1895 - del 1
HI går av og til i foreningene «Andvake» og
«Videnskabsselskapet», og er stort sett to ganger daglig (først ved
elleve-tolv-tiden, deretter om kvelden rundt seks-syv) på Grand Cafe. På den
første turen stanset han gjerne foran Universitetets urbygning for å stille
klokken. HI hadde sin faste plass i hjørnet av kafeen, og bestyreren, herr
Fritzner (sannsynligvis Christian Rebek Strøm Fritzner, 1859-1897, sønn av
Julius Christopher Fritzner, 1828-1882, norsk konditor og hotelleier), sørget
for å importere det tyske ølet (Spatenbräu) han drakk i München. Han fikk også
montert en kobberplate på stolen der det stod «Reserveret for Dr. Ibsen».
Schulerud skriver: «Kristian Fritzner [se Christian Rebek Fritzner over] hilste
gjerne sin berømte gjest velkommen, inspektør Tønnesen fulgte ham til sin
plass, betrodde kelnere som Hans Georg Hansen eller Olaf Olsen serverte ham.»
Ukjente leveår for de tre sistnevnte. [...] «Olaf Olsen ble med tiden berømt
som Ibsens kelner. Ved et jubileum i Grand-kelnerns forening ˈKrusetˈ ble det
sunget:
Av og til foretrakk HI freden i leseværelset, som lå
adskilt fra hotellet og restauranten. Om kveldene kunne han nyte en pjolter i
Palmehallen, og her kunne han ha selskap. Bergliot Ibsen (se 17.09.1884) skriver: «Man har påstått at Ibsen drakk.
Hans regnskapsbøker utviser et meget lite alkoholforbruk. Han visste fra sin
ungdom, at han ikke kunde tåle noget - hvad de som drikker meget, jo ofte kan.
Iht Ibsen.nb.no finnes seks portretter av HI i Kristiania
fra 1895, 5 (men se også 27.04.1895) malt av Erik Werenskiold (se høst 1875) og
ett av Eilif Petterssen (se 29.12.1875), det siste på oppdrag fra Jacob Hegel
(se 02.07.1870). I tillegg opplyser kilder at Hans Heyerdahl (se 1894) og
Christian Krohg (se 24.03.1876) skal ha malt ett portrett hver av HI (det
første muligens en sammenblanding med kunstnerens bilde av Sigurd Ibsen, det
siste av HI stående utenfor Stortinget med flosshatten i en utstrakt hånd), og
Alfred Michael Roedsted Schmidt (1858-1938, dansk tegner og maler) tegner en
karikatur av HI (som viser ham «omringet av norske kunstnere som strever med å
feste hans trekk på papiret»). Iht Nasjonalbiblioteket, «Ibsenkarikaturer
sortert etter årstall» finnes det to karikaturer (benevnet «extra21» og
«ib3a1014») av HI (begge i Tyrihans) fra 1895, den første med tekst «Tyrihans’s
syttende maj tog» (Dagen etter Tyrihans og gåsen mens Ibsen skåler til statuen
over ham selv), og den andre med tekst «Hos Henrik og Stephan eller To
mennesker» (Ibsen og Sinding står foran Ibsenstatuen Stephan Sinding - se
mars/vår 1871- laget av HI). Begge er tegnet av Olaf Krohn (1863-1933, norsk
tegner, sønn av Georg Herman, se januar 1851). HIS, Meyer, s. 742, Figueiredo,
«Masken», s. 460, Edvardsen, s. 260.
Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private
bibliotek/boksamling: Elin Ameen (1852-1913, svensk forfatter): «En moder».
Dramatisk studie. Stockholm, Bonnier. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i
biblioteket er uoppskåret bortsett fra 4 første og 3 siste sider. Knut Hamsun
(se 1890): «An des Reiches Pforten». Skuespill. Paris, Leipzig, München,
Broschiert. Boken i biblioteket er uoppskåret. Jacob Hilditch
(1864-1930, norsk forfatter): «Fra alfarvei». Fortællinger og skisser. Kristiania. Fra samme forfatter:
«Sjø og sjøfolk». København, Gyldendal. Og: «Kristiania-portrætter».
Kristiania, De tusen Hjems Forlag. De to første bøkene med dedikasjon fra
forfatteren. Axel Alexander Camille Rudolf Emanuel Klinckowström (1867-1936,
svensk friherre, vitenskapsmann, forskningsreisende og forfatter):
«Fornsanger». Stockholm, Bonnier. Boken i biblioteket er oppskåret til side
104.
12.01 (lø) Urpremiere på «Lille Eyolf» (Klein Eyolf) av 11.12.1894 på Deutsches Theater, Berlin. Første av 6 forest., de andre på ukjent dato. Emanuel Reicher (se 09.01.1887) spilte i rollen som «Alfred Allmers», Agnes Sorma (se mars 1892) som «Rita Allmers», Hans Pauli (ukjent) som «Eyolf», Martha Hachmann-Zipser (se Zipser 06.03.1889) som «Asta Allmers», Rudolf Rittner (se 02.06.1892) som «Ingeniør Borghejm», Auguste Wilbrandt-Baudius (1843-1937, tysk-østerriksk skuespillerinne) som «Rottejomfruen». Regi/instruksjon ved Cord Hachmann (se 19.10.1890) og (i praksis) Otto Brahm (se 02.02.1884), sistnevnte var nylig blitt teaterets direktør. Premieren var en betydelig mediebegivenhet ikke bare i Berlin, men for alle lesere av aviser med korrespondenter i den tyske hovedstaden. Kritikere og reportere fra Vossische Zeitung og Staatsbürgerzeitung var der, Hans Krämer (ukjent) fra Allgemeine Zeitung, Karl Frenzel (se 25.03.1876) fra National-Zeitung, Oscar Bie (1864-1938, tysk musikk- og kunsthistoriker samt publisist) fra Neue Deutsche Rundschau og Adolf Rosenborg (ukjent) fra Post (med anmeldelser på ukjente datoer, flere senere referert/oversatt i norske aviser). Edvard Brandes (se 01.12.1874) telegraferte sin omtale som Politikens korrespondent klokken 23.30 premierekvelden. Fra Norsk Telegrambureau innløp en omtale til norske avisredaksjoner klokken 23.58. Samme dag (klokken 0900) startet forhåndssalget til doble priser av billetter til premieren på Christiania Theater (15.01.1895), billetsalget også omtalt i Aftenposten (nr 22) denne dag. For første parkett og første losjerad, som var teaterets dyreste plasser, kostet det 5 kroner pr billett. På de billigste plassene, som var tredje losjerads bakerste rekker, utgjorde doble priser 80 øre. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelser»), FU, bind 9, XI, HISB15s760, Meyer, s. 737, Figueiredo, «Masken», s. 449, NBI, Ferguson, s. 405, BKS, s. 240, IBS.
Vor
alles Olaf og Ibsens ven, hvis talent som musiker gik i fløiten,
sig
selv at være - sin egen sak til seier at bære.
Det
sies at disse ord ble skapte, da Olsen - Ibsen - snapsen bragte.»
Jeg har i hans hjem
sett ham sitte i timesvis og nippe til et lite glass rødvin. På samme måten
nippet han til det berømte glass konjakk på Grand, som for folk blev til den
'opmarsj av pjoltere' man snakket om. Man mente vel at det stadig var et nytt
glass, siden det svant så lite i det. Da Ibsen på sine gamle dager fikk en
rødlig hudfarve, fikk sladderen nye ben å gå på. Den røde ansiktsfarven måtte
jo bevise at han var dypt forfallen. Men det var bare en nervøs eksem, Ibsen
led av.» Edvard Munch (se desember 1894) beskrev i sin dagbok HIs avslag (på
ukjent tidspunkt, iht Velsand muligens så tidlig som i 1891, og Munch skal iht samme
også ha truffet HI høsten 1892 på Grand) om å slå seg ned sammen med ham og
hans venner for å ta en tår for tørsten: «Ibsen hadde sin vante plass om
formiddagen ved vinduet i Grands leseværelse, 1. etasje Karl Johan. Vi hadde
vært vant til å se ham her - bak sine briller og sin avis. Han hadde jo sin
bestemte tid på Karl Johan ved 2-tiden. Da så man ham som en tett liten skute
langsomt seile nedover gaten mellom menneskevrimlen …
Ibsen pleide da
også regelmessig å spise middag i Grands spisesal. En dag spiser jeg og Jappe
Nilssen middag sammen med en nydelig liten Kristianiadame. Tvers over på den
andre siden av salen satt Ibsen bak sine briller. Foran ham en flaske og et
drammeglass som han nokså ofte og raskt tømte i ett drag.
Vi sitter og ser på
ham - den store mester. Plutselig sier den lille nydelige dame med det bleke
lille fine ansikt: - Du Jappe - det skulle være morsomt å få Ibsen hit.Vil du
ikke be ham komme...
Jappe reiser seg
som på befaling det ikke var spørsmål om ikke å lyde, og går med sin krumme
rygg og sin dekadente unge oldingeskikkelse bort til ham og setter seg like
overfor ham.
Ibsen setter brillene
hvast på ham.
- De
Ibsen, vil De ikke sette Dem bort til oss -?
Ibsen svarer bare
kort:
- Jeg
er ikke vant til å forstyrres av fremmede folk på kafeer.
Momentant
reiser Jappe seg lydig opp og går med den samme rolige, lutende oldingegang
tilbake til vårt bord. - Gikk ikke,
sier han.
Skål! - vi drikker videre og taler ikke mer om dette.» Jappe Jacob Nilssen, 1870-1931, norsk forfatter og kunstkritiker. Blant HIs omgangskrets er Edvard Brandes (se 01.12.1874), som bodde i Kristiania fra 1895-1897. HI blir kjent med skolegutten Johan Hansen (ukjent leveår), som gikk på Ruseløkken Almueskole. Det er mulig HI ble kjent med ham før dette, og således brukte ham som en av modellene for «Lille Eyolf» av 11.12.1894. En dag HI gikk inn til Mogens Knaps konditori i underetasjen av huset han bodde i for å kjøpe bakervarer, sto det en liten gutt der med tre syvøres kaker i hendene. HI gikk bort til ham og spurte om kakene var gode. Det kunne jo ikke Johan svare på, for han hadde ikke rukket å smake på dem enda: «- Du kan kjenne sjæl, sa jeg og klaska ei kake i munnen på’n før’n fekk sukk for seg. Mannen lo og rista i meg som om’n var sinna, men det var han ikke i grunnen.» Johan fikk i oppdrag å løpe ærend for ham, og da HI flyttet til Arbins gate, var det han som fikk bære manuskriptene i en flisekurv. Hansen fortalte (i 1954) at HI var hjemme hos ham også, ved tre ulike anledninger. En dag var gutten syk, og da HI fikk vite om dette, gikk han endog på sykebesøk: «Mens jeg gikk for presten, det var enda for Christopher Bruun, som den gang var prest til Johannes menighet i Vika, så hendte det at jeg ble syk og måtte holde meg inne i over fjorten dager. Så var det en kveld at noen banket på vindusruta i Vinkelgata 10. Vi bodde i 1. etasje, skjønner De. Da jeg åpna, så jeg det var Christopher Bruun, og bak ham sto Ibsen. De var kommet for å spørre hvordan det sto til med meg og om jeg snart kunne komme opp til Ibsen, småprate med’n og gå ærend for’n. To ganger til kom han innom meg i Vinkelgata.» Om Christopher Bruun, se slutten juni 1864. En gang i 1895 var Gerhard Hauptmanns (se 09.01.1887) kone Marie (født Thienemann, 1860-1914) med sin lille sønn Ivo (1886-1973, tysk maler) i Kristiania. Sammen med Peter Rosenkrantz Johnsen (se 17.09.1885) og hans kone (ukjent) avla de HI et besøk på Grand Cafe. Johnsen skrev senere: «Aldrig saa jeg Ibsen i bedre humør end den gang. Vi maatte drikke vin og chokolade med ham, og slik som han pratet, slik som han skjemtet med lille Ivo og dikkedikket ham under haken. Marie Hauptmann blev likefrem forelsket i den gamle galantuomo.» Om møte med Harald Høffding (se vinter/vår 1882), se 1892. Figueiredo, «Masken», s. 464-465+467-468, HISB15s362, Ferguson, s. 399, Johnsen, s. 22, Edvardsen, s. 259+263 (note 2) +265 (note 4), Velsand, s. 10-11, Schulerud, s. 91-92.
Skål! - vi drikker videre og taler ikke mer om dette.» Jappe Jacob Nilssen, 1870-1931, norsk forfatter og kunstkritiker. Blant HIs omgangskrets er Edvard Brandes (se 01.12.1874), som bodde i Kristiania fra 1895-1897. HI blir kjent med skolegutten Johan Hansen (ukjent leveår), som gikk på Ruseløkken Almueskole. Det er mulig HI ble kjent med ham før dette, og således brukte ham som en av modellene for «Lille Eyolf» av 11.12.1894. En dag HI gikk inn til Mogens Knaps konditori i underetasjen av huset han bodde i for å kjøpe bakervarer, sto det en liten gutt der med tre syvøres kaker i hendene. HI gikk bort til ham og spurte om kakene var gode. Det kunne jo ikke Johan svare på, for han hadde ikke rukket å smake på dem enda: «- Du kan kjenne sjæl, sa jeg og klaska ei kake i munnen på’n før’n fekk sukk for seg. Mannen lo og rista i meg som om’n var sinna, men det var han ikke i grunnen.» Johan fikk i oppdrag å løpe ærend for ham, og da HI flyttet til Arbins gate, var det han som fikk bære manuskriptene i en flisekurv. Hansen fortalte (i 1954) at HI var hjemme hos ham også, ved tre ulike anledninger. En dag var gutten syk, og da HI fikk vite om dette, gikk han endog på sykebesøk: «Mens jeg gikk for presten, det var enda for Christopher Bruun, som den gang var prest til Johannes menighet i Vika, så hendte det at jeg ble syk og måtte holde meg inne i over fjorten dager. Så var det en kveld at noen banket på vindusruta i Vinkelgata 10. Vi bodde i 1. etasje, skjønner De. Da jeg åpna, så jeg det var Christopher Bruun, og bak ham sto Ibsen. De var kommet for å spørre hvordan det sto til med meg og om jeg snart kunne komme opp til Ibsen, småprate med’n og gå ærend for’n. To ganger til kom han innom meg i Vinkelgata.» Om Christopher Bruun, se slutten juni 1864. En gang i 1895 var Gerhard Hauptmanns (se 09.01.1887) kone Marie (født Thienemann, 1860-1914) med sin lille sønn Ivo (1886-1973, tysk maler) i Kristiania. Sammen med Peter Rosenkrantz Johnsen (se 17.09.1885) og hans kone (ukjent) avla de HI et besøk på Grand Cafe. Johnsen skrev senere: «Aldrig saa jeg Ibsen i bedre humør end den gang. Vi maatte drikke vin og chokolade med ham, og slik som han pratet, slik som han skjemtet med lille Ivo og dikkedikket ham under haken. Marie Hauptmann blev likefrem forelsket i den gamle galantuomo.» Om møte med Harald Høffding (se vinter/vår 1882), se 1892. Figueiredo, «Masken», s. 464-465+467-468, HISB15s362, Ferguson, s. 399, Johnsen, s. 22, Edvardsen, s. 259+263 (note 2) +265 (note 4), Velsand, s. 10-11, Schulerud, s. 91-92.
I serien Biblioteca Ibsen utgir forlaget M. Kantorowicz,
Milano oversettelser av «Kongs-
Emnerne» av slutten oktober 1863 (revidert 10.11.1870), og
«Samfundets støtter» av
11.10.1877: «I pretendi della corona : commedia in quattro
atti» (Prima traduzione italiana dell’originale norvegese di A.G. Amato, nr 13,
første italianske oversettelse av den norske originalen ved A.G. Amato) og «La
lega della giuventù : dramma in 5 atti» (nr 14, ved Giuseppe Oberosler). Om «Et
dukkehjem» av 04.12.1879 på italiensk, se 1894. Amato og Oberosler ukjente.
HIS, HISB15s761, GiuDamD, s. 262+339, NBI.
«Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862, revidert 03.05.1867
utgitt på fransk: «La Comédie de l´Amour» (Pièce en trois actes et en vers.
Traduit de Norvégien par le Vicomte de Colleville et Fritz de Zepelin), Paris
(opprinnelig trykt anonymt i «Mercure de France» iht FU). «Brand» av 16.03.1866
utgitt på fransk: «Brand : poème dramatique en 5 actes» (Traduit avec
l'autorisation de l'auteur et précéde d'une préface par le Comte Prozor).
Paris, Perrin. Om Prozor, se 19.04.1889. Ludovic Vicomte de Colleville,
1855-1918, fransk forfatter og funksjonær i Vatikanet. Fritz de Zepelin,
1868-1926, eg. Frederik Erik Vilhelm Skeel Berregaard von Zepelin, tysk oversetter.
HIS, FU, bind 2, VII, NBI.
«Gengangere» av 13.12.1881 utgitt på portugisisk: «Os
Espectros. Drama em tres actos por Henrique Ibsen» (Traducçao portugueza, «fra Prozor’s
franske Oversættelse ved Kaptejn i Kavaleriet J. Maldonado d’Eça. Trykt som Føljeton i Bladet
'Universal', Lisboa»). «Hedda Gabler» av 16.12.1890 utgitt på portugisisk: «Hedda Gabler
: drama em 4 actos» (Traduccao portogueza por Jeronymo Maldanado d’Eca, overs.
ved Jeronymo Maldanado d’Eca), foletim do Universal (føljetong ved Universal),
Lisboa. Maldanado d’Eca ukjent. HIS
(«Oversettelser»), FU, bind 6, XXII, bind 8, XIII,
HISB15s761, NBI.
«Lille Eyolf» av 11.12.1894 utgitt på forskjellige språk
(se også desember 1894 og
11.12.1894 for amerikansk, engelsk og tysk utgave, den
tyske kom iht NBI ut i 9. opplag i 1895). I Romania: «Copilul Eyolf : drama in
3 acte» (Tradusǎ cu nvoirea autorului de T. Maiorescu, overs. med tillatelse av
forfatteren ved T. Maiorescu), Bucurescǐ (Librǎriei Carol Müller). Titu Liviu
Maiorescu, 1840-1917, rumensk litteraturkritiker, filosof og politiker. I
Russland (se også 29.03.1895): «Malen'kij Ejol'f : drama v 3 d.» (port. avt. i
krat. svedenijami ob ego žizni i lit. dejatel'nosti, overs. ved «E.S.B.»),
Moskva, kn. mag. Grossman i Knebel’. I Nederland: «Kleyne Eyolf : toonelspel in
drie bedrijven», Utrecht, P.H. Reyers. I England (se 11.12.1894 for første opplag): «Little Eyolf : a play in
three acts» (2. ed. Translated from the Norwegian by William Archer), London, Heinemann. Iht NBI
ble også Chicago-utgaven (The Green tree library) referert desember 1894 også
utgitt i 2. opplag/utgave i 1895. Om Archer, se 1878. Ibsen.nb.no, Figueiredo,
«Masken», s. 446, HIS, HISB15s762, NBI.
Flg parodier utgitt 1895 (se også 20.01.1895): F. Ansteys
(se 21.03.1891) «Little Mopesmän» og «Pill-Doctor Herdal» i The Pocket Ibsen,
og Harald Molanders (se 1883) «Lilla Moppe» og «Kvacksalfvare Relling» i «Ibsen
i västficksformat». F. Ansteys parodi fra: «Punch's Pocket-Ibsen» (1893 og 1895
i «New Ed.») på bla «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886 og
«Hedda Gabler» (Hedda Gablieri) av 16.12.1890 utgitt på svensk av Harald Molander
(se 1883) og med kariakturer av HI tegnet av Albert Laurentius Johannes
Engström (1869-1940, svensk kunstner, tegner og forfatter), også i «Ibsen i
västficksformat» (en samling af skaldens mest kända skådespel i lindrigt
sammandrag lämpade för allvarligt själfstudium hans lärjungar och beundrare
tillägnad ; delvis med ledning af F. Anstey's Pocket Ibsen), Stockholm,
Looström. Carl Georg Nicolay Hansen Nærup (1864-1931, norsk litteraturkritiker)
skriver om bla HI i artikkelen «Personlig kultur og national kultur» i
Tidssignaler, Kristiania. FU, bind 6, XVI, bind 7, X, bind 8, IV, XVI, bind 9,
V, X, HIS («Parodier»), NBI, Ystad, s. 13.
(Ibsen av E. Peterssen)
(Ibsen av E. Werenskiold)
Iht Ibsen55-56 foreligger det i alt 11 medaljer, plaketter
og medaljonger med HIs portrett, hvorav her referert de (antatt) utført i HIs
levetid. De første (kjente) medaljeportretter er utført i 1895 av Herman Rudolf
Bruun (1854-1929, norsk gravør). Samme år arbeidet Ivar Throndsen (1853-1932,
nork myntgravør) på en komposisjon over HIs og Bjørnstjerne Bjørnsons (se vår
1850 Christiania) betydning for sitt land. Medaljen ble aldri utgitt og
foreligger kun som modell. De tre neste Ibsen-medaljene er også modellert av
Throndsen. Den første av dem er en 17. mai-medalje, utført i 1899. I 1899 laget
Throndsen også en medalje til Nationaltheatrets åpning. Den neste av Throndsens
Ibsen-medaljer er utført til feiringen av 17. mai i Skien i 1903. Den siste
samtidige norske medaljen er
modellert av Thor Evensen (1877-? norsk gravør) i 1905. I Universitetets
Myntkabinett i Oslo finnes to Ibsenplaketter, som har sett dagens lys utenfor
Norges grenser. Den ene er emittert (i ukjent år) av medaljørfirmaet Mayer
& Wilhelm i Stuttgart. I 1902 modellerte den østerriske medaljøren Franz
Kounitzky (1880-1928) en Ibsen-plakett, det samme gjorde hans landsmann og
kollega Leopold Duschek (1876-?) i ukjent år, men den finnes så vidt man vet
ikke i noen offentlig norsk samling. Det samme gjelder en støpt plakett som professor
Rudolf Mayer (1846-1916, østerriksk medaljør) sendte ut i to formater i 1904.
Ibsen55-56, s. 173-175 (med fotografier på foregående sider).
(Ibsen av C. Krohg)
Magdalene Thoresen (se 07.01.1856): «Livsluft».
Fortællinger. København, Gyldendal.
Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Om bok av
Dikken Zwilgmeyer, se 1896.
Michael Beer (1800-1833, tysk poet): «Il Paria». Oversatt
fra tysk av Giovanni Ripa. Vercelli. Med dedikasjon fra oversetteren.
Italiensken er rettet enkelte steder (av oversetter?). Boken i biblioteket er
oppskåret. Ludwig Fulda (se 14.04.1886): «Der Talisman». Skuespill. Stuttgart,
Cotta. Priset: 2.-. Boken i biblioteket er oppskåret til ca. side 88. Gerhart
Hauptmann (se 09.01.1887): «Anime Solitairie». Drama. Oversatt fra tysk av Nella
Fabretto. Trieste. Tilsendt fra forlaget. Stemplet «dall’Editore». Boken i
biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 8 og siste 3 sider. Fra samme
forfatter: «Die Weber». Berlin. Priset: 2,00. Boken i biblioteket er oppskåret.
Abel Hermant (1862-1950, fransk forfatter, dramatiker og essayist): «Nathalie
Madoré». Paris, Leipzig. Boken i biblioteket er oppskåret. Georg Hirschfeld
(1873-1942, tysk forfatter): «Dämon Kleist». Novellen. Berlin, Fischer. Adolf
Paul (se 10.02.1891): «Ein gefallener Prophet». Paris, Leipzig. Boken i
biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 35 sider. «Sclaven der Liebe».
Eine Dichtung in Prosa. Von einem Manne. Dresden, Leipzig, München. Boken i
biblioteket er oppskåret. Hermann Sudermann (se 11.02.1890): «Die Schmetterlingsschlacht».
Skuespill. Stuttgart, Cotta. Priset: 2.-. Boken i biblioteket er oppskåret.
Victor Barrucand (se 06.02.1891): «Le chariot de terre cutie» Med dedikasjon
fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par
sider. Charles Baudelaire (se 1893): «Reliquiæ». Oversatt av Riccardo Sonzogno.
Milano. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 17 og siste 12
sider. Gustave Geffroy (1855-1926, fransk journalist, kunstkritiker, historiker
og forfatter): «Herz und Geist». Oversatt fra fransk av M. Mann. Paris,
Leipzig, Albert Langen. Priset: x 3,50 I -kh (?). Boken i biblioteket er
uoppskåret bortsett fra første par sider. Paul Ginisty (se 1891): «La
remplaçante». Roman. Paris, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret.
Paul-Ernest Hervieu (1857-1915, fransk forfatter og dramatiker): «Im eigenen
Licht». Roman. Oversatt fra fransk av A.L. Paris, Leipzig. Boken i biblioteket
er uoppskåret. Béla Lázár (se 05.10.1889): «Myria Anya». Két elbeszélés.
Budapest. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par sider.
Félix Le Sergeant de Monnecove (1827-1902, fransk politiker): «Un réve». Paris.
Boken er nummerert og tilsendt. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget.
«Kvinden og Samfundet». Hefte 9. Heftet er oppskåret. «Nyt tidsskrift». Hefte
11 og 12. På heftene er det skrevet med blyant på forsiden: «Dr. Henrik Ibsen».
Oppskåret. «Nyt tidsskrift». Ny række. Red. av J.E. Sars, Chr Collin, Sigurd
Ibsen, Arne Løchen. Årg. 1-3. Kristiania (1892-1895). «Pan». Nr. 3. Heftet er
oppskåret. «Philatelie Record». Hefte 17. Heftet er oppskåret fra forlaget.
Axel Andersen (se 1893): «Skolen og 'kirken'». Kristiania. Boken i biblioteket
er uoppskåret. Eivind Astrup (1871-1895, norsk oppdagelsesreisende og
forfatter): «Blandt nordpolens naboer». Med ill. af. Th. Holmboe. Kristiania.
Hjalmar Sejersted Falk (1859-1928, norsk språkforsker): «Sprogets visne
blomster». Fortsættelse af «Vanskabninger i det norske sprog». Kristiania,
Cappelen. Med dedikasjon fra forfatteren. Harald Høffding (se vinter/vår 1882):
«Den nyere Filosofis Historie». En Fremstilling af Filosofiens Historie fra
Renaissancens Slutning til vore Dage. København, P.G. Philipsens Forlag (1894-1895). 2 bind.
Søren Kierkegaard (se 1847): «Udvalgte Skrifter. Enten - eller. Et Livs-Fragment». Udg.
af Victor Eremita. København, Reitzel (1894-1895). 2 bind. «Minneblade om prost Hans
Peter Schnitler Krag». Kristiania. Boken i biblioteket er oppskåret fra
forlaget. Hans Ross (se 13.06.1888): «Norsk Ordbog». Tillæg til «Norsk Ordbog»
af Ivar Aasen. Kristiania, Cammermeyer. «Bericht der Direction des
Schiller-Theaters über das Jahr 1894/95». Berlin. Boken i biblioteket er
oppskåret fra forlaget. Benjamin Kidd (1858-1916, britisk sosiolog): «Den
sociala utvecklingen». Övers. af D.H. Dumrath. Med en inledande afhandling: Den
hvita rasens framtid af Viktor Rydberg. Stockholm, Hugo Gäbers Forlag. Raphael
Löwenfeld (1854-1910, tysk forfatter og teaterkritiker): «Die Dichter-Abende
des Schiller-Theaters». Berlin. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget.
«Theatre de l’Oeuvre», Saison 1894-95. Pour les artistes amis. Boken i
biblioteket er oppskåret fra forlaget. Ibsen85-86, s.
11+21-22+24+36+38-41+44-45+47+5052+56-57+59-60+64+66+68+70+73+76+82-83+87-88.
«Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt/omtalt av Christen
Collin (se 29.04.1894) i Nyt
Tidsskrift (under tittel «Henrik Ibsen og troen paa
livet»), av Arnt Johan Schøning (1848-1931, norsk sogneprest og biskop), Yngvar
Brun (se 19.03.1893) i artikkelen «Nye bøger», og Johan Nicolaisen (i artikkelen «Lille Eyolfs pædagogik»,
sannsynligvis skrevet av gymnastikklæreren, 1847-1929, oversatte bla «Alle
fugler små de er» fra tysk til norsk), alle i For kirke og kultur, Kristiania,
av Kongstad Rasmussen (muligens Johan Kristian Rasmussen, 1867-1929, født
Kongstad, dansk tegner, trebilledskjærer og bokkunstner) i Nordisk Revy (nr 1), Stockholm, av Olaug Løken (se 12.12.1892) og Olga
Grønvold Hassel (sannsynligvis Olga Grønvold Hassel født 1849, død i 1940-årene,
norsk lærerinne og forkjemper for stemmerett for kvinner) i Nylænde (hhv nr 5
og nr 14), av Hjalmar Söderberg (se 1893) i artikkelen «Två människor : några
ord om Ibsens senaste drama» i «Ord och Bild» (som også i samme bind på svensk
trykte «Fortalen til Prozors Oversættelse»), Stockholm, av Johan Alfred Eklund
(se 1892) i Nordisk Tidskrift (Letterstedtske, nr 1), Stockholm, av Dr.
Granichstädten (sannsynligvis Emil, se 06.12.1891, oversatt for
Aftenposten, nr 136), av Thoralv Klavenæs (1866-1937, nå skrevet Klaveness, norsk
pressemann og forfatter) i artikkelen «Lille Eyolf. Et foredrag» i Samtiden, av
Irene Leopold (se 1893) i Finsk Tidskrift (nr 1), Helsingfors, av Paul Schlenther (se 10.01.1887) i både Neue Deutsche Rundschau
og Preussische Jahrbücher, av Paul Nathan (1857-1927, tysk avismann og politiker) i Die
Nation, av Hermann Bahr (se 1887) i Die Zeit, av Erich Schlaikjer (1867-1928,
tysk forfatter, lærer, skuespiller og teaterkritiker) i Die Neue Zeit (nr 1),
Stuttgart, av Jeannot Emil von Grotthuss (se 08.09.1889) i Baltische
Monatsschrift, Reval (Tallinn), av William Leonard Courtney (se januar 1891) i
Fortnightly Review (Vol. LXIII) og i Littell’s Living Age, Boston (Vol. 205).
HIS, HIS («Utgivelse»), Ibsen.nb.no, FU, bind 9, VIII, IX, X, HU12s190+192,
TALE, s. 39+111+113, Figueiredo, «Masken», s. 630, NBI.
L. Bernardi (ukjent) skriver om HI i kommentaren «La
littérature scandinave» i Paris, Maurice Maeterlinck (se 02.04.1894) skriver
bla om «Bygmester Solness» av 12.12.1892 i det danske tidsskriftet Taarnet
(muligens en oversettelse av artikkel referert 02.04.1894), Giulio M. Scalinger
(se 14.05.1892) utgir «Ibsen : Studio critico», Napoli, Fortunio, og skriver
bla om «Brand» av 16.03.1866, «Samfundets støtter» av 11.10.1877, «Et dukkehjem»
av 04.12.1879, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888,
«Hedda Gabler» av 16.12.1890 og «Bygmester Solness» av 12.12.1892, og Roman
Woerner (se 1887) utgir «Henrik Ibsens Jugenddramen», München, Beck, bla om
«Catilina» av 12.04.1850 og revidert mars 1875. Avhandlingen også utgitt samme
år i Nördlingen, Beck. FU, bind 3, VI, bind 6, IV, XIII, bind 7, III, IX, bind
8, III, IX, XV, bind 9, III, GiuDamD, s. 344, TALE, s. 100 (note 133), NBI, Faaland, s. 44.
Praktutgave (Large Paper Edition) av «Bygmester Solness»
(Master Builder) av 16.02.1893 utgitt i 60 nummererte eksemplarer i London,
Heinemann. William Archer (se 1878) skriver om HI i Theatrical World (for
1894), London, Walter Scott, bla med anmeldelse referert 13.06.1894. Richard
Boer (se 1893) skriver om HI (og anmelder «Lille Eyolf» av 11.12.1894) i
tidsskriftet De Gids (nr 1), Amsterdam. Adolf Stern (se 1872) skriver om HI i
«Studien zur Litteratur der Gegenwart», Dresden, V.W. Esche. Wilhelm
Schäfer-Dittmar (1868-1952, også kjent som Wilhelm Schäfer, tysk forfatter)
skriver om «Et dukkehjem» av 04.12.1879 i «Nora. Eine Lebensgeschichte»,
Leipzig (Kleine-Studien; Hft. 13). FU, bind 6, XII, Burchardt, s. 164 (note 4),
HU12s192, HIS, HISB15s755, NBI.
Diktene «Byggeplaner» (s. 99), «Ederfuglen» (s. 118),
«Lysræd» (s. 105), «Borte!» (s. 100),
«Mindets magt» (s. 110), «En fuglevise» (s. 100),
«Vuggevise» (s. 110) og «Troens grund»
(s. 117) i «Digte» av 03.05.1871 oversatt til tysk
(«Vuggevise» av W. von Bory iht FU) i Preussische Jahrbücher (sidetall i
parentes), bind 82. Bory ukjent. Om musikk skrevet av Johan August Söderman til
«Peer Gynt» av 14.11.1867, se 06.01.1870. FU, bind 4, VIII-XIII.
«En folkefiende» av 13.01.1883 oppført av Compagnia Ermete
Novelli i Italia (også oppført av dem i Spania 1896). Iht Meyer spiller
Gabrielle Réjane (se 20.04.1894) i rollen som «Nora» i «Et dukkehjem» av
21.12.1879 i New York (se 22. og 23.03.1895), og Minnie
Maddern Fiske (se 15.02.1894) i en turné-forest. av
skuespillet i USA (iht Koht allerede fra 1891), men iht Ibsen.nb.no spilte
sistnevnte denne rollen kun 15.02.1894 og 10.03.1896 i 1890-årene. Men se også
22., 23.03., 16.04. og 04.12.1895. FU, bind 7, VII, Meyer, s. 747, Koht (bind II), s. 225-226, IBS.
HI skriver iht SIB (datert «94-95») brev (tapt) til
italiensk presse/Ermete Zacconi (se 22.02.1892). Skriver dedikasjon til Thea (Dorothea) Sontum
(se 1892) «på Lille Tullas lam»: «Til lille Thea fra Henrik Ibsen.» (av SIB
datert til 1896). HISOT («Hilsener») har anført en hilsen («Deres venskabeligst
forbundne Henrik Ibsen.») innrammet sammen med fotografi til ukjent (til året
«18955?»). Videre har HISOT («Konvolutter») anført tom konvolutt til «Madame
Henr. Ibsen», HISOT («Signaturer») tre signaturer, en på forsiden av heftene av
Nyt Tidsskrift, en i Amalie Skrams (se 19.01.1880)
«Professor Hieronimus» (1895,
København, Gyldendal), og en i Emilie Zolas (se juni 1882)
«Germinal». Skrams bok fantes
(oppskåret fra forlaget) i HIs private
bibliotek/boksamling. Det gjorde også Zolas bok (oppskåret, oversatt til tysk
av Armin Schwarz, ukjent, Budapest, priset til 3,00). Ibsen85-86, s. 34+54.
Theodor Caspari (se 08.08.1880) skriver om grunndrag ved
William Shakespeares (se 1847) diktning i sammenligning med Ibsens seneste
verker i For Kirke og Kultur, Kristiania. Paul Lindau (se 02.06.1875) utgir
«Eine Yachtfahrt nach Norwegen», Breslau, Schlesische Buchdruckerei, som
omtaler samvær med HI i Kristiania. Hanna Butenschøn (se 1889) publiserer
(under psevdonymet Helene Dickmar) kapittelet «Henrik Ibsen: Bygmester Solness»
i «To literære studier», Kristiania,
Aschehoug. Jules Lemaître (se
08.06.1890) skriver om «Bygmester Solness» av 12.12.1892 i «Impressions de
théâtre», 8e série, Paris. Hugues Le Roux (se 07.06.1890) holder
foredrag om «Bygmester Solness» av
12.12.1892 i Alger (Algeria). HIS, FU, bind 9, III, V, NBI.
Flg artikler/annet publisert: Signaturen «P.H.» publiserer
artikkelen «Rottejomfruen» i ukjent medium, om «Lille Eyolf» av 11.12.1894 og
Johanne Luise Heibergs (se 04.06.1852) erindring (fra hennes biografi, bind II,
s. 179) om sitt møte med en «ekte» rottejomfru, J. Sadger (sannsynligvis Isidor
Sadger, se 1894) artikkelen «Ibsens Dramen : ästhetisch pathologische Studien»
i Beilage zur Allgemeinen Zeitung (nr 140), München, artikkelen «Henrik Ibsen»
publisert i Preussische Jahrbücher, Berlin, en oversettelse av Philip H.
Wicksteeds (se 1889) publikasjon (muligens «Four Lectures on Henrik Ibsen
dealing chiefly with his metrical works» referert 1892), Charles Baussan (1860-1955,
fransk litteraturkritiker) artikkelen «La femme dans l’oeuvre d’Ibsen» i La
Quinzaine (nr 9), Paris, Henry Bordeaux (se 1894) utgir «La vie et l'art : âmes
modernes», Paris, Perrin, bla med avsnittet «Henrik Ibsen». Bordeaux’ bok (Ms.
8° 2821: 2) fantes i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra
forfatteren. Ludomil German (1851-1920, polsk lærer, dramatiker,
litteraturkritiker og politiker) utgir «Henryk Ibsen : studyum», Lwow,
Gubrynowicz i Schmidt, Olaf Holms (se 1874) bok «Kristus eller Ibsen?» (se
1893) anmeldt av Aasta Hansteen (se 23.11.1872) i Tidssignaler, Kristiania,
også om andres karakteristikk av HIs forfatterskap. I samme tidsskrift
publiserer Hansteen også artikkelen «Profetier», bla om det tredje riket ifb
«Kejser og Galilæer» av 11.10.1873. Bibliografien «Henrik Johan Ibsen»
publisert i Bogvennen, Kristiania, kapittelet «Ibsenske kvinder» publisert i
Juleroser, København, med innleggene/tegningene «Fyrstinde Helena i 'Kejser og
Galilæer'» av Kristian Zahrtmann (se 02.12.1882), «Fru Ellida Wangel i 'Fruen
fra Havet'» av Hans Nikolaj Hansen (se 1884), «Hilde Wangel i 'Bygmester
Solness'» av Lauritz Tuxen (se vår 1879), «Fru Hedda Tesman i 'Hedda Gabler'»
av Christian Krohg (se 04.03.1887), og «Fru Nora Helmer i 'Et Dukkehjem'» av
Hans Heyerdahl (se 1894), signaturen «E am.» publiserer artikkelen «En fransk
kritiker om Ibsen i Finsk tidskrift (nr 2), Helsingfors, om Ernest Tissots (se
1892) bok «Le drame norvégien» fra 1893, Oscar Madsen (se 04.05.1888) og Alfred
Schmidt publiserer artikkelen (artikkelen er muligens samme som referert under
Alfred M.R. Schmidt innledningsvis for 1895) «Da Henrik Ibsen gæstede
Studentersamfundet» (se også 20.12.1894 og 03.10.1885) i Centauren:
Studenternes Kalender for Aaret 1895, København, James Brander Matthews
(1852-1929, amerikansk dramakritiker, essayist, forfatter og professor) utgir
«Books and play-books : essays on literature and the drama», London, Osgood,
McIlvaine & Co., bla om HI i kapittelet «On certain parallelism between the
ancient and modern drama», signaturen «K.B.» publiserer
artikkelen/oversettelsen «Ibsenkulten : ur Max Nordau's 'Entartung'» i Ny
Illustrerad Tidning, Stockholm, om Nordau se 1885, Alfred Egmont (eg. Alfred
Egmont Hake, 1849-1916, engelsk forfatter og filosof) artikkelen «Real Ibsen» i
«Regeneration : a reply to Max Nordau», London, Constable, en kommentar til
boken «Degeneration» (engelsk utgave av «Entartung», utgitt London samme år,
for originalen, se 1892) av Max Nordau (se 1885),William Winter (se 05.01.1894)
utgir «Shadows of the stage», Boston (og London og New York, Macmillan,
muligens allerede utgitt fra 1893), J. Knight, bla med kapittelet «The Ibsen
drama», Henry Fèvre (1864-1937, fransk forfatter) publiserer artikkelen «Le
théâtre étranger : et M. Strinberg [sic] à Paris» i Le Monde moderne, Paris, om
forest. av utenlandske forfattere på scenene i Paris, også om HI, om August
Strindberg, se sensommer 1877, Ernst von Gnad (se 21.04.1892) utgir
«Literarische Essays», Wien, Konegen, også om HI, Eyvind Boye (se 1893) utgir
«Digte», Kristiania, Cammermeyer, bla med diktet «Til Henrik Ibsen». Boyes bok
fantes i HIs private bibliotek/boksamling (2 eksemplarer, oppskåret fra
forlaget), med dedikasjon fra forfatteren i ett av eksemplarene. Blæksprutten,
København, publiserer det humoristiske diktet «Henrik Ibsens manuskript : mel.:
Skærsliber-visen» med karikaturtegninger, Julius Wahle (1861-1940,
østerriksk-tysk litteraturviter) utgir «Henrik Ibsen : Vortrag gehalten im
Volksbildungsverein zu Weimar am 25. Januar 1895» som «Separatausdrück aus der
Zeitung 'Deutschland'», Weimar. Wahles bok fantes (oppskåret) i HIs private
bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren. Frantz Jourdain (1847-1935,
fransk arkitekt, kunstkritiker og forfatter) publiserer artikkelen «Ibsen et
Tolstoi» i Les decores : ceux qui ne le sont pas, Paris, om Lev Tolstoj, se
27.11.1888. Zanonis (se 1894) «Ibsen and the Drama» av 1894 anmeldt i ukjent
medium, Magyar Szalon, Budapest, publiserer diktene «Elégetett hajó» (HIs dikt
Brændte skibe av 03.05.1871) og «Madárdal» (muligens HIs dikt En fuglevise av
14.03.1858), Henrik Hertz (se opphold København 1852) utgir «Breve fra og til
Henrik Hertz» (utgitt av sønnen Poul Valdemar Hertz, 1855-1936, dansk lege og
hygieniker), København, Gyldendal, bla med brevveksling mellom Bjørnstjerne
Bjørnson (se vår 1850 Christiania), Johan Peter Emilius Hartmann (se
27.02.1889) og Niels Wilhelm Gade (se 22.07.1889) om HIs kandidatur til det
Anckerske legat (legat stiftet av Carl Andreas Ancker, 1828-1857), Eugen Mogk
(1854-1939, tysk akademiker og professor, spesialist i gammelnordisk litteratur
og germansk mytologi) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen im Urtheile seiner
Zeit» i Blätter für literarische Unterhaltung, Olaus Dahl (1859-1898,
norsk-amerikansk lærer i skandinaviske språk ved Yale og University of Chicago)
utgir «Henrik Ibsen : syllabus of a lecture-study», Chicago, University of
Chicago, Dagbladet (nr
102), Kristiania, artikkelen «Maeterlinck og Ibsen», om
Maurice Materlinck, se 02.04.1894,
Harald Hansen (se 06.12.1882) skriver om HI på utenlandske
scener i Dagbladet (nr 63), Anna Branting (se 24.12.1890) artikkelen
«Teaterbrev fra Kristiania til Stockholmstidningen» i Socialdemokraten (nr 40),
Stockholm, om en (ukjent) Ibsen-oppføring, G. Slothouwer (ukjent) skriver om HI
og «Peer Gynt» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 14.11.1867) i L’Ermitage
(nr 6), Paris, i en artikkel oversatt fra hollandsk av Joseph Desgenets
(ukjent), Martine Rémusat (1860-1930, født Hansen, fransk forfatter og oversetter)
publiserer artikkelen «Le théâtre d’Ibsen : Peer Gynt» i Revue d’art
dramatique, Paris, stykket ble først satt opp i Frankrike 12.11.1896, Camille
Mauclair (se 03.04.1894) skriver om Madame Gabrielle Réjane (se 20.04.1894) som
«Nora» i «Et dukkehjem» (sannsynligvis om oppføring Paris referert 20.04.1894)
i Revue encyclopédique (Larousse), Paris, og anmelder også oppføringene av
«Lille Eyolf» Paris referert 08.05.1895 og «Brand» Paris referert 22.06.1895 i
samme tidsskrift, William Morton Payne (se januar 1891) publiserer artikkelen
«Little Eyolf» i Dial, Chicago, oppføring av «Samfundets støtter» Stockholm
referert 13.12.1877 anmeldt av Johan August Runström (se 07.02.1885) i Ny
Illustrerad Tidning (nr 4), Stockholm, han anmelder også en (ukjent) oppføring
av «Peer Gynt» i Stockholm i samme tidsskrift (nr 22), artikkel av Philipp
Wicksteed (se 1889) om «Brand» av 16.03.1866 og «Peer Gynt» av 14.11.1867
oversatt til tysk i Preuszische Jahrbücher, Berlin, Elizabeth Beall Ginty (1863?-1949, amerikansk forfatterinne) utgir «The
Doll's house (La maison de poupée) : a drama in three acts by Henrik Ibsen»,
New York, F. Rullman, en gjenfortelling av «Et dukkehjem» av 04.12.1879
omdiktet i novelleform med parallell engelsk og fransk tekst, den amerikanske utgaven
av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt i The Overland monthly and Out West
magazine, San Francisco, «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt av signaturen «A.B.» i Kvinden og samfundet (nr 5), København, Jenő
Ivánfi (se 1889) publiserer artikkelen «A fizikum romantikája» i Fővárosi
Lapok, Budapest, om «Gengangere» (ukjent om oppføring eller utgivelsen av
13.12.1881), og artikkelen «Ibsen betegei» (Ibsens pasienter) i samme
tidsskrift, et gjensvar på artikkelen «Ibsen Henrik két betegéről» (To av
Henrik Ibsens pasienter) av Szaniszló Timár (se 1890), om «Doktor Rank» i «Et
dukkehjem» av 04.12.1879 og «Osvald Alving» i «Gengangere» av 13.12.1881, Béla
Lázár (se 05.10.1889) artikkelen «A kis Eyolf», også i Fővárosi Lapok, Gustaf
af Geijerstam (se 20.09.1883) utgir «Henrik Ibsens Per Gynt», Karlstad,
Kringsjaa, Kristiania, publiserer artikkelen «Lille Eyolf» (ukjent om oppføring eller utgivelsen av 11.12.1894), J.
Nicolaysen (ukjent) skriver også om «Lille Eyolf» (ukjent om oppføring eller utgivelsen av
11.12.1894) i Aftenposten (nr 169), C.B. Wright (ukjent) publiserer artikkelen
«Two parallel studies in sociology : a comparison of certain features in a
drama by Shakespeare and one by Ibsen» i PMLA : Publications of the Modern
Language Association of America, New York, om «Corialanus» av William Shakespeare (se 1847) og «En folkefiende» av 28.11.1882,
José Echegaray y Eizaguirres (se 21.12.1886) «El hijo de don Juan : drama
original en tres actos y en prosa : inspirado por la lectura de la obra de
Ibsen titulada Gengangere» av 1892 oversatt til engelsk (The son of Don Juan : an original drama in 3 acts inspired by the reading
of Ibsen's work entitled 'Gengangere'), og utgitt av James Graham (ukjent), London,
T. Fisher Unwin, Paul Lindau (se 02.06.1875) publiserer/utgir artikkelen
«Henrik Ibsen» i ukjent medium, om sitt møte med HI i Kristiania (se
26.07.1894), Johannes Vedel (1841-1923, dansk smed og forfatter) publiserer artikkelen
«Om gamle og ny eventyr. I» i Højskolebladet, København, om «Lille Eyolf» av
11.12.1894, Niels Grøn (muligens Niels Laurids Jensen Grøn, 1867-1924,
dansk-amerikansk politisk agent og agitator) artikkelen «Ibsen and his ways :
conversations with this most eccentric writer» i The Anaconda standard,
Anaconda, Montana, Standard Publishing Co. NBI, Ibsen85-86, s. 15+77, Hanske,
Østvedt10, s. 233.
Januar. Morgenbladet melder (like etter nyttår iht HIS) at
«Prøverne paa 'Lille Eyolf' paa Christiania Theater drives med kraft». George
Warrington Steevens (1869-1900, britisk journalist og skribent) skriver om HI
og bla «Lille Eyolf» av 11.12.1894 i New Review (senere gjengitt sammen med
omtale av Ola Hansson i Revue de Revues, deretter oversatt og trykt i
«Kringsjaa», bind 5, iht FU, og TALE som skriver at samme bind av Kringsjaa
bringer også omtale skrevet av Hans Tambs Lyche - titulert «Fra teatret», men i
realiteten bokomtale), London. Om Lyche og Hansson, se 1893. Burchardt, s. 151
(note 5), s. 152 (note 5), s. 163 (note 5). HIS («Oppførelser»), FU, bind 9,
IX, TALE, s. 35 (note 37) +111, NBI.
Primo januar. Skriver iht SIB brev (ukjent eier) til
teaterdirektør August Rasmussen (se 26.02.1876), iht Nasjonalbiblioteket
(«Hanske», Ms.8° 1554: 1) et utkast til oppførelse i Sverige av «Lille Eyolf»
av 11.12.1894. Noen oppføring av Rasmussen er ikke kjent.
01.01 (ti) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført
av Volks-Theater på Theater der Central-Halle, Hamburg. Anna Roesgen (ukjent)
spilte i rollen som «Helene Alving», Willy Lang (ukjent) som «Osvald Alving». Regi ved Willy Peters
(ukjent). Oppførelsen omtalt i Hamburger Echo samme dag. «Lille Eyolf» (Le petit Eyolf) av
11.12.1894, oversatt av Moritz Prozor (se 21.04.1887, del 2 av 3, én akt per del),
publisert i tidsskriftet La nouvelle revue, se også 15.12.1894 og 15.01.1895.
HI bokfører 2413 kroner som «tantiemer»/honorar fra K.K. Hof-Burgtheater, Wien,
og 359 kroner som honorar for oppføring av «Lille Eyolf» 21.01.1895
Helsingfors. Ibsen.nb.no, HISB15s111+310+758, IBS.
02.01 (on) Skriver kort brev til Ingeborg Bjørnson (Bjørn
Bjørnsons hustru, se Aas
01.03.1885): «Dr: Henrik Ibsen takker forbindtligst for
kortet og fremsender ønsket om et glædeligt nyttår.» «Lille Eyolf» av
11.12.1894 anmeldt av Georg Nordensvan (se 27.09.1883) under signaturen «G-g.
N.» i Aftonbladet (nr 1). Se 22.12.1894 for oppføring av «Hedda Gabler» Ĺódz.
HISB15s311, TALE, s. 113.
03.01 (to) Skriver kort brev til Lina (Karoline) Paus
(1813-1902, eg. Johanne Caroline, datter av HIs farmor Johanne Cathrine
Plesner, som var først gift med Henrich P. Ibsen, se
10.06.1828 for begge, deretter gift 27.11.1798 med Ole
Corneliussen Paus, 1766-1855, norsk skipper og «Godsbesidder», bror av HIs
mormor Hedevig Christine Paus, se 10.06.1828, Paus og Plesner var foreldre til
HIs fars 8 halvsøsken): «Jeg takker tante hjerteligst for kortet og fremsender
mine bedste hilsener og nytårsønsker.» Oppføring av «Gengangere» Hamburg
referert 01.01.1895 omtalt i Hamburger Echo. Oppføring av «Samfundets støtter»
Kristiania referert 07.03.1879 anmeldt av Herman Bang (se sommer 1877) i
Verdens Gang. Se 15.12.1894 for oppføring av «Et dukkehjem» Wien, som omtalt i
Neue Freie Presse denne dag. Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets
støtter» Kristiania. Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Mennesket», s. 356, NBI,
Mosfjeld, s. 12, IBS, Haave, s. 29-31, Plesner, s. 67.
04.01 (fr) L. Vanny (ukjent) publiserer artikkelen
«Notes dramatique : de M. Pailleron à Henrik Ibsen» i L’Idée libre, Paris.
Édouard Jules Henri Pailleron, 1834-1899, fransk dikter og dramatiker. Se
16.11.1894 for oppføring av «Et dukkehjem» Dortmund. NBI. 05.01 (lø) Skriver
brev til Suzannah, bla litt om familen Falsens (Suzannahs halvsøster
Dorothea, se Thoresen 07.01.1856 og hennes mann Conrad
Falsen, se sommer 1872) datter Magdalena (se 13.12.1892): «Magdalena Falsen
mødte jeg før jul på gaden. Hun sagde da at hun
vilde komme på visit til mig; men jeg svarede at jeg for tiden var så optagen
af forretninger at jeg ikke kunde modtage nogen.» Også om kommende oppføring av
«Lille Eyolf»: «I Berlin bombarderer man mig med anmodninger om at komme derned
til premièren den 10de; men det er selvfølgelig en umulighed for mig. Hersteds
er opførelsen foreløpig ansat til den 15de, men om det bliver færdigt så
tidligt véd jeg ikke endnu.» Stykket fikk urpremiere i Berlin 12.01.1895, og i
Kristiania 15.01.1895. Skriver iht SIB brev (tapt) til Magdalena Falsen (se
13.12.1892) før denne dato.
06.01 (sø) Skriver brev til August Arppe (se 20.03.1880)
ifb oppføring av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 på Svenska Teatern i Helsingfors,
Finland. Stykket fikk premiere der 21.01.1895. Se 18.10.1869 for oppføring «De
unges Forbund» Kristiania, og 24.11.1892 for oppføring av «Samfundets støtter»
Chieti, Italia.
07.01 (ma) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på
Stadttheater Reichenberg i
Liberec, Tsjekkia. Også oppført 11.01.1895. C. Beck
(ukjent, muligens Cäsar Beck, se
02.02.1893), som også hadde regien, gjestespilte i rollen
som «Torvald Helmer», Hermine Kleiber (ukjent) som «Nora». «Kjærlighedens
Komedie» (Kärlekens Komedi) av 24.11.1873 oppført (på svensk) av August
Lindbergs sällskap på Åbo Svenska Teater, Turku (Åbo), Finland. Også oppført
09.01.1895. Augusta Lindberg (se 18.02.1885) spilte i rollen som
«Svanhild», Gustaf Emil Asplind (født 1869, svensk
skuespiller) som «Falk», August
Lindberg (se 16.10.1878), som også hadde regien, som
«Guldstad». Oppføring av «De unges Forbund» Kristiania referert
18.10.1869 anmeldt av Kristofer Randers (se 22.02.1880) i Aftenposten. Se
18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania. Ibsen.nb.no, NBI,
IBS.
08.01 (ti) Skriver brev til Georg Nordensvan (se
27.09.1883), en takk for hans anmeldelse av «Lille Eyolf» av 11.12.1894 i Aftonbladet (se 02.01.1895).
Skriver også kort, økonomirelatert brev til Nils Lund (se 14.02.1875). Om
«Lille Eyolf» meldes det i København: «Endnu er Kjøbenhavns kgl. Theater ikke
paa det Rene med 'Lille Eyolfs' Rollebesætning. Kun er det afgjort, at Fru
Hennings skal spille Asta». HIS («Oppførelser»).
09.01 (on) Oppføring av «De unges Forbund» Kristiania
referert 18.10.1869 anmeldt av
Fernanda Nissen (se 22.12.1894) i Social-Demokraten (nr 7),
Kristiania. «Lille Eyolf» av
11.12.1894 omtalt i Aftenposten (nr 16), med referanse til
(ukjent) anmeldelse i Neue Freie Presse, Wien. Se 15.12.1894 for oppførelser av
«Et dukkehjem» Wien (som omtalt i Neue Freie Presse denne dag), 07.01.1895 for
oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Turku, og 18.10.1869 for oppføring av «De
unges Forbund» Christiania. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
10.01 (to) Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets
støtter» Kristiania.
11.01 (fr) Erik Werenskiold (se høst 1875) skal ha tegnet
sine første skisser (til malerier) av HI denne dagen (se også innledningsvis
1895 og mars-april 1895). Se 07.01.1895 for oppføring av «Et dukkehjem»
Liberec, Tsjekkia. Edvardsen, s. 260
(note 1).
«Lille Eyolf» - Urpremiere
12.01 (lø) Urpremiere på «Lille Eyolf» (Klein Eyolf) av 11.12.1894 på Deutsches Theater, Berlin. Første av 6 forest., de andre på ukjent dato. Emanuel Reicher (se 09.01.1887) spilte i rollen som «Alfred Allmers», Agnes Sorma (se mars 1892) som «Rita Allmers», Hans Pauli (ukjent) som «Eyolf», Martha Hachmann-Zipser (se Zipser 06.03.1889) som «Asta Allmers», Rudolf Rittner (se 02.06.1892) som «Ingeniør Borghejm», Auguste Wilbrandt-Baudius (1843-1937, tysk-østerriksk skuespillerinne) som «Rottejomfruen». Regi/instruksjon ved Cord Hachmann (se 19.10.1890) og (i praksis) Otto Brahm (se 02.02.1884), sistnevnte var nylig blitt teaterets direktør. Premieren var en betydelig mediebegivenhet ikke bare i Berlin, men for alle lesere av aviser med korrespondenter i den tyske hovedstaden. Kritikere og reportere fra Vossische Zeitung og Staatsbürgerzeitung var der, Hans Krämer (ukjent) fra Allgemeine Zeitung, Karl Frenzel (se 25.03.1876) fra National-Zeitung, Oscar Bie (1864-1938, tysk musikk- og kunsthistoriker samt publisist) fra Neue Deutsche Rundschau og Adolf Rosenborg (ukjent) fra Post (med anmeldelser på ukjente datoer, flere senere referert/oversatt i norske aviser). Edvard Brandes (se 01.12.1874) telegraferte sin omtale som Politikens korrespondent klokken 23.30 premierekvelden. Fra Norsk Telegrambureau innløp en omtale til norske avisredaksjoner klokken 23.58. Samme dag (klokken 0900) startet forhåndssalget til doble priser av billetter til premieren på Christiania Theater (15.01.1895), billetsalget også omtalt i Aftenposten (nr 22) denne dag. For første parkett og første losjerad, som var teaterets dyreste plasser, kostet det 5 kroner pr billett. På de billigste plassene, som var tredje losjerads bakerste rekker, utgjorde doble priser 80 øre. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelser»), FU, bind 9, XI, HISB15s760, Meyer, s. 737, Figueiredo, «Masken», s. 449, NBI, Ferguson, s. 405, BKS, s. 240, IBS.
13.01 (sø) Skriver brev til Suzannah (som da var
kommet frem til Meran, Italia), bla om «Lille Eyolf» på Christiania Theater
(premiere 15.01.1895): «Kan kun skrive ganske kort da jeg er aldeles optagen af
teaterprøver. I overmorgen skal stykket gå. Det tegner meget godt; alle
rollehavende anstrænger sig til det yderste.» Oppføring av «Lille Eyolf» Berlin
referert 12.01.1895 anmeldt av Isidor Landau (se 09.01.1887) i Berliner
Börsen-Courier, og av Otto Neumann-Hofer (se 08.12.1888) i Berliner Tageblatt
(del 1 av 2). Ove Rode (se 03.10.1885) skriver (del 1 av 3) om «Lille Eyolf»
(usikkert om oppføring eller boken) i Politiken. New York Times omtaler
utgivelse av «Lille Eyolf» i USA (se desember 1894). Se 18.10.1869 for
oppføring av «De unges Forbund» Christiania. HIS, HISB15s288, Ibsen.nb.no, NBI.
14.01 (ma) «Lille Eyolf» av 11.12.1894 anmeldt/omtalt av Bernt Lie
(sannsynligvis Bernt Bessesen Lie, 1868-1916, norsk forfatter) i Landsbladet,
Kristiania. Oppføring av «Lille Eyolf» Berlin referert 12.01.1895 anmeldt av Otto
Neumann-Hofer (se 08.12.1888) i Berliner Tageblatt (del 2 av 2), av Paul Schlenther (se 10.01.1887)
i Vossische Zeitung (nr 22), og Kristofer Randers (se 22.02.1880) skriver
supplerende bemerkninger (se 13.12.1894 for anmeldelse) om bokutgaven av
11.12.1894 i Aftenposten (nr 25), som også bringer telegrammer om oppsetningen
av stykket i Berlin 12.01.1895. Om formiddagen var det generalprøve på «Lille
Eyolf» av 15.01.1895 i Kristiania, og HI overvar første akt. Nordahl Rolfsen
(se vår 1877) holder foredrag om stykket i Kristiania «og senere i andre norske Byer». Ove Rode (se 03.10.1885 og sist 13.01.1895) skriver
(del 2 av 3) om «Lille Eyolf» (usikkert om oppføring eller boken) i Politiken,
det samme gjør Berlingske Aftenavis. Hjalmar Christensen (se 29.04.1894) publiserer artikkelen
«'Samfundets Støtter' og Herman Bang» i Verdens Gang (nr 11), et svar på Bangs (se sommer
1877) anmeldelse referert 03.01.1895. Se 21.03.1894 for oppføring av «En folkefiende»
Milano. HIS, HIS («Oppførelser»), Ibsen.nb.no, FU, bind 9, VIII, X, TALE, s.
111, Figueiredo, «Masken», s. 450+630, NBI.
For innledning trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 19.07.2019)
For innledning trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 19.07.2019)
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar