Ibsenkalender - 1898 - Kristiania (del 1)

1898 - del 1

Axel Garde (1876-1958, dansk forfatter og redaktør) og Carl Gottlob Friedrich Küchler (1869-1945, tysk Nordisk-forsker og reiselivsforfatter) utgir «Der Grundgedanke in Ibsens 

Dichtung» (Leipzig, Walther Fiedler) under Gardes studieopphold i Leipzig, bla om «Brand» av 16.03.1866, «Peer Gynt» av 14.11.1867, «Gengangere» av 13.12.1881, «En folkefiende» av 28.11.1882, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888, «Hedda Gabler» av 16.12.1890, og «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896. Gardes bok fantes (oppskåret) i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren og oversetteren (Küchler). FU, bind 3, V, X, bind 6, XXIV, bind 7, IV, IX, bind 8, III, IX, XIV, bind 9, XIII, Dansk Biografisk Leksikon, NBI, Ibsen85-86, s. 64. 

(Ibsen av Munch, 1898)

Edvard Munch (se desember 1894) maler det mest kjente maleriet av HI på Grand Hotel. I bildet lyser HIs hode mot et mørkt forheng, mens vinduet til høyre viser Karl Johan fylt av liv og mennesker; det er dikteren som dveler i mørket med sine store tanker bak en fremhevet panne, adskilt fra de små menneskenes verden der ute. Gjennom årene laget Munch hundrevis av bilder til «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 (revidert 10.11.1870), «Peer Gynt» av 14.11.1867, «Gengangere» av 13.12.1881, «Hedda Gabler» av 16.12.1890, «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 og «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 - mange av dem plakater og sceneskisser til teateroppsetninger i Frankrike og Tyskland. I tillegg kommer et antall bilder med ibsenske temaer, uavhengig av oppdrag. Ofte brukte han seg selv som modell. En av Munchs tegninger viser bla HI sammen med Jappe Jacob Nilssen (se 1895) på Grand Cafe. Figueiredo, «Masken», s. 638-639, Wikipedia (om Nilssen), Stenersen, s. 166. 

(Ibsen av Nyblin, nr 1056)

Det finnes 11 fotografier (iht Nasjonalbiblioteket, «Ibsenportretter sortert etter årstall», nr 1053+1054(1) +1054(2) + 1055(1) +1055(2) +1056+1057+1024(1) +1024(2) +1025+1059) av HI fra 1898, de ti første tatt av Daniel Georg Nyblin (se 1864), nr 1059 et tresnitt av Felix Edouard Vallotton (1865-1925, sveitsisk-fransk maler og grafiker). Om fotografi av Ibsenstatuen, se 23.01.1899. Nasjonalbiblioteket anfører (under «Ibsenrelaterte bilder sortert etter årstall») også et fotografi (ibq2a1007) tatt av Nyblin i 1898, som viser HI sittende ved sitt skrivebord i leiligheten i Arbiens gate. I tillegg viser Ibsen.nb.no (under Photos of Ibsen) et fotografi tatt av firmaet Ludwig Szacinski (1844-1894, dødsdømt polsk flyktning som ble hoffotograf i Kristiania. Fotografiet er sannsynligvis tatt av hans enke Hulda, 1846-1922, som fortsatte firmaet etter hans død), i 1898, samt ett brukt i den danske utgaven av Folkeutgaven. NB, HISB15s429 (som anfører at Nyblin skal ha fotografert HI i januar 1898), Edvardsen, s. 298, Peter Larsen, s. 68-72+141 (hvor Nyblins fotografi av HI sittende ved sitt skrivebord er anført til «omkring 1900») +142. 

(Ibsen av Nyblin, nr 1024, 2)

I serien Fövarosi színházak müsora utgir Lampel, Budapest «Gengangere» av 13.12.1881 på ungarsk: «Kisértetek :színmü 4 felvonásbaan» (nr 12, fordította Rudnyánszky Gyula, overs. av Gyula Rudnyánszky, 1858-1913, ungarsk poet og journalist), «Fruen fra havet» av 28.11.1888: «A tenger asszonya» (oversatt av Sándor Forbáth, ukjent), «John Gabriel 

Borkman» av 15.12.1896: «John Gabriel Borkman : szinmü 4 felvonásban» (nr 15, fordította Jászai Mari, overs. av Mari Jászai,1850-1926, ungarsk skuespillerinne og oversetter), «Samfundets støtter» av 11.10.1877: «A társadalom támaszai (oversatt fra norsk av Béla Lázár, se 05.10.1889), og «En folkefiende» av 28.11.1882 (av HIS estimert oversatt 1899): 

«A népgyülölö : szinmü 5 felvonásban» (Fordította Vikár Béla, overs. av Béla Vikár, se 19.04.1891 - Magyar könyvtár, nr 41), og på engelsk: «An enemy of the people : play in five acts» (Translated by Eleanor Marx-Aveling, se 25.03.1885), London, Walter Scott. «Vildanden» av 11.11.1884 utgitt på ungarsk: «A vadkacsa» (Forditotta Gerő Attila, overs. 

ved Attila Gerő, 1870-1916, ungarsk forfatter, journalist og oversetter), Budapest, Vass (Fövárosi szinházak müsora nr 41), NBI anfører oversatt av Lajos Mikes (1872-1930, ungarsk journalist, redaktør og oversetter). «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på tsjekkisk (i HISB14s853 anført som utgitt 1889, men i HISB15s769 datert til 1898): «Rosmersholm : činohra o čtyrech dějstvích» (Přeložil Karel Kučera, overs. ved Karel Kučera, se 1883), Praha, F. Šimáček (Dramatická díla Henrika Ibsena), og på polsk: «Rosmersholm : dramat w 4 aktach» (Przelozyl K.R., overs. ved K.R.), W Zloczowie, Wilhelma Zukerlanda. Oversettelse ved Konrad Rakowski (1875-1916, polsk teaterkritiker). HIS, FU, bind 8, I, HISB15s768-769, NBI. 

Utvalgte skuespill: «Wybór dramatów» (Przeloźyla i wstępem opatrzyla Walerya Marrené, overs. og innledning ved Waleria Marrené, 1832-1903, født Mallet de Grand-Malletski, polsk forfatterinne, journalist, feminist og litteraturkritiker) utgitt i Warszawa, S. Lewentala (Biblioteka najcelniejszych utworów literatury europejskiéj): «Samfundets støtter» (Podpory spoleczeństwa) av 11.10.1877, «Et dukkehjem» (Nora, czyli Domowe ognisko lalki) av 04.12.1879, «Gengangere» (Upiory) av 13.12.1881, «En folkefiende» (Wróg ludu) av 

28.11.1882, «Vildanden» (Dzika kaczka) av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886, 

«Fruen fra havet» (Kobieta morska) av 28.11.1888, «Hedda Gabler» av 16.12.1890, 

«Bygmester Solness» (Budowniczy Solness) av 12.12.1892, «Lille Eyolf» (Maly Eyolf) av 11.12.1894 og «John Gabriel Borkman» (Jan Gabriel Borkman) av 15.12.1896 på polsk. HIS, HISB15s768, HIS («Oversettelser»), NBI. 

«Bygmester Solness» av 12.12.1892 utgitt på italiensk: «Il costruttore Solness : dramma in tre atti» (Traduzione del prof. Paolo Rindler ed Enrico Polese Santarnecci, italiensk overs. ved Paolo Rindler, se 21.02.1891, og Enrico Polese Santarnecchi, se 14.05.1887), Milano, Fratelli Treves (Teatro straniero, nr 76). HIS, FU, bind 9, II, NBI. 

«Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 utgitt på tsjekkisk: «Nápadníci trůnu : historická cinohra o 5 jednáních / od Henrika Ibsena ; prelozil Jaroslav Vrchlický», Praha, J. Otto. Oversettelse ved Jaroslav Vrchlický (se 1885). «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 utgitt i Bulgaria: «Džon Gabriel’ Borkman : drama» (Prěvel ot němski K. Kruštev, overs. fra tysk av K. Kruštev, ukjent), Plovdiv, Iv. G. Ignatov, og på tysk: «John Gabriel Borkman : Schauspiel in vier Aufzügen» (oversatt av Sigurd Ibsen), Berlin, S. Fischer. HIS, FU, bind 9, XII, HISB15s768, NBI. 

«Henrik Ibsen's Gesammelte Werke» (bind 3) utgitt i Leipzig, Reclam. Bla inneholdende «Die Komödie der Liebe» oversatt av Phillipp Schweitzer (i 1893 iht HIS), se 1885, «Fruen fra havet» av 28.11.1888 (Die Frau vom Meer av mai 1889) og «Hedda Gabler» av 16.12.1890 (begge oversatt av Marie von Borch, se januar 1884). Adolf Stern (se 1872) skriver om HI i «Studien zur Litteratur der Gegenwart», Dresden, Leipzig. HIS, FU, bind 8, VIII, XIV, NBI. 

Flg artikler/annet publisert: Henrik Arnold Thaulow Dedichen (se 23.12.1886) og Håkon Løken (1859-1923, norsk journalist, jurist og forfatter) publiserer den satiriske lokalpolitiske kommentaren «En folkefiende : Særaftryk af 'Dagsposten'», Trondheim. Victor Basch (1863-1944, fransk filosof og politiker) publiserer artikkelen «Ibsen et George Sand» i Cosmopolis (nr 26), London (utdrag senere oversatt og publisert i Kringsjaa, nr 2 eller 3), Walter Jerrold Copeland (1865-1929, engelsk forfatter, biograf og avisredaktør) artikkelen «Henrik Ibsen» i Prophets of the century/ ed. by A. Rickett, London, Ward, Lock. Jakob Minor (se 11.04.1891) publiserer artikkelen «Ibsen und die moderne Schauspielkunst» i Die Zeit, Wien, Richard Moritz Meyer (1860-1914, tysk germaniker) artikkelen «Henrik Ibsen» i Westermanns Monatshefte, Braunscweig, Ph. Arnstein (ukjent) artikkelen «Ibsens Frauengestalten» i Die Frau, Berlin, Leopoldo Bizio (ukjent leveår, italiensk forfatter og oversetter) utgir «Ricordi di Svezia e di Norvegia», Milano, Baldini & Castoldi, bla med artikkelen «Il vecchio di Skien [Ibsen]». Bizios bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret bortsett fra første 13 sider. Carl Hermann Busse (1872-1918, tysk lyriker og litteraturkritiker) publiserer artikkelen «Der junge Ibsen» i Die Gegenwart, Berlin, Percy Hetherington Fitzgerald (1834-1925, anglo-irsk forfatter, kritiker, maler og billedhugger) artikkelen «Ibsen» i New Century Review, Moritz Heimann (1868-1925, tysk forfatter, kritiker og forlagsmann) artikkelen «Henrik Ibsen» i Neue deutsche Rundschau. Nutid : Helsingfors publiserer artikkelen «Ibsen-festarne i Köpenhamn», skrevet av signaturen «T.N.», Kristofer Janson (se vinter 1864) artikkelen «Henr. Ibsen og den religiøse frihed» i Saamanden, Minneapolis. Ellen Karolina Sofia Key (1849-1926, svensk forfatter, pedagog og kvinnesaksideolog) skriver om kvinnene i HIs dramaer i artiklene «Torpedo under arken» og «Ibsens individualism», begge i «Tankebilder : 1», Stockholm, Bonnier. Keys bøker (også bind II) fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Bind 1: Kvinnorna - Lifsbehof Individualitet. Stockholm, Bonnier. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 20 sider og side 194-213 som bla inneholder kapittelet «Ibsens individualism». Bind 2: Patriotism - Själens evolution. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 6 sider. Helena Knorr (ukjent) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen and the ethical drama of the nineteenth century» (om HIs skuespill til og med «Lille Eyolf» av 11.12.1894) i Poet-Lore, Philadelphia. Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1890) artikkelen «Le théâtre d’Ibsen en France» i Revue d’art dramatique, Paris. J. Malchow (ukjent) publiserer 3 artikler med overskrift «Der Beruf der Frau im Spiegel Ibsenscher Dichtung : 13» i Algemeine konservative Monatsschrift für das christliche Deutschland, Leipzig, Edgar Steiger (se 1889) artikkelen «Ibsen, der Darwinianer» i Das Magazin für Litteratur, Weimar, samt artikkelen «Henrik Ibsen und die dramatische Gesellschaftkritik», Berlin, Fontane. Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) publiserer diktet «Til Henrik Ibsen» (undertegnet Job Spillemand) i «Efterladte digte», Kristiania, Vincenzo Morelli (1860-1933, italiensk journalist, teaterkritiker og politiker) artikkelen «Ibsen» i Nuova antologia, Roma, Charles Recolin (1857-1905, fransk forfatter) artikkelen «Ibsen» i L’anarchie littéraire, Paris, L. Churchill (ukjent) artikkelen «Ibsen’s detractors» (oversettelse av artikkel av Xavier Roux, se 1897, i Revue d’art dramatique) i To-morrow, London, Johan August Runström (se 07.02.1885) artikkelen «Henrik Ibsen» i Ny Illustrerad Tidning, Stockholm. Édouard Schuré (se 19.03.1896) publiserer artikkelen «Le secret d’Ibsen» i Revue d’art Dramatique, Paris, André de Lorde (1869-1942, fransk dramatiker) artikkelen «Bibliographie [d’Ibsen]» i La revue d’Art dramatique, Paris, og Georg Brandes (se 25.04.1866) skriver også om HI i tidsskriftet. Gustaf Ruben Gustafsson (G:Son) Berg (1876-1948, svensk litteraturhistoriker og språkforsker) publiserer (under psevdonymet Lennart Hennings) diktet «Henrik Ibsen» i Varia : illustrerad månadsskrift, Stockholm. Nils Kjær (se 07.05.1894) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» (muligens samme som referert under festskrift til HI 20.03.1898) i Bøger og Billeder, Kristiania, Feilberg & Landmark, Johan Oskar Emil Linders (1873-1935, svensk journalist og forfatter) artikkelen «Henrik Ibsen som kvinnans skald : en studie» i Dagny (nr 7), Stockholm, Niels Møller (se 09.12.1888) artikkelen «Ibsen og Udlandet» i Tilskueren, København, Husmodernes Blad, København, publiserer artikkelen/biografien «Henrik Ibsen og hans Hustru Susanne, f. Daae-Thoresen», Jeannot Emil von Grotthuss (se 1889) artikkelen «Henrik Ibsen» i Probleme und Charakterköpfe : Studie zur Literatur unser Zeit, Stuttgart, Mario Borsa (se 1897) artikkelen «Det norske Drama i Italien» i Verdens Gang (nr 281), Kristiania, Zoltán Endrei (ukjent) diktet «A hegyhasadék» (Kløften) i Magyar Géniusz, Budapest, som også publiserer anonymt artikkelen «Ibsen», Emil Farkas (ukjent) publiserer diktet «A kőltő dala» (Poetens sang) i Ország-Világ, Budapest, artikkelen «A hetvenéves Ibsen» (Den syttiårige Ibsen) publisert i Új Idők, Ungarn, signaturen «Kádár» publiserer artikkelen «Ibsen» i Hét, Budapest, Béla Lázár (se 05.10.1889) publiserer artikkelen «Ibsen Henrikől» i Nemzet, Budapest, Attila Gerő (se 1898) artikkelen «Ibsen» i Magyar Ujság, Géza Feszl (ukjent) artikkelen «Külőnvélemény Nóráról» i Budapesti Napló, Budapest, om «Et dukkehjem» av 04.12.1879 (evt ukjent oppføring), Zoltán Szász (1877-1940, ungarsk forfatter og journalist) skriver om bla HI i artikkelen «A norvég Shakespeare», Hermann Türck (se 1897) publiserer artikkelen «Filosofija egoisma : Nietzsche, Ibsen i Stirner» i St. Petersburg, Tip D.V. Čičinadze, om Friedrich Nietzsche (se 16.12.1890), Max Stirner (1806-1856, eg. Johann Kaspar Schmidt, tysk unghegeliansk filosof) og HI, artikkelen «Gejne; Armjanskie poety; Ibsen» (Heine, armenske poeter, Ibsen) av Ju. A. Veselovskij, Stichotvornye perevody, Moskva, «Pis’ma o sovremennom iskusstve/A.V.» (brev av samtidskunst) utgitt i Moskva, V. Čičerin, bla om HI, Verdens Gang (nr 65) artikkel uten tittel, Peter Blumentahl Siegwart Petersen (muligens sønnen til skolemannen med samme navn, se 25.10.1859, født 1867, norsk bibliotekar) publiserer artikkelen «Henrik Ibsens norske stilebog fra 1848» i Ringeren (nr 12), derunder «Tre stile», de tre stilene/oppgavene HI skrev i 1848 (se 03.02.1848), Karl Jarn (ukjent) publiserer diktet «Draapa» til HI i Kringsjaa, Kristiania, Carl Martin Norman-Hansen (1867-1947, dansk forfatter og lege) diktet «Usigtbart Vejr : til Henrik Ibsen» i Illustreret Tidende (nr 25, 1897/98), København, John Paulsen (se 05.08.1876) artikkelen «Reminiscences» (oversatt til engelsk av Annie Aubertine Woodward Moore, 1841-1929, amerikansk musiker og forfatter) i Northland Magazine, Adolphe Chenevière (se ultimo januar 1892) og H. Johansen (se ultimo januar 1892) publiserer/oversetter artikkelen «Les femmes  d’Ibsen» i Annales politique et littéraires, Paris, med utdrag fra «Vildanden» av 11.11.1884, «Et dukkehjem» av 04.12.1879 og «Fruen fra havet» av 28.11.1888, og med tegningen «La dame de la mer, d’apres Ethel-Isadore Brown» (Ethel Isadore Brown, 1871-? amerikansk malerinne), A. Haug (ukjent) skriver om bla «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888, «Hedda Gabler» av 16.12.1890, «Bygmester Solness» av 12.12.1892, og «Lille Eyolf» av 11.12.1894 i artikkelen «Nyrealismen» i Samtiden, Bergen, Carl Behrens (se 04.05.1888) skriver om bla HI og «Et dukkehjem» av 21.12.1879 i artikkelen «Betty Hennings» i Ord och Bild, Stockholm, Georg Polonsky (ukjent) skriver om bla HI og «Bygmester Solness» av 12.12.1892, «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873, «Fru Inger til Østråt» av 31.0523.08.1857 (revidert 10.05.1883), «Lille Eyolf» av 11.12.1894 og «Fruen fra havet» av 28.11.1888 i «Gewissen, Ehre und Verantwortung : Ibsen, Gleb Uspensky, Lej Tolstoi : Literarpsychologische Studien», München, Herman Lukaschik, Nordens Ungdom, Kristiania (nr 1) publiserer diktet «Til Henrik Ibsen : ('De unges Forbund', Kristiania) / 'Peder Paars'» («Peder Paars» var et komisk heltedikt utgitt i 1719-1720 av Ludvig Holberg, se 1847), Jens Braage Halvorsen (se 20.03.1888) artikkelen «Henrik Ibsen og Ole Schulerud» (om Schulerud, se sommer 1847) i Ringeren, Kristiania, Marie Herzfeld (1855-1940, østerriksk forfatterinne) skriver om bla HIs skuespill (mest om «Peer Gynt» av 14.11.1867 og «Et dukkehjem» av 04.12.1879) i «Die skandinavische Literatur und ihre Tendenzen : nebst anderen Essays», Berlin, Schuster & Loeffler, Johan Hertzberg (ukjent, muligens rektoren, 1872-1954) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen som tragiker» i Nordisk tidskrift för vetenskap, Stockholm (også publisert under tittel «Henrik Ibsen als Tragiker» i Bühne und Welt, nr 10, Berlin), bla om «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 (revidert 04.12.1873), «Gengangere» av 13.12.1881, «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 (revidert 10.11.1870), «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 (revidert 03.05.1867), «Samfundets støtter» av 11.10.1877, og «Vildanden» av 11.11.1884. Gottfrid Schybergson (se 1871) publiserer artikkelen «Ibsens 'Brand'» i Finsk tidskrift för vitterhet, vetenskap, konst och politik, Helsingfors, Gabriel Trarieux (se 23.06.1896) artikkelen «Un ennemi du peuple» i La Revue d’art dramatique, Paris, Ole Andreas Øverland (se 1884) artikkelen «Fra Henrik Ibsens ungdom» i Folkebladet (nr 5), Kristiania (Innhold: I : «Catilina» og kritiken ; II : Ibsen som maler ; III : Da «Gildet paa Solhaug» kom ; IV : «Hollænderne» eller «Westfalerne» ; V : Paa stipendiefærd som folklorist.), Henry Maximilian «Max» Beerbohm (1872-1956, engelsk essayist, parodiker og karikaturtegner) artikkelen «Dr. Brandes on Ibsen» i Saturday Review, London, Alcanter de Brahm (1868-1942, eg. Marcel Bernhardt, fransk poet) artikkelen «Critiques d’Ibsen» i Bibliothèque d’art de la critique, Paris, om bla «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 (revidert 03.05.1867), «Brand» av 16.03.1866, «Peer Gynt» av 14.11.1867, «Samfundets støtter» av 11.10.1877, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «En folkefiende» av 28.11.1882, «Bygmester Solness» av 12.12.1892, «Lille Eyolf» av 11.12.1894, «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896, George Bernard Shaw (se 25.03.1885) artikkelen «Peter the Great [and Doll’s House]» i Saturday Review, London, bla om en (ukjent) oppføring av «Et dukkehjem». Hans Merian (1857-1902, tysk essayist, musikkritiker, redaktør og oversetter) publiserer artikkelen «Leipziger Kunstleben» i Das Magazin für Litteratur, Weimar, en anmeldelse av oppføring av «John Gabriel Borkman» Leipzig referert 07.12.1898, Laura Kieler (se1869) artikkelen «Henrik Ibsen og kvinderne» i Damernes Blad, København, bla om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, V. Thompson (ukjent) en artikkel om bla «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 i The National Magazine, Boston, Camille Mauclair (se 1893) artikkelen «Rosmersholm» i Revue encyclopédique (Larousse), Paris, Sigurd Bødtker (se 26.01.1897) en artikkel/anmeldelse av oppføring (ukjent hvilken) av «Bygmester Solness» i Verdens Gang (nr 69). NBI, Ibsen85-86, s. 68+77, Ystad, s. 332+345+348+366, Faaland, s. 76 (note 148). 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania): «Paul Lange og Tora Parsberg». København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Edvard Brandes (se 01.12.1874): «Lykkens Blændværk», København, Gyldendal. Og av samme forfatter: «Smaa Skuespil». (Efter Selskab, Grev Johan, Daarernes Formynder, Hos Sigorit, Peter og Paul). København, Gyldendal. Begge bøkene i biblioteket er oppskåret. Theodor Caspari (se 08.08.1880): «Norsk Høifjeld». Stemninger og skildringer. Kristiania, P.T. Malling. Med dedikasjon fra forfatteren. Sophus Claussen (se 12.10.1885): «Arbejdersken». Skuespill. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Gabriel Finne (se 1892): «I Afgrunden». Fortælling. Kristiania, John Fredriksons Forlag. Priset: 2.- Boken i biblioteket er oppskåret. Karl Gjellerup (se 13.12.1881): «Fabler». København, Gyldendal. Boken i biblioteket er uoppskåret. Og av samme forfatter: «Gift og Modgift». Komedie. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Marie Augusta Frederikke Henckel (1844-1931, dansk forfatterinne og malerinne): «Lolotte». Roman. København. Boken i biblioteket er oppskåret. Elling Holst (se 13.06.1888): «Barneminder og andre smaastubber for barn». Kristiania, Cammermeyer. Med dedikasjon fra forfatteren. Nicolai Hustad (ukjent): «Opgjør». Skuespil. Minneapolis. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Mary Louise Karadja (1868-1943, født Smith, svensk prinsesse): «Fulingens kärlekssaga». Berättelse. Stockholm, Svanbeck Förlag. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første og siste par sider. Hans E. Kinck (se 18.08.1895): «Mellem togene». Skuespil. Kristiania. Boken i biblioteket er oppskåret. Thomas Krag (se 16.111.1894): «Die eherne Schlange». Oversatt av Eugen von Enzberg. Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par sider. Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf (1858-1940, svensk forfatterinne, Nobelprisen i litteratur 1909): «En Saga om en Saga». København, Kristiania. Boken i biblioteket er uoppskåret. Magnus Brostrup Landstad (18761956, norsk redaktør og forfatter): «Glimt : En samling digte. Kristiania, Feilberg & Landmarks Forlag. Med dedikasjon fra forfatteren: 

«Til Mesteren Henrik Ibsen. 

Med tak for hva du gjorde! og tak for hvad du var. Med tak for al den rige frugt din diktning bar. Med tak for hva du vilde! og tak for hvad du ga; Med tak for hva du tænkte og tak for hvad du sa! 

            M.B. Landstad.» 

Karl Larsen (se 13.10.1889): «Kresjan Vesterbro». København, Det Nordiske Forlag. Boken i biblioteket er oppskåret. Av samme forfatter: «Modet og den blanke Klinge». København, Det Nordiske Forlag. Boken i biblioteket er oppskåret. Ivar Mortensson-Egnund (se 03.03.1890): «Fridomsvegen». Kristiania, Feilberg & Landmark. Boken i biblioteket er uoppskåret. Anna Munch (se 1894): «Sorte Svaner». Skuespill. Kristiania, Det norske aktieforl. Priset: 2,50. Boken i biblioteket er oppskåret. Ludvig Mylius-Erichsen (1872-1907, dansk forfatter, polarforsker og eventyrer): «Tatere». Skuespill. København, Gyldendal. Priset: 2.-. Boken i biblioteket er oppskåret til side 40. Jens Petersen (1856-1902, dansk forfatter, journalist og sakfører) og Gustav Wied (se 17.06.1889): «Første Violin». Komedie. København, Gyldendal. Priset: 3,50. Boken i biblioteket er oppskåret. Johan Philip Hindenburg Rønnov (1865-? ukjent): «Menighedens Herre». Skuespill. Boken i biblioteket er oppskåret. Sophus Schandorph (se 06.01.1882): «Oplevelser II». København, Gyldendal. Priset: 5.-. Boken i biblioteket er oppskåret. Otto Sinding (se München 1875): «Bedstemor Jahr og hendes sønner». Skuespill. Kristiania, Cammermeyer. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Amalie Skram (se 19.01.1880): «Afkom». Roman. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. J. B. Engl (ukjent): «Hundert lustige Bilder und Witze». Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Baronesse Amalie Falke von Lilienstein (1868-1956, østerriksk forfatter og oversetter): «Erbsünde». Roman. Dresden, Leipzig. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 65 og siste 100 sider. Alfred Friedmann (se 1874): «Vorleben». Berlin, H. Steinitz. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Adalbert von Hanstein (se 1897): «Zwei Welten». Roman aus dem modernen Berlin. Berlin. Del 1 og 2 i samme bind. Med dedikasjon fra forfatteren. Georg Hirschfeld (se 1895): «Agnes Jordan». Schauspiel. Berlin, Fischer. Med dedikasjon fra forfatteren. Korfiz Holm (1872-1942, tysk forlegger og forfatter): «Schloss Uebermut». Novelle. Paris, Leipzig, München. Boken i biblioteket er uoppskåret. Fritz Mauthner (se 22.11.1880): «Der Wilde Jockey und anderes». Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret. Christian Morgenstern (se 1897): «Ich und die Welt». Gedichte. Berlin, Schuster & Loffler. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 15 og siste 6 sider. L. Rafael (se Hedwig Kiesekamp 1894): «Heinrich». Familiedrama. Leipzig. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Wilhelm Heinrich Riehl (1823-1897, tysk journalist, novellist og kulturhistoriker): «Kulturgeschichtliche Novellen». Stuttgart, Cotta. Wilhelm Schäfer-Dittmar (se 1895): «Faustine, der weihliche Fauste». Skuespill. Zürich. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Oscar Adolf Hermann Schmitz (1873-1931, tysk forfatter): «Orpheus». (Lieder des Fahrenden - De profundis - Katafalke - Roma). Berlin, H. Lazarus. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første og siste par sider. Arthur Schnitzler (se 11.04.1891): «Freiwild». Schauspiel. Berlin, Fischer. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Peter Stursberg (ukjent): «Im Unkraut». Roman. Leipzig. Jakob Wassermann (se 1897): «Die Schaffnerin». Novelle. Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret. Ernst von Wolzogen (se 02.07.1894): «Vom Peperl und andern Raritäten». München, Paris, Leipzig, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret. Henry Boyer (ukjent): «Monsieur le Président». Paris. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. James John Haldane Burgess (1862-1927, shetlandsk historiker, poet, forfatter, fiolinist, lingvist og sosialist): «Tang». A Shetland story. London, Johnson & Greig. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. José Echegaray (se 21.12.1886): «Mariana». Skuespil. København. Priset: 1,75. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 13 sider. Av samme forfatter (fra ukjent år og forlag): «Wahnsinn oder Heiligkeit». Med dedikasjon fra oversetteren (Carl Weine). Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Guy de Maupassant (se juni 1882): «Das Brillianthalsband» und andere Novellen. Paris, Leipzig, München. Boken i biblioteket er oppskåret. Av samme forfatter: «Schwarz - Braun - Blond». Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er oppskåret. Bets(e)y Holton Moody (1805-1896, amerikansk forfatter?): «Moody’s Moder». Oversatt av fru Nanna Storjohan. Kristiania. Med dedikasjon fra oversetteren til Suzannah Ibsen. Marcel Prévost (se 1897): «Nimba». Novelle. Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 40 sider. Av samme forfatter: «Der verschlossene Garten». Roman. Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er oppskåret. Saint-Just (psevdonym for Romain Rolland, se 23.07.1894): «Les Loups». Paris. Med dedikasjon fra forfatter Romain Rolland. Boken i biblioteket er uoppskåret. Gabriel Tharieux: «Joseph d’Arimatée». Drama. Paris. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Anton Tscjekhov (se 1897): «Starker Tobak» und andere Novellen. Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret. «Athenum», Internationell illustrerad Tidskrift. Hefte 2. Med dedikasjon fra tidsskriftredaksjonen. Heftet inneholder bilde av og hyllingsartikkel til HI (70 år). Tidsskriftet i biblioteket er oppskåret fra forlaget. «Kvinden og Samfundet». Hefte 11. Heftet er oppskåret. «Le Monde Moderne». Hefte nr 43. Heftet er oppskåret. «La Pais par le Droit». Hefte nr. 1 og 2. Hefte 1 uoppskåret, hefte 2 oppskåret. «Poet-Lore». Nr. 1. Heftet er uoppskåret. «Reclam’s Universum». Hefte 13 (1897-1898). Delvis oppskåret. «Wiener Rundschau». Hefte nr. 9 og 10. Begge heftene har artikler om HI. Heftene er uoppskåret. Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania): «Mine brev til Petersburgskija Vjedomosti m.m.» Kristiania, Norli. Georg Brandes (se 25.04.1866): «Henrik Ibsen». København, Gyldendal. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra siste 80 sider hvor artikkel 3 står 

(den fra 1898). Av samme forfatter: «Julius Lange». Breve fra hans Ungdom. København, Det Nordiske Forlag. Av samme forfatter: «Polen». Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret. «Göteborgs Kungl. Vetenskaps og Vitterhets-Samhälles Handlingar». Fjärde följden, nr. II, III og IV. Göteborg. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Artur Hazelius (se 1888): «Meddelanden från Nordiska Museet 1897». Stockholm. Med dedikasjon fra Hazelius. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Henrik Ibsen: «Festskrift» i Anledning af hans 70de Fødselsdag. Utg. af «Samtiden». Red. Gerhard Gran. Bergen. 3 eksemplarer, den første boken i biblioteket er uoppskåret, den andre med dedikasjon fra Gran, den tredje boken i biblioteket er oppskåret til side 85. Her ligger også bokmerket. Arne Løchen (se 1882): «J.S. Welhavens liv og skrifter». Bind 1. Kristiania, Aschehoug. Priset: 3,25. Boken i biblioteket er oppskåret. P. Nordmann (ukjent): «Från nödstider och ofredsår». 1695-1721. Helsingfors. Kristofer Randers (se 22.02.1880): «Søndmøre». Reisehandbog. 2. utg. Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren. Fr. Thaulow: «Beretning om en med stipendium foretagen reise» til den spansk-amerikanske krigs skueplads. (Krigen var i 1898, og boken er enten utgitt 1898 eller 1899). Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Karl Bleibtreu (se 1886): «Von Robespierre zu Buddha». Leipzig, W. Friedrich (utgitt 1898, evt 1899). John Henry Mackay (1864-1933, tysk forfatter): «Max Stirner. Sein Leben und sein Werk». Med dedikasjon fra forfatteren (med fødselsdagshilsen). Boken i biblioteket er oppskåret. Pearls: «A Review of the Work during 1897 under the Direction of Mrs. Bramwell Booth.» (The Salvation Army.) London. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Jules Ronjat (1864-1925, fransk lingvist): «Promenades en Norvège» Extrait de l’annuuaire du Club Alpin Français. Paris. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. «The Salvation Army of the Mansion House». London. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Hermann Türck (se 1897): «Der geniale Mensch». Berlin. Mary Augusta Humphry Ward (1851-1920, født Arnold, britisk forfatter): «Helbeck til Bannisdale». Av Fru Humphry Ward. Oversatt ved Kathrine Faye-Hansen. Kristiania. Ibsen85-86, s. 14-16+19-20+22-25+28-30+32-33+37+3941+43-46+48-49+52-58+61-62+65-67+70+72-74+77+83+85-86+88. 

William Archer (se 1878) publiserer anmeldelse av oppføring av bla «John Gabriel Borkman» London referert 03.05.1897, og om oppføring av «Vildanden» London referert 10.05.1897 i Theatrical World of 1897, London, Walter Scott. William Archer og Edmund Gosse (se 16.03.1872) tok tidlig i året iniativ til å samle inn en gave til HIs 70-årsdag fra engelske beundrere. En konfidensiell invitasjon, signert Archer, Gosse og opprinnelig også av Henry William Massingham (se 03.12.1894), ble sendt til en rekke personer. De ble invitert til å gi en guinea eller mer, enten til en av innbyderne eller til Hans Lien Brækstad (se 16.03.1872). Innsamlingen ble brått avsluttet etter at vel £ 50 (£53, 11 shilling) var kommet inn. Innbyderne forklarte at de hadde blitt nødt til å gjøre det for å være sikre på at gaven nådde frem i tide, og at responsen samtidig hadde vært så stor at de ville kjøpe noe de trodde HI ville sette pris på. De kjøpte en ciborium (loving-cup), en festpokal kopiert etter en som ble laget til Georg II Augustus (1683-1760, konge av Storbritannia og Irland, hertug av BraunschweigLüneburg, og tysk kurfyrste) i 1730, dessuten en original suppeøse av sølv og ibenholt fra 1725 og et beger fra samme perioden. Gjenstandene lå i et spesiallaget skrin av polert ek. På pokalen var inngravert: «To HENRIK IBSEN / ON HIS 70TH BIRTHDAY / FROM / A GROUP OF HIS ENGLISH FRIENDS / AND ADMIRERS / March 20, 1898». Gaven var ledsaget av et pergamentbrev signert Archer og Gosse, og en liste over de 40 bidragsyterne. Blant dem var Thomas Hardy (se 20.04.1891), Henry James (se 1885), George Bernard Shaw (se 25.03.1885), James Barrie (se 30.05.1891), den senere statsminister Herbert Henry Asquith (1852-1928, britisk politiker), Richard Garnett (1835-1906, engelsk skolemann, bibliotekar, biograf og poet), George Gilbert Aimé Murray (1866-1957, australskfødt britisk skolemann og intellektuell), Andrew Cecil Bradley (1851-1935, engelsk litteratturkritiker), dramatikeren Arthur Wing Pinero (se 1892), Sydney Soutgate Pawling (1862-1922, engelsk bibliotekar, forlegger og cricketspiller), William Heinemann (se 30.01.1891), Williams bror Charles Archer (se 27.12.1881), Elizabeth Robins (se 17.07.18989), Herbert Beerbohm Tree (se 03.03.1884),Thomas Fisher Unwin (se 03.11.1889) og William Martin Conway (18561937, engelsk kunstkritiker, politiker, kartograf og fjellklatrer). I Storbritannia kom det enkelte protester fra folk som ikke var blitt invitert til å bli med på gaven, og også en kritisk artikkel av George Bernard Shaw (se 26.03.1898). Archer beklaget overfor Jack Thomas Grein (se 20.02.1891) at han var blitt utelatt, men Archer og Gosse unnlot ellers å svare på kritikken. George Bernard Shaw (se 25.03.1885) setter opp «The Philanderer», som omhandler alle absurditeter rundt Ibsen-kontroversen i England. Burchardt, s. 148 (note 1), HISB15s437-438, NBI, Meyer, s. 768-769, Figueiredo, «Masken», s. 483, IbsDavis, s. 340 (note 2), Rem, s. 284. 

Jules Lemaîtres (se 08.06.1890) omtale/anmeldelse av «Peer Gynt» i Paris referert 

12.11.1896, og av «John Gabriel Borkman» av 01.02.1897 publisert i Impressions de Théâtre, bind 10, 1898. Jules Lemaître skriver også om «Vildanden» (ukjent hvilken oppføring) i Impressions de Théâtre. Jules Claretie (se 02.07.1897) skriver om møtet med HI i Kristiania (se 02.07.1897) i «Souvenirs de voyage : une entrevue avec Ibsen» i «Annales politiques et littéraires». HIS, Figueiredo, «Masken», s. 399+621, NBI. 

Arne Garborg (se 15.11.1873) skriver om HI, og bla «Brand» av 16.03.1866, «Peer Gynt» av 14.11.1867, og «De unges Forbund» av 30.09.1869 i artikkelen «Tuktemeister og byggmeister» i Syn og Segn. Sophus August Berthel Michaëlis (1865-1932, dansk forfatter og dikter) publiserer diktet «Henrik Ibsen : 20 Marts 1898» i Illustreret Tidende (1897/98, nr 25), og i Sirener, København. Kristofer Janson (se vinter 1864) skriver om «Henr. Ibsen og den religiøse Frihed» i Saamanden, Minneapolis. Den finske oversettelsen (se medio november 1896) av «Brand» av 16.03.1866 anmeldt av signaturen «O.G.» i Finsk tidskrift för vitterhet, vetenskap, konst och politik. Gustaf af Geijerstam (se 20.09.1883) publiserer «Två minnen af Henrik Ibsen» i «Ord och Bild». Lev Tolstoj (se 27.11.1888) skriver om HIs skuespill (bla «Bygmester Solness» av 12.12.1892 og «Lille Eyolf» av 11.12.1894) i essayet «Hva er kunst?». Meyer, s. 254 (note 1), s. 589 (note 2) +606+829, HIS, NBI, Nag, s. 100-101, Garborg (nr 2), s. 178-184+248+255. 

Iht Nasjonalbiblioteket, «Ibsenkarikaturer sortert etter årstall» finnes det seks karikaturer, benevnet «extra10» (tekst: «Vikingen’s Nytaarsaften. Vikingen takker sine gode Venner for det gamle Aar»), «extra 14» (tekst: «Vikingen’s Forslag til Plafondmaleriet i det nye Theater»), «extra 3» (tekst: «Danmark annekterer. Sørensen: 'Vær saa artig, Hr. Henrik! Jeg har ogsaa reserveret Dem en Plads blant Danmarks Berømtheter!'», «extra 7» (tekst: «Tilbage til Tre-Stjernerne, de tindrende - og den store Stilhed», se 01.04.1898), «extra 9» (tekst: «Verdens-Iglekonen Mor Ibsen. 'Folkene behøver en Aareladning af og til, ellers faar de for tykt Blod'») og «ib3a1005» (tekst: «Paa 'Kurland' de flirer og flaner og engelsk det pludrer de au; saa møder de Ibsen og glaner, saa Gamlingen næsten bli’r flau.») av HI (alle i Vikingen) fra 1898. Alle er tegnet av Olaf Krohn (1863-1933, norsk tegner, sønn av Georg Herman Krohn, se januar 1851). HI karikert i «Hver 8. Dag», Kristiania, av Alfred Schmidt (se 1895) under tittel «Henrik Ibsen paa Verdens-Theatret». NB, Ibsen.nb.no. 

HI skriver (iht SIB) kort brev til Lina (Caroline) Beate Hasselmann (1832-1919, født Ziesler, norsk kjøpmannshustru): «Hjertelig tak for brevet og de dejlige blomster». Brevet er av HIS ført under «udatert». Skriver også (iht SIB, under «98?») brev (sannsynligvis samme som av HISOT - «Hilsener» - anført som hilsen på fotografi under «1898?»): «Til den talentfuldeste Kameliadame-Fremstillerinde, jeg har set») til Engelke Friis (se Wulff 15.07.1887), til Theodor Caspari (se 08.08.1880), av SIB anført som «98 (eller senere)», og til «N.N., med sitat fra 'Ein Volksfeind' [Heinrich Stümcke?]» (sannsynligvis samme som av HISOT - «Hilsener» - anført som hilsen på fotografi i bok under «1898?»). Om Stümcke, se 1893. Skriver (av HIS estimert datert mellom juni 1896 og februar 1898) også kort brev til ukjent mottager: «Dr. Henrik Ibsen kan ikke yde Dem nogensomhelst pengeunderstøttelse og heller ikke modtage Dem verken i dag eller senere.» Det har vært spekulert i om mottageren var den blinde Einar Melling (1880-1949, norsk pianist, komponist og organist), men mottager er likevel regnet som ukjent. HISB15s430-431, av SIB anført under 1898 som til «N.N. Norsk musiker». 

HISOT («Diverse», under «1898?») har anført «Advarsel til autografjegere på en lapp som trolig har hengt på døren», «Bestilling på visittkort», og «Fortegnelse over separatopplag av folkeutgaven, blant brevene til Edv. Bull» (under «1898?»). Om Edvard Bull, se 16.01.1893. HISOT («Fotografier») har (i tillegg til ovennevnte) anført signatur (datert «ca. 1898») «på fotografi (med foldede hender)». Om signatur på fotografi til Hans Schrøder, se 25.09.1898. HISOT («Kunst» under «1898?») har anført «Oljemaleri med signatur, 'Landskap med foss og sagbruk’» (se også1850). 

2. opplag av diktet «Terje Vigen» av 23.02.1862 med 20 illustrasjoner (se også begynnelsen desember 1892 og 1905) av Christian Krohg (se 04.03.1887) utgitt. 4. opplag av «Fru Inger til Østråt» av 31.05-23.08.1857 (og revidert 17.12.1874) utgitt. 1000 eksemplarer, HIs honorar 600 kroner. HISB15s768, HIS (Innledning til Digte, «Utgivelse»). 

«En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført på Stadttheater i Karlsruhe. Stykket skal også ha blitt oppført i Tokyo i 1898 som en protest mot livsfarlige utslipp fra en kjemisk bedrift hvor de mest primitive profitthensyn satt i høysetet. Om oppføring av stykket i Italia, se 06.07.1900. «Vildanden» av 09.01.1885 oppført av Alb. Helsengreens selskab (se også 25.01.1885) sesongen 1898-1899 i Aarhus, Odense mfl. Frederik Albert Helsengreen, 18541943, dansk skuespiller og teaterdirektør. Se 29.05.1894 for oppføring av «Et dukkehjem» Spania. FU, bind 7, VI, Meyer, s. 513 (note 2).

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 09.08.2019 & 18.06.2024)

#Ibsen