Ibsenkalender - 1894 - Kristiania (del 5)

1894 - del 5

Desember. Edvard Munch (1863-1944, norsk maler og grafiker) lager det første av sine litografier av HI («like før nyttår» iht Meyer). De to traff hverandre på 1890-tallet (et ukjent tidspunkt, iht Velsand høsten 1892, se også 1895), på gaten eller Grand, men noe vennskap var det ikke snakk om. Skriver iht SIB brev (ukjent eier) til August Rasmussen (se

26.02.1876). «Lille Eyolf» (Little Eyolf) av 11.12.1894 utgitt, oversatt av William Archer (se 1878), Chicago, Stone & Kimball (Green Tree Library). Opplag 500 eksemplarer. HIS, HISB15s759, Meyer, s. 742, Figueiredo, «Masken», s. 638, NBI, Velsand, s. 10-11. 

(Munch, selvportrett)

01.12 (lø) Berlingske Aftenavis publiserer artikkelen «Gengangere» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 13.12.1881). NBI.

02.12 (sø) Se 04.11.1894 for oppføring av «Samfundets støtter» Berlin, og 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania.

03.12 (ma) «I London opførtes Lille Eyolf først af norske Dilettanter ved en 

Formiddagsforestilling paa Haymarket Theater 3. Decbr 1894». FU, bind 9, XI. Men iht HISB15s46+47 (note 1) syntes dateringen å bygge på en misforståelse: «William Archers biograf Peter Whitebrook skriver at om ettermiddagen 3. desember holdt Archer en opplesning av sin oversettelse for George Bernard Shaw og Henry William Massingham i Queen Square.» Massingham, 1860-1924, engelsk journalist og redaktør, om Archer, se 1878, om Shaw, se 25.03.1885, biografien utgitt 1993. Videre: «At arrangementet 3. desember var rent privat, bekreftes av et brev Shaw skrev samme dag: 'I had this afternoon to attend a private & confidential reading of Ibsen’s new play for the purpose of reviewing it red hot of publication'». Shaw beskrev Archers opplesning som «klar, intelligent, kald, uten spor av følelse og temmelig knusktørr i de mer bevegende partiene.» Mot slutten stanset han, rakte manuskriptet til Shaw og ba ham fortsette, med den forklaringen at «Jeg blir så grepet at jeg ikke klarer å fortsette». Om faktisk «Copyright performance», se 07.12.1894. Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. Meyer, s. 730, BKS, s.  240 (som begge viderefører misforståelsen), Ferguson, s. 405 (note 5).

04.12 (ti) Skriver brev til forlaget Philipp Reclam Jun. (se 02.12.1890) ifb en henvendelse om utgivelse av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 på tysk.

05.12 (on) Aftenposten omtaler utfallet av «Lille Eyolf-saken» referert 14. og 16.11.1894. Stavanger Aftenblad skriver også om «Lille Eyolf», sannsynligvis om samme sak. NBI.

06.12 (to) HI bokfører 1000 Mark (885 kroner) fra S. Fischer for utgivelse av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 på tysk, og £ 150 (2700 kroner) for William Archers (se 1878) oversettelse til engelsk. HISB15s290+292.

07.12 (fr) «Copyright performance» av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 i London, en opplesning av stykket klokken ni om morgenen på Theatre Royal, Haymarket. I salen var det to tilskuere som hadde betalt en billettpris på 42 kroner, som var «sat saa temmelig afskrækkende». Elizabeth Robins (se 17.07.1889) «spilte» «Rita Allmers», frøken Brækstad (antagelig konsul Brækstads datter) som «Asta Allmers», konsul Hans Lien Brækstad (se 16.03.1872) som «Alfred Allmers», William Heinemann (se 30.01.1891) som «Eyolf», Edmund Gosse (se 16.03.1872) som «Ingeniør Borghejm» og fru Brækstad (Gertrude, se 07.12.1892) som «Rottejomfruen». Gyldendal annonserer tittelen på stykket i Nordisk Boghandlertidende (nr 50). Wiborgsbladet (nr 285) rapporterer fra London at HIs stykke sirkulerte i form av William Archers (se 1878) manuskript til oversettelsen. HISB15s46-47 (note 1) +297+758, HIS («Oppførelser»), Ibsen.nb.no, Ferguson, s. 405, IBS, Vevstad, s. 22-23.

08.12 (lø) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), bla om økonomi, men også: «Derhos beder jeg Dem at forære mig et hæftet exemplar af Bergsøes nye stykke og ligeledes et af Jonas Lies. - Min hustru har i disse dage af helbredshensyn måttet rejse ned til syden. Sigurd ledsager hende. Jeg sidder således her alene. - Mange hilsener!» Vilhelm Bergsøes (se vår 1867) stykke var «Sandhedens Mænd» (1894), og Jonas Lies (se vår 1851) «Lystige Koner» (1894). Suzannah reiste til Meran i Italia via København, München og Bozen. Sigurd reiste hjem i januar 1895, men returnerte i begynnelsen av juni, da de reiste til kurstedet Monsumanno via Verona. I midten av august reiste de til Riva ved Gardasjøen, før de vendte hjem i september 1895. HISB15s299, Meyer, s. 729, Figueiredo, «Masken», s. 452.

09.12 (sø) Se 04.11.1894 for oppføring av «Samfundets støtter» Berlin.

10.12 (ma) «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt/omtalt anonymt i Fædrelandsvennen. TALE, s. 110. 

«Lille Eyolf» utgitt

11.12 (ti) «Lille Eyolf» utgitt (på Gyldendalske Boghandels Forlag, København) i København, Kristiania, London, Berlin og Paris. 10000 + 150 eksemplarer, HIs honorar 7200 kroner. Flg opplysning er trykt på forsatsbladet: «Omtrent samtidig med nærværende originaludgave fremkommer en engelsk, en tysk og en fransk af forfatteren autoriseret udgave. Noget senere følger oversættelser på russisk, hollandsk, ungarsk, bøhmisk og polsk». HI skriver (på ukjent dato i 1894) en dedikasjon til Bergliot Ibsen (se 17.09.1884) i et eksemplar: «Til Bergliot!». Kilde for motivet til «Rottejomfruen» kan bla ha vært sagnet «Die Kinder zu Hameln» av brødrene Jacob Ludwig Carl Grimm (1785-1863) og Wilhelm Karl Grimm (1786-1859, begge tyske språk-og litteraturforskere samt eventyrsamlere). HI innrømmet i intervju (se 18.12.1894) at han kjente sagnet, men sa at det var Kirstine Cathrine Ploug (1760-1837, født Altenburg, søster av HIs morfar Johan Andreas Altenburg, se 10.06.1828) fra Skien som var forbildet (mens Haave hevder han i samme intervju «eksplisitt» benektet det). Hun var faster til HIs mor, ble tidlig enke (gift med Claus Plum Ploug, norsk bokbinder, død 1799, 38 år gammel), og ble etter en tid forlovet med en kaptein fra Skien. Da han forlot henne, ble hun mentalt forstyrret. Barna ble satt bort, og familien på Venstøp tok seg av henne til hun døde i 1837. Av familien ble hun kalt faster Ploug, men av ukjent grunn hadde hun fått oppnavnet Rottejomfruen. For Rottejomfruens hund «Mopsemand» (som er omtalt 5 ganger i stykket), kan HI ha hentet inspirasjon fra Johanne Louise Heibergs (se 04.06.1852) «Et liv gjenoplivet i Erindringen», og hennes omtale der av sin vaudeville «Abekatten». Som modell for «Eyolf Allmers» regnes HI selv (som gutt) og HIs bror Nicolai Alexander (se 1828), som hadde et fysisk handikap, samt muligens skolegutten Johan Hansen (se 1895). Peter Andreas Rosenberg (se 28.11.1888) foretar offentlig opplesning (annonsert i Dannebrog samme dag) av stykket i Koncertpalæets store Sal i København, arrangert av Dansk Fredsforening. Billettprisen var 1 krone eller 50 øre. Samme dag utkom et opplag på tolv eksemplarer i London hos W. Heinemann (se 30.01.1891) som engelsk «originalutgave» (Lille Eyolf, identisk med den dansk-norske, med unntak av tittelbladet), samt en oversettelse (Little Eyolf) av Willam Archer (se 1878) samme sted (med 1895 på tittelbladet) og en tysk oversettelse («Klein Eyolf. Schauspiel in drei Aufzügen», igjen med 1895 på tittelbladet) ved Sigurd Ibsen (men uten at hans navn var oppgitt), utgitt som tysk «originalutgave» hos S. Fischer, Berlin (hvor også erklæringen av 18.11.1894 ble trykt). Her utkom samtidig 4. bind av «Henrik Ibsens Werke (Moderne Dramen), hvor også «Lille Eyolf» inngikk. Skuespillet omtalt/anmeldt samme dag av signaturen «L…» i Stavanger Aftenblad, og anonymt i Aftenposten (nr 745). Stykket (engelsk utgave) anmeldt (på ukjent dato) i Daily Graphic og Daily News. Samme dag skriver HI brev til Suzannah, bla: «Her er alt udmærket vel. Frøken Blehrs mad smager mig fortræffeligt. Rigeligt er det også, så vi har rundeligt til aften om jeg så vil. Men helst spiser jeg da sild med de dejligste varme potetes, som Lina koger på den nye maskine. Hun sørger i alt for mig med den allerstørste påpasselighed. Bergliot spiste middag hos mig i søndags. Ellers har her ingen været. Aftenerne er jo ensomme; men da sidder jeg og læser ved spisebordet.» Marie Blehr (1845-1920, norsk hotellvertinne) hadde en husholdningsskole i Victoria Terrasse, Lina Jakobsen (se oktober 1892) var husholdersken, og Bergliot (se 17.09.1884) Sigurds kone. Den «nye maskine» var muligens en dampkokemaskin. Helst spiste HI maten som Lina Jakobsen laget til ham. Bergliot spiste middag med ham på søndagene. Mens doktor Sontum (se 31.10.1851) hadde anbefalt en spesiell diett, laget hun nøyaktig den maten han ville ha - avkokt torsk, gjøkalvstek med fløtesaus, ryper og fårestek med masse persille. Når hun serverte ham grynsodd med råskrelte poteter i suppen, fikk han tårer i øynene og sa at maten fikk ham til å tenke på moren sin. Til middag drakk han rødvin og vann til hovedretten, og til aftens en flaske Schous øl. HI skrev videre: «Om morgenen drikker jeg kaffe, som jeg får ind i mit soveværelse præcis kl. 8. Alt går forresten som efter en snor, aldeles som da du var hjemme. Augusta bringer mig hver morgen en liden assiet med hakket brød til fuglene. Lina er snil imod hende og gir hende af den megen mad, som blir til overs. I dag kommer det nye stykke ud både her og i Berlin og i London.» Tjenestepiken Augusta er ikke identifisert. HI ber også Suzannah hilse kjente (i München), bla Helene Raff (se 16.09.1889) og Clemence Nielssen (se 27.06.1879), «og tak begge de sidstnævnte atter og atter for de dejlige billeder. Og så ønsker jeg at du og Sigurd må have det rigtigt hyggeligt på de gamle tomter!» Bildet fra Raff kan ha vært det omtalt 30.03.1892, HI hadde også et oljemaleri av Nielssen (mottatt på ukjent dato), som viser katter som leker rundt en vase med blomster. Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. HIS, HIS («Bakgrunn», «Utgivelse» og «Oppførelser»), FU, bind 9, VII, IX, TALE, s. 111, HISB15s46-47 (note 1) +294+296+298+300-301+758, Ibsen.nb.no, HISOT («Dedikasjoner»), Meyer, s. 730+732, Figueiredo, «Masken», s. 446+461+630, NBI, Mosfjeld, s. 14+195+232-233, Ferguson, s. 

18+404+410-411, Edvardsen, s. 268, Koht (bind II), s. 266-267, BKS, s. 229-240, Duve, s. 

262+265, Østvedt4, s. 198-199, Haave, s. 17 (note 45) +94-95, Vevstad, s. 22-24. 

12.12 (on) Sender telegram til Max Burckhard (se 07.07.1885) ved Wien Burgtheater: «vil de oppføre nytt stykke? volkstheater ansøker telegrafisk» Det siste må gjelde en forespørsel fra Deutsches Volkstheater i Wien. «Lille Eyolf» av 11.12.1894 kom opp på Burgtheater med premiere 27.03.1895. Nils Vogt (se 09.12.1882) skriver en meget kort, foreløpig vurdering av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 i Morgenbladet, og skuespillet anmeldt/omtalt av Nils Kjær i Dagbladet (nr 362), av Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) i Social-Demokraten (nr 293), av signaturen «A.A.» i København, anonymt i Verdens Gang (nr 294), Stavanger Amtstidende og Adresseavis, Bergens Aftenblad, Avisen, København, Berlingske Tidende (nr 291), Berlingske Aftenavis, danske Dagbladet, Dagens Nyheder, København, Nationaltidende, København, Politiken (som også omtaler Peter Andreas Rosenbergs opplesning av stykket dagen før), Dannebrog (men muligens av Otto Borchsenius, se 17.02.1870) nr 835, Fyens Stiftstidende, og Randers Amtsavis (identiske anmeldelser), og i Daily Chronicle, mens signaturen «S...» skriver en satirisk artikkel om skuespillet i Stavanger Aftenblad. HIS («Utgivelse»), Ibsen.nb.no, FU, bind 9, VIII, TALE, s. 110+111+112, Meyer, s. 730, Figueiredo, «Masken», s. 449, NBI.

13.12 (to) Skriver brev til Hans Schrøder (se 02.11.1878) ved Christiania Theater, som svar på forespørsel om å sette opp «Lille Eyolf» av 11.12.1894 ved teateret. Samme dag skriver Aftenposten (nr 751) at Schrøder hadde skrevet brev til HI om dette dagen før. Stykket kom opp på Christiania Theater med premiere 15.01.1895. Sender telegram til Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882): «Ja, paa betingelse at honoraret nu straks indbetales og afgifterne siden punktligt efter Kontrakten». Telegrammet må gjelde rett til å oppføre «Lille Eyolf» ved Den Nationale Scene i Bergen, hvor stykket fikk premiere 21.01.1895. «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt/omtalt av Kristofer Randers (se 22.02.1880) i Aftenposten (nr 751), av Hans Aanrud (se 27.09.1890) i Norske Intelligenssedler (nr 291), av Helmer Lind (1862-1934, dansk journalist og redaktør) i danske Aftenbladet, av signaturen «G.H.» i Fyens 

Stiftstidende, av signaturen «Ibsenianer» i Social-Demokraten (leserbrev), anonymt i Jyllands-Posten og Horsens Folkeblad (begge forkortet og noe omarbeidet versjon av hhv danske Dagbladets og Berlingske Tidendes av dagen før), i Norrköpings Tidningar og Nya Dagligt Allehanda (Stockholm). Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. HIS («Utgivelse»), HISB15s302, Ibsen.nb.no, FU, bind 9, VIII-IX, TALE, s. 111+112, Meyer, s. 730, Figueiredo, «Masken», s. 449+630, NBI.

14.12 (fr) Skriver brev til William Heinemann (se 31.01.1891), en takk for mottatte pund ₤150. Brevet er ervervet av undertegnede på auksjon Galleri Bygdøy Allé 17.06.2023. «Samfundets støtter» av 14.11.1877 oppført på Den Nationale Scene, Bergen. Første av 6 forest., de andre på ukjent dato. Albert Bøgh (se 25.10.1876) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Rosa Asmundsen (se 13.11.1889) som «Fru Bernick». Musikk ved Carl von Weber (ouverture, se 25.06.1891), Edvard Grieg (intermezzo, se 24.12.1865), Gillet (Brice de soir, muligens av Ernest Gillet, 1856-1940, fransk komponist og musiker), Johan August Halvorsens (1864-1935, norsk komponist, dirigent og musiker) «Batalions-Marsch av 1178». «Lille Eyolf» av 11.12.1894 opplest i Kvindelig Fremskridsforening i København av sceneinstruktør Neergaard (muligens Hans Peter Neergaard, 1865-1926, dansk skuespiller). Inngangsprisen var 25 øre. HI bokfører 3000 kroner som honorar for oppførelse av «Lille Eyolf» på Christiania Theater 15.01.1895, og 400 kroner for oppførelse ved Den Nationale Scene i Bergen 21.01.1895. «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt av Edvard Brandes (se 01.12.1874) i Politiken (nr 348), av signaturen «F.» i Ørebladet, av signaturen «A.G.» i Viborg Stifts Folkeblad, og anonymt i Drammens Tidende og Göteborgs-posten. HIS («Utgivelse» og «Oppførelser»), HISB15s302+303, FU, bind 9, IX, TALE, s. 110+111+112, Meyer, s. 731-732, IBS, Wiers-Olsen, s. 354 (hvor anført premieren på «Samfundets støtter» fant sted 15.12.1894)-355.

15.12 (lø) Skriver brev til Peter Hansen (se opphold Stockholm 1869), 1894-1899 kunstnerisk leder ved Det Kongelige Teater i København, bekreftelse på betingelser for oppførelse av «Lille Eyolf» ved teateret (premiere 13.03.1895). Skriver også et annet brev til Hansen samme dag, som svar på «privatbrevet», bla: «Pass ved indstuderingen på at Eyolf ikke slæber sig på krykken som en lidende patient, der netop er kommet op af sygesengen. Han er vant til den sport; har gået med krykke al sin tid og hjælper sig nokså godt til rette.-» Sender telegram til Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882) som svar på henvendelse om betaling av honorar for oppføring av «Lille Eyolf» (se også 13.12.1894): «Venter gerne til første uge ianuar [sic.]» HI bokførte imidlertid honoraret fra Den Nationale Scene dagen før. Sender også telegram til Georg Brandes (se 25.04.1866): «Tak for hvad De saa varmt og fint skriver i 'Verdens Gang' og tak for alt, alt andet ogsaa Deres ven Henrik Ibsen». Telegrammet gjaldt Brandes’ omtale i avisen samme dag (se under). HI bokfører 3000 kroner som honorar fra Alfred Ranft (se 01.10.1886) for oppføring av «Lille Eyolf» i Sverige (med premiere 30.01.1895). Det finnes et egenhendig manuskript (NBO Ms. 8° 1554) med utkast til kontrakt med Ranft: «Herved erklærer jeg undertegnede at jeg har overdraget herr teaterdirektør A. R. udesluttende ret til i to år overalt i Sverige, deri Stockholm og Göteborg iberegnet, at opføre mit skuespil 'Lille Eyolf'. Derefter har herr direktør almindelig opførelsesret til stykket. Honoraret er betalt, hvorfor herved kvitteres.» Ranft hadde kommet til Kristiania (muligens i oktober) for å sikre seg retten til oppførelse. Christiania Theater offentliggjør at «Ibsens 'Lille Eyolf' vil komme til Opførelse i den nærmeste Fremtid». Morgenbladet skriver om interessen i forskjellige land for «Lille Eyolf» av 11.12.1894 («Korrespondentbrev fra København»), og også anmeldt av Nils Vogt (se 09.12.1882) i Morgenbladet (nr 695). Georg Brandes (se 25.04.1866) skriver i et åpent brev om «Lille Eyolf» av 11.12.1894 i Verdens Gang (nr 297), på oppfordring av redaktøren Ola Thommessen (se 23.03.1882). Brandes skrev bla at de som har fulgt HI helt fra «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 (revidert 04.12.1873), slett ikke kunne kritisere ham mer: «Vor Taknemmlighed og Respekt er vokset fra Værk til Værk. Vi har ingen Morskab af at fremkomme med Indvendinger, og han behøver ikke vor Ros. For hver gang han udgiver en Bog, føler vi alene Trangen til paany at sige Tak. Kun en Tak er derfor disse Linjer, ingen Drøftelse eller Kritik.» Verdens Gang (nr 298) skriver også om den proforma oppføringen av skuespillet i London referert 07.12.1894 for å sikre forlagsrettighetene. «Lille Eyolf» (Le petit Eyolf : drame en trois actes) av 11.12.1894, oversatt av Moritz Prozor (se 21.04.1887), del 1 av 3, én akt per del, publisert i tidsskriftet La nouvelle revue, se også 01. og 15.01.1895. Jules Lemaître (se 08.06.1890) skriver om HI i artikkelen «De l’influence récente : des littératures du nord» i Revue des deux mondes. «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt anonymt i Bergens Tidende, Århus Stiftstidende (satirisk artikkel) og (The) Saturday Review (men skrevet av William Heinemann, se 30.01.1891), London, av signaturen «K.S.S.» i Den Vestlandske Tidende (Arendal), og Fremskridt (nr 296) skriver om engelske anmeldelser av stykket. Smaalenenes Amtstidende & Fredrikshalds Budstikke trykker en forkortet versjon av Verdens Gang sin omtale av «Lille Eyolf» 12.12.1894. «Et dukkehjem» (Nora (Ein Puppenheim)) av 21.12.1879 oppført på Deutsches Volkstheater, Wien. Også oppført 20. og 27.12.1894, 03., 09., 26.01 og 06.02.1895. Robert Nhil (se 13.10.1888) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Helene Odilon (1863-1939, født Petermann, tysk-østerriksk skuespillerinne) som «Nora». Oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Stykket omtalt i Neue Freie Presse og Wiener Zeitung. Se 14.12.1894 for oppføring «Samfundets støtter» Bergen. Ibsen.nb.no, FU, bind 6, XVIII-IX, TALE, s. 110-112, Egan, s. 324, HIS, HIS («Utgivelse» og «Oppførelser»), HISB15s296+303-304+758, HISOT («Kontrakter»), Meyer, s. 728-729+731, NBI, IBS, I&B, s. 351, Rem, s. 238.

16.12 (sø) Bergliot Ibsen (se 17.09.1884) spiser middag hos HI (iht HIs brev av 20.12.1894). «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt/omtalt av Herman Bang (se sommer 1877) i Aftenbladet (nr 2594), København, og av Jack Thomas Grein (se 20.02.1891) i Sunday Times (nr 3741). Oppføring av «Et dukkehjem Wien referert 15.12.1894 omtalt i Neue Freie Presse og Wiener Zeitung. Se 04.11.1894 for oppføring av «Samfundets støtter» Berlin. Ibsen.nb.no, Egan, s.338, TALE, s. 112, NBI, IBS, Rem, s. 240.

17.12 (ma) «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt av Karl Warburg (se 08.06.1877) i Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidning (nr 294B), og anonymt i Gazzetta piemontese. HIS, GiuDamD, s. 276 (note 2), TALE, s. 113, NBI.

18.12 (ti) I intervju med Dagbladet (nr 373), Kristiania, gir HI bla bakgrunn for motivet til «Rottefangeren» i «Lille Eyolf» av 11.12.1894. «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Neues Stadttheater Flensburg, Tyskland. Otto Henske (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Emmy von Glotz (ukjent) som «Nora». Regi ved Max Schmalek (ukjent), som også spilte i rollen som «Sakfører Krogstad». «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt/omtalt av Herman Bang (se sommer 1877) i Skånska Aftonbladet (Malmö), av Nils Vogt (se 09.12.1882) i Stockholms Dagblad (redigert versjon av 15.12.1894), av signaturen 

«E.A.» i Dagens Nyheter (Stockholm), og anonymt i Fædrelandsvennen og Oplandenes Avis. TALE, s. 110+113, HIS («Bakgrunn»), Ibsen.nb.no, NBI, Edvardsen, s. 268, IBS, Haave, s. 17 (note 45) +58 (note 218) +262 (note 50).

19.12 (on) «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt/omtalt anonymt i Christiania Nyheds- og Avertissementsblad (Morgenposten) og i Hamar Stiftstidende. TALE, s. 110.

20.12 (to) Skriver brev til Suzannah og Sigurd, bla om «Lille Eyolf» av 11.12.1894: «I kan tro det har været en beveget tid denne, siden den 11te, da mit nye stykke udkom. Det har fremkaldt en storm af enstemmig begejstring, således som aldrig før. Første oplag er udsolgt og andet oplag udkommer allerede i overmorgen.» 2. opplag kom ut allerede dagen etter. Videre bla: «Her i huset går alt udmærket godt og regelmæssigt. Lina er aldeles mønsterværdig i enhver henseende. Hun synes bare at leve og ånde for at gøre alting således, som hun véd at du vil have det. De dejligste aftensmåltider laver hun af det, der er tilovers og gemt fra middagene.-» Lina Jakobsen (se oktober 1892) var husholdersken. Videre: «Og til dig, kære Sigurd, sender jeg på forhånd min hjerteligste lykønskning til fødselsdagen! På selve dagen telegraferer jeg. Men om det træffer eder er jo uvisst. Din bog har jeg atter læst med stor glede. Slutningen om Crispi er prægtig!» Sigurd hadde bursdag 23.12.1894, boken var «Mænd og Magter», med portretter av bla Francesco Crispi (1818-1901, italiensk politiker, bla statsminister). Herman Trier (1845-1925, dansk pedagog og politiker) publiserer artikkelen «En Berigtigelse» i Studenterbladet, København, om HIs besøk i Studentersamfundet i 1885 (se 03.10.1885), og et svar til artikkel av Oscar Madsen (muligens Madsen som referert 04.05.1888) som bla senere (1895) trykt i en artikkel i Centauren: Studenternes Kalender for Aaret 1895, København. H. Fries (ukjent) publiserer artikkelen «Om studentersamfundets rusfest», også i Studenterbladet. «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt av Just Bing (se 26.03.1893) i artikkelen «Henrik Ibsen: Lille Eyolf. En formkritik.» i Morgenbladet, av Edvard Brandes (se 01.12.1874) i Politiken (nr 354, en omtale), og Herman Bangs (se sommer 1877) artikkel av 18.12.1894 trykt i Bergens Tidende. Se 15.12.1894 for oppføring av «Et dukkehjem» Wien, som omtalt i Neue Freie Presse denne dag. HIS («Utgivelse»), Ibsen.nb.no, FU, bind 9, IX, TALE, s. 110+112, Meyer, s. 731, Figueiredo, «Masken», s. 449+472+630+633, NBI, IBS.

21.12 (fr) Sender telegram til Max Burckhard (se 07.07.1885) ved Wien Burgtheater: «takker hjerteligst for den meg tiltenkte ære og erklærer meg innforstått med alt mange hilsener». Hvilken «ære» er ikke kjent, se også 12.12.1894. Sender også nok et telegram til Burckhard ifb oppføring av «Lille Eyolf» (premiere 27.03.1895): «jeg betrakter altså mitt nye stykke som definitivt antatt av dem. takk og hilsener!» (begge oversettelsene fra tysk ved HIS). «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt/omtalt av Carl David af Wirsén (se 30.09.1869) i Vårt Land (Stockholm), av signaturen «E.B.» i Dagsposten (Trondheim), av signaturen «J.W.» i Bergens Aftenblad, og anonymt i Stockholms Dagblad og The Times (under overskrift «Books of the week»). 2. opplag av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 utgitt, København, Gyldendal. 2000 + 100 eksemplarer, HIs honorar 1320 kroner. HIS («Utgivelse»), Ibsen.nb.no, HISB15s301+305+306 +759, FU, bind 9, VII, TALE, s. 110+111+113, Meyer, s. 731, Figueiredo, «Masken», s. 449+630, NBI, Ystad, s. 269. 

22.12 (lø) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av Teatr Polski på Victoria, Ĺódz, Polen. Første av ukjent antall forest. frem til 02.01.1895. Antoni Róźański (1862-1934, polsk skuespiller) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Maria Janowska (født Bissen, polsk skuespillerinne, ukjent leveår) som «Hedda Tesman». Aftenposten (nr 781) skriver at prøvene til oppføring (ledet av sceneinstruktør Hjalmar Christensen, se 04.06.1893) av «Lille Eyolf» på Christiania Theater (premiere 15.01.1895) har startet. «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt av Petra Gregorine Fernanda (Holst) Nissen (1862-1920, norsk kvinnesakskvinne og politiker) under signaturen «F.» i Social-Demokraten (nr 298), Kristiania. Fernanda Nissen anmeldte også en oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania referert 07.03.1879 i SocialDemokraten (på ukjent dato i 1894, men i nr 273). Aftenposten skriver om førsteutgaven og annet opplag av «Lille Eyolf» av 11.11.1894. Ibsen.nb.no, HISB15s308, HIS («Utgivelse» og «Oppførelser»), TALE, s. 111, NBI, IBS.

23.12 (sø) Skriver iht SIB brev (tapt) til Sigurd. Sannsynligvis telegram som referert til av HI 

i brev av 20.12.1894. «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt av signaturen «G.C.» i Åbo Tidning (nr 349), Finland. Se 04.11.1894 for oppføring av «Samfundets støtter» Berlin. NBI. 24.12 (ma) Bergliot (se 17.09.1884) er hos HI. Bergliot skriver: «Lina, piken, hadde pyntet treet slik som fru Ibsen likte det - bare med lys og hvit bomull på grenene. Vi var gått inn til juletreet. Ibsen hadde en skrekk for ild og var uhyre engstelig for alle lysene på treet. Men tende dem måtte jeg jo; og en stund efter gikk jeg ut på gangen for å hente noe. Da jeg kom inn igjen, så jeg til min forbauselse Ibsen ligge på kne og blåse lysene ut. Ett for ett. Treet stod på golvet og var ikke høit. Jeg kan ennu se Ibsens profil, hvor nesen forsvant hver gang han blåste. 

  Da vi efterpå satt og snakket sammen, fortalte Ibsen mig at han hadde opdaget, at der var en masse mus i leiligheten. Men han hadde en egen måte å få dem bort på. Han sa: 'Jeg tar om kvelden et glass melk og noen kavringer inn på mitt værelse. Jeg gir musene litt av dette på en skål og setter det inn i værelset ved siden av, så kommer de ikke inn til mig.'» Om Lina Jakobsen, se oktober 1892. Meyer, s. 733, Bergliot, s. 152.

Jul. «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Hedda Gabler» av 16.12.1890 og «Bygmester Solness» av 12.12.1892 blir gjort «Gjenstand for en Prædiken i Church of the Divine Unity i Newcastle on Tyne». FU, bind 8, IV, XV-XVI, bind 9, V.

25.12 (ti - 1. juledag) «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt/omtalt anonymt i Trondhjems Adresseavis. Se 04.11.1894 for oppføring av «Samfundets støtter» Berlin. TALE, s. 110.

27.12 (to) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), bla en takk «for Deres venlige og glædelige meddelelse om det nye oplag. Det var i sandhed en kærkommen julegave!» Oscar Madsen (se 20.12.1894) publiserer artikkelen «En Replik» i Studenterbladet, København, et gjensvar til artikkel av Herman Trier referert 20.12.1894. Andre arrangementsprøve (se 22.12.1894 for første) på «Lille Eyolf (premiere 15.01.1895) holdt på Christiania Theater. Se 15.12.1894 for oppføring av «Et dukkehjem» Wien, som omtalt i Neue Freie Presse denne dag. Se 13.02.1894 for oppføring av «Gengangere» Milano. Om 2. opplag av «Lille Eyolf», se 21.12.1894. Ibsen.nb.no, NBI.

28.12 (fr) Skriver brev (brevet avsluttet/også datert 29.12.1894) til Suzannah, bla: «Bergliot har flere gange været indom mig og været mig til stor hjælp og nytte ved de juleindkøb, som du havde anordnet før afrejsen. Eller, rettere sagt, hun har besørget det altsammen.» Videre: «Da frøken Blehr tilbringer ferierne på landet, så laver Lina maden; og hun gør det udmærket. Jeg har været udbuden nogle få gange. Blant andet hos Carl Lies. For resten sidder jeg hjemme og læser om aftenerne.» Om Marie Blehr, se 11.12.1894, om Lina Jakobsen, se oktober 1892, Om Carl Lie, se 31.12.1862, gift med Marie Birgitte (1839-1918, født Thaulow). Dagbladet, Kristiania, refererer i en redaksjonell artikkel ulike oppfatninger fra tyske aviser (Norddeutsche Allgemeine Zeitung, Kleines Journal, Nachrichten aus dem Buchhandel) rundt HIs erklæring av 18.11.1894 trykt i den tyske utgave av «Lille Eyolf» av 11.12.1894. Noe senere (ukjent dato) kom Berliner Tageblatt med en lengre artikkel av Richard Grelling (1853-1929, tysk advokat, journalist, forfatter og fredsaktivist), HIs tyske rådgiver (via Julius Elias, se 06.04.1887) i saken. «Lille Eyolf» av 11.12.1894 omtalt av Anders Nordahl-Petersen (1871-1940, dansk høyskolemann, redaktør og forfatter) i Højskolebladet, Kolding. Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. 

HIS («Utgivelse»), NBI.

29.12 (lø) HI fortsetter sitt brev av dagen før: «Jeg blev her afbrudt i skrivningen i går, først af teatermaleren og så af instruktøren. Der males dekorationer til stykket og indstuderingen er i gang.» Teatermaleren ved Christiania Theater var Jens Wang (se 1889), instruktøren/regissøren Hjalmar Christensen (se 04.06.1893). Skriver også: «Frøken Cappelen har jeg ikke hørt noget fra i julen. Måske dog en krukke med zvibler, som kom her anonymt, er fra hende. Mange blomster og brevkort har jeg også fået fra andre kanter, helt fra Amerika. Gid jeg bare havde dem vel bevaret allesammen. Den mest kærkomne og nyttige juleforæring var fra Bergliot. Hun gav mig en umådelig stor badesvamp som jeg vasker og frotterer mig med både aften og morgen og befinder mid udmærket vel derved.» Sofie Louise Cappelen (1840-1915, norsk språklærerinne i Kristiania, underviste i fransk), ikke kjent når Ibsen ble kjent med henne. Oppføring av «Gengangere» som turné referert 13.02.1894 omtalt i L’arte drammatica. «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt anonymt i The National Observer (under tittel «Evil Eyolf»). Ibsen.nb.no, NBI, Rem, s. 242.

30.12 (sø) Skriver kort brev til Abrahama Bøckmann Moe (1844-1936, født Thiis, norsk sjømannshustru) i Risør: «Henrik Ibsen takker Dem for Deres venlige skrivelse og ønsker Dem et glædeligt nytår!» Jean León Jaurès (1859-1914, fransk politiker og historiker) publiserer artikkelen «A propos d’Ibsen» i La Petite Republique, Paris, bla om oppføring av «En folkefiende» Paris referert 10.11.1893. «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt i L’illustrazione italiana. GiuDamD, s. 276 (note 2).

31.12 (ma) Skriver kort brev til Kristian Anastas Winter-Hjelm (se 01.12.1866): «Hjertelig tak for julehilsenen!» Skriver også kort brev til Nils Vogt (se 09.12.1882) «og frue» (Helena Andrea, 1861-1906, født Ottesen, gift 1884 med Vogt), fra 1894 redaktør i Morgenbladet: «Dr: Henrik Ibsen takker hjerteligst for al udvist venlighed i det forløbne år og frembærer ønsket om et godt og glædeligt nytår!». «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt/omtalt anonymt i Romsdals Amtstidende. TALE, s. 110.

Ultimo desember. Skriver iht SIB brev (tapt) til August Rasmussen (se 26.02.1876). 

HIs inntekter for 1894 beløp seg til 24622 kroner (31698 iht HISB15s20 som inkluderer 1600 i diktergasje og 5476 i finansinntekter): Tyske royalties fra Felix Bloch 155 kroner, honorar fra Wien Burgtheater, ikke spesifisert, 108 kroner, royalties fra München Hoftheater, ikke spesifisert, 182 kroner, honorar for «Bygmester Solness» av 12.12.1892 fra forleggeren P. Reclam i Leipzig 266 kroner (se 01.01.1894), royalties fra Agence Roger, Paris, 300 kroner, royalties fra Bloch 201 kroner, royalties fra Walter Scott (se 1890) og William Archer (se 1878) 49 kroner, teaterroyalties fra W. Heinemann (se 30.01.1891), ikke spesifisert, 272 kroner, royalties fra München Hoftheater 58 kroner, 8. opplag av «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870 1200 kroner (se ultimo juni 1894), skyldige honorarer fra Den Nationale Scene 760 kroner (se 01.06.1894), royalties fra Bloch 324 kroner, royalties fra H. Beerbohm Tree (se 03.03.1884) 152 kroner, royalties fra München Hoftheater 203 kroner, royalties fra Bloch 245 kroner, 2. opplag av «Gengangere» av 

13.12.1881 666 kroner (se primo november 1894, 666,25 kroner iht HIS), royalties fra München Hoftheater 124 kroner, royalties fra H. Beerbohm Tree og Walter Scott 416 kroner, royalties for «Gengangere» av 27.11.1894 på Lessing-Theater i Berlin (3 forest.) 101 kroner, 1. opplag av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 7200 kroner, engelsk utgave av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 2700 kroner (se 06.12.1894), skyldig honorar fra M. Savine, forlegger i Paris 215 kroner, tysk utgave av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 (S. Fischer) 885 kroner (se 06.12.1894), honorar for «Lille Eyolf» av 15.01.1895 på Christiania Theater 3000 kroner (se 14.12.1894), honorar for «Lille Eyolf» av 21.01.1895 på Den Nationale Scene 400 kroner (se 14.12.1894), honorar for rettigheter til «Lille Eyolf» av 30.01.1895 i Sverige (2 år) fra Albert Ranft 3000 kroner (se 15.12.1894), og 2. opplag av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 1440 kroner (1320 kroner iht HIS, se 21.12.1894). Meyer, s. 734, HIS («Lille Eyolf», «Oppførelser»). 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 14.07.2023)

#Ibsen