lille Eyolf», sannsynligvis om saken referert 14. og 16.11.1894. Se 07.03.1879 for oppføring «Samfundets støtter» Kristiania. NBI.

22.11 (to) Oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania referert 07.03.1879 anmeldt av Kristofer Randers (se 22.02.1880) i Aftenposten (nr 696), og anonymt i Verdens Gang. Gabriel Finne (se 1892) publiserer artikkelen «Krag og Ibsen» (om HI og Thomas Krag, se 16.11.1894) i Politiken. Kilde: Bokförlaget Ordbrand, NBI.

23.11 (fr) Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania.

24.11 (lø) Fremstilling og attestering referert 20.11.1894 gjengitt i Aftenposten (nr 701). 

Oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania referert 07.03.1879 anmeldt i Aftenposten (nr 700). Oppføring av «En folkefiende» Italia referert til 21.03.1894 omtalt i L’arte drammatica. GiuDamD, s. 242 (note 121), HISB15s295, NBI.

25.11 (sø) L’illustrazione italiana skriver om «Lille Eyolf» av 11.12.1894 basert på lekkasjer i Politiken av 14.11.1894, Aftenposten (nr 704) omtaler også «Lille Eyolf-saken» av 16.11.1894. Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. GiuDamD, s. 276 (note 1), NBI.

26.11 (ma) Skriver brev til Julius Elias (se 06.04.1887) ifb den tyske utgaven av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 (Klein Eyolf). Skriver også brev til August Larsen (se 18.09.1867), bla med anmodning om å informere Julius Elias (se 06.04.1887) og William Archer (se 1878) om utgivelsesdato for stykket, samt å sende den engelske forlegger (William Heinemann, se 30.01.1891) 12 eksemplarer. Morgenbladet (nr 643) omtaler «Lille Eyolf-saken» av 

14.11.1894. HISB15s293.

27.11 (ti) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Lessing-Theater, Berlin. Første av 6 forest., også 29.11.1894, de 4 andre på ukjent dato. Nuscha Butze (1860-1913, tysk skuespillerinne og teaterdirektør) spilte i rollen som «Helene Alving», Otto Sommerstorff (se 12.02.1890) som «Osvald Alving». Regi ved Oscar Blumenthal (se 03.06.1876), oversettelse ved Ernst Brausewetter (se 21.11.1879). Stykket også oppført samme dag på Deutsches Theater, Berlin. Første av 20 forest., de andre på ukjent dato (men iht FU gjenopptatt september 1899), men basert på rolleskifter også spilt februar 1895. Rosa Bertens (se 02.06.1892) spilte i rollen som «Helene Alving», Rudolf Rittner (se 02.06.1892) som «Osvald Alving». Regi ved Cord Hachmann (se 19.10.1890). «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av Manchester Independent Theatre i Gentlemen’s Concert Hall, Manchester. Orlando Barnett (ukjent) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Elizabeth Robins (se 17.07.1889) som «Hedda Tesman». HI skriver kontrakt med teateragenturet Felix Bloch Erben om utgivelse av «Lille Eyolf» (Klein Eyolf) av 11.12.1894. Artikkel av Gabriel Finne (se 1892) referert 22.11.1894 trykt på svensk i Nya Pressen, Finland (Kilde: Bokförlaget Ordbrand). Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. Ibsen.nb.no, FU, bind 6, XXIX, GiuDamD, s. 57 (note 22), HISOT, HISB15s297, IbsDavis («Appendix A», s. 398), IBS. 

28.11 (on) Forlaget S. Fischer (se 26.03.1888) offentliggjør erklæring av 18.11.1894 i Börsenblatt etter flg. innledning: «Annonsert kun her! Angår Henrik Ibsens nye drama. I de første desemberdagene kommer: Henrik Ibsens nye drama. Tittelen blir ikke publisert på forhånd. Format og utstyr som i våre kjente Ibsen-utgaver.» Etter erklæringen het det: «Som De kan se av Ibsens foranstående erklæring, vil det nye dramaet (tittelen blir ikke publisert før utgivelsen) denne gang komme ut i en tysk originalutgave på samme dag som den norske utgaven. Det er altså denne gang ikke tillatt å gi ut billige konkurrerende utgaver av det nye dramaet innen den rettslige fristen; vi har ovenfor dikteren uttrykkelig forpliktet oss til å forfølge ethvert eventuelt ettertrykk (oversettelse fra tysk ved HIS). Oppføring av «Gengangere» 27.11.1894 på Deutsches Theater anmeldt av signaturen «M.F.» i Neue Preussische Zeitung. Ibsen.nb.no, HISB15s294, NBI.

29.11 (to) Skriver kort brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), økonomirelatert. Piccolo Faust skriver om «Lille Eyolf» av 11.12.1894 basert på lekkasjer i Politiken av 14.11.1894. Ola Thommessen (se 23.03.1882) avblåser striden om «Lille Eyolf-saken» av 16.11.1894 i Verdens Gang med et par epigrammer, hvor det heter: «Alle reklamerte vildt, iblinde, Krag fikk Stribsen. Reklamen selv, det eneste Verdiprodukt fik - Ibsen!». Om Thomas Krag, se 16.11.1894. Se 27.11.1894 for oppføring av «Gengangere» Lessing-Theater, og 19.12.1891 for oppføring av «Et dukkehjem» Serbia. GiuDamD, s. 276 (note 1), HU12s189, BKS, s. 238.

30.11 (fr) «Bygmester Solness» (The Master Builder) av 19.01.1893 oppført av Manchester Independent Theatre i Gentlemen’s Concert Hall, Manchester. Acton Bond (1861-1941, engelsk skuespiller) spilte i rollen som «Halvard Solness», Alexes Leighton (ukjent) som «Aline Solness», Elizabeth Robins (se 17.07.1889) som «Hilde Wangel». Oppføring av 

«Gengangere» 27.11.1894 på Deutsches Theater og Lessing-Theater (29.11.1894) anmeldt av Philipp Mahn (ukjent) i Vossische Zeitung, Berlin. Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. Ibsen.nb.no, NBI, IbsDavis («Appendix A», s. 398), IBS. 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 18.07.2019)

#Ibsen