Ibsenkalender - 1898 - Kristiania (del 2)

1898 - del 2

Januar. I Ibsens private bibliotek/boksamling finnes ett eksemplar av «La Revue d’Art dramatique» datert denne måned. Tidsskriftet er uoppskåret. Om bilder av HI, se innledningsvis for 1898. Ibsen85-86, s. 58.

01.01 (lø) Skriver brev til Lorentz Dietrichson (se mars 1859), en hilsen ifb hans bursdag samme dag, og: «Tak for fælles minder og for trofast venskab gennem de mange år!». Skriver også (iht SIB) brev (ukjent eier) til Emil Poulsen (se 18.11.1877), og til en ukjent, 

«Bekreftelse på Ibsen-bilde (O. Sæthren?)». Sæthren kan ha vært Ole Peter Schøyen Sæthren (se 28.04.1850). Se 06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania.

02.01 (sø) Skriver brev til «tante» Lina Paus (se 03.01.1895), en takk for nyttårskort. Skriver også kort brev til ukjent mottager, også en takk «for kortet».

03.01 (ma) Se 06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania.

04.01 (ti) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), bla om økonomi. Se 05.01.1898 om brev til August Larsen.

05.01 (on) Skriver brev til Nils Vogt (se 09.12.1882), et høflig nei til en «inbydelse til middag på lørdag». HI bokfører diktergasje på 400 kroner. HISOT («Diverse») har anført en «Bekreftelse vedr. oljemaleriet 'Fra Vik i Eidsfjord'», av SIB (og Mohr) datert til 25.01.1898. Om maleriet, se feks sommer 1856. Iht Mohr har to av oljemaleriene med fjordmotiver (se bla sommer 1856) fra (atten-) femtiårene på «baksiden en oppklebet etikett med følgende, likelydende ærklæring»: «'Malet af mig i femti-årene Kristiania, 25. 1. 98 Henrik Ibsen.'» Om notarialbekreftelse av bilde(ne), se 07.03.1903. HISOT («Konvolutter») og SIB har anført en «Tom konvolutt» til August Larsen (se 18.09.1867), «Poststemplet 4/1» og «stemplet mottatt i København 5.1.98». Se 06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania. HIS, HISB15s425, SIB, Mohr, s. 32+74. 

(Fra Vik i Eidfjord, malt av HI i 1856)

07.01 (fr) Skriver kort brev til Nils Lund (se 14.02.l875), mest økonomirelatert. Se 

06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania.

09.01 (sø) Skriver brev til Nils Vogt (se 09.12.1882), en takk for mottatt brev (ukjent) med spørreskjema fra Rudolf Sokolowsky (født 1868, redaktør i Hamburg). 

10.01 (ma) Se 17.11.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» i Tromsø.

11.01 (ti) Skriver brev til Hakon og Sophie Beck (se 21.06.1894 for begge), et høflig nei takk til en innbydelse.

13.01 (to) Se 06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania.

14.01 (fr) Sender telegram til Jacob Hegel (se 02.07.1870): «Hjertelig Tak for godt Tilbud. Accepterer alt med Fornøielse. Nyt Fotografi skal jeg bestille. Brev kommer snart. Mange hilsener!». Gyldendal utgav i 1898-1900 HIs «Samlede værker» (se også bla 16.03.1898). Det første tilbudet gjaldt et opplag på 10000 eksemplarer mot et honorar av 50000 kroner. Opplaget ble snart økt til 15000, og HI fikk ytterligere 25000 kroner. Oppføring av «Gengangere» som turné referert 13.02.1894 omtalt i L'arte drammatica. Ibsen.nb.no, HISB15s425.

15.01 (lø) HI bokfører 50000 kroner som honorar for «Samlede værker» (se 14.01.1898). HISB15s425.

16.01 (sø) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870) ifb «udgivelsen av en billig folkeudgave af mine bøger. Allerede i længere tid har jeg ønsket en sådan for at kunne skaffe mine samlede arbejder udbredelse i samfundslag, til hvilke de dyrere udgaver har vanskeligt for at vinde indgang. Og nu er tidspunktet utvilsomt det heldigste, der kunde vælges.». Og om den kommende 70-årsdagen: «Hvor jeg agter at tilbringe min fødselsdag i år? Ja, det véd jeg endnu ikke. Stod det hélt til mig, så flygtede jeg ind mellem fjeldene, et eller andet steds, hvor det var dejlig ensomt. Men årstiden egner sig jo ikke til en sådan rekreation, og derfor bliver jeg vel sagtens her, hvor jeg nu engang er. Men dette udelukker jo forhåbentlig ikke at jeg senere hen kan få virkeliggjort mit yndlingsønske, at få sé Øresund og de danske venner igjen.- Hjertelig tak for Deres gæstfri tilbud og indbydelse!»

18.01 (ti) Skriver brev til Peter Nansen (se 26.08.1883), en takk for «Deres artikel, hvilken jeg herved skynder mig at tilbagesende og glæder mig til at sé offentliggjort. Bemærkninger derved har jeg ikke at gøre.» Artikkelen er ikke kjent, men kan være den anonyme artikkelen «Nogle tal» i festskriftet til HI (se 20.03.1898), hvor en oversikt over opplagstallene for HIs bøker hos Gyldendal blir presentert «med Digterens Tilladelse». Se 06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania. HISB15s427-428.

20.01 (to) Se 17.11.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Hammerfest.

21.01 (fr) «Rosmersholm» av 22.01.1898 oppført som generalprøve. Ibsen.nb.no, IBS. 

22.01 (lø) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført av Théâtre de l'Oeuvre på Nouveau 

Théâtre, Paris. Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1890) spilte (under sitt psevdonym «Philpon») i rollen som «Johannes Rosmer», Lucienne Dorsy (1872-1922, fransk skuespillerinne) som «Rebekka West». Oversettelse ved Moritz Prozor (se 21.04.1887). Se 17.11.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» i Hammerfest. Ibsen.nb.no, IBS.

25.01 (ti) Om bekreftelse på maleri, se 05.01.1898. Se 06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania.

28.01 (fr) Se 06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania.

29.01 (lø) Se 29.05.1894 for oppføring av «Et dukkehjem» Como, Italia.

30.01 (sø) Skriver brev til Edvard Brandes (se 01.12.1874), bla: «Hjertelig tak for Deres venlige brev, som har bestyrket mig i min plan at komme ned til København i slutningen af Marts måned.» Og om utgivelsen av «Sämtliche Werke» (se mars 1898): «Nu for tiden sidder  jeg daglig med hænderne fulde af korrekturark vedkommende den nye tyske udgave af mine bøger.» Skriver også brev til Emil Poulsen (se 18.11.1877) om å komme til København. Oppføring av «Et dukkehjem» som turné referert 29.05.1894 omtalt i La Provincia di Como. Ibsen.nb.no, IBS. 

Februar. Daniel Kilham Dodge (se 1892) publiserer artikkelen «Language of Ibsen» i Critic, New York (Vol. 32). NBI.

02.02 (on) Sender telegram til Julius Elias (se 06.04.1887) ifb utgivelse av «Sämtliche Werke» (se mars 1898). «Der findes ikke andet ungdomsbillede end det i Jägers bog.» 

Fotografiet som ligger til grunn for Hans Peter Hansens (se 19.07.1863) xylografi i Henrik Jægers Ibsen-biografi (se 13.12.1881), er tatt av Daniel Georg Nyblin (se 1864), sannsynligvis i 1863 eller 1864. HISB15s428-429.

03.02 (to) Se 06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania.

04.02 (fr) Berlingske Aftenavis, København, publiserer artikkelen «Ibsenoplæsning». NBI.

06.02 (sø) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870) vedlagt et «nyt fotografi» av seg selv. Bildet HI sendte var muligens ett tatt av Daniel Georg Nyblin (se 1864) i januar 1898. Se 06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania. HISB15s429.

10.02 (to) Se 22.05.1897 for oppføring av «Et dukkehjem» Stuttgart.

11.02 (fr) Skriver brev til Nils Lund (se 14.02.1875), en takk for en mottatt (ukjent) meddelelse. Aftenposten (nr 110) publiserer artikkelen «'Rosmersholm' i Paris», utdrag fra en artikkel av Émile Faguet (se 30.05.1890), publisert i Journal des débats (på ukjent dato, sannsyligvis om oppføring av «Rosmersholm» i Paris referert 22.01.1898. NBI.

14.02 (ma) Se 06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania.

15.02 (ti) Flg utgave fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Alfred Friedmann (se 1874): «Seraphina» (utgitt 1889). Eine Erzählung zwischen Wellen und Wogen. Berlin, Rosenbaum & Hart. Med dedikasjon fra forfatteren datert denne dag. Boken i biblioteket er oppskåret. 

Ibsen85-86, s. 39.

16.02 (on) Skriver brev til Julius Elias (se 06.04.1887) med svar på spørsmål ifb «Olaf Liljekrans» (HI hadde skaffet manuskriptet fra Universitetsbiblioteket, en sufflørbok fra 1856 til oppføring av 02.01.1857 - NBO Ms.4° 1108 - ble lagt til grunn for oversettelsen) og «Gildet på Solhaug» (av 19.03.1856 og revidert 10.05.1883) ifb utgivelsen av «Sämtliche Werke» (se mars 1898) som Elias arbeidet med. På brevet er bla en tegning i nedre venstre hjørne av et stabbur. Ibsen.nb.no, HIS, HISB15s415+430.

18.02 (fr) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av Dr. Carl Heines Ibsen-Theater som turné i Tyskland og Østerrike med premiere i Theater des Krystall-Palastes, Leipzig. Også oppført der 02. og 04.03.1898, 11. og 14.04.1898 på Carl-Schultze-Theater, Hamburg, ukjent antall forest. fra 16. til 19.05.1898 (iht IBS) på Lobe-Theater, Wroclaw (Breslau), Polen, 08.06.1898 på Carl-Theater, Wien. Informasjon om øvrige spillesteder er ikke skaffet til veie (men iht FU også oppført i «Verein freie Volksbühne» i Hamburg, og i Breslau). Max Henze (ukjent) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Helene Riechers (se 12.01.1896) som «Hedda Tesman». Regi ved Carl Heine (se 12.01.1896). Se 10.04.1897 for oppføring av «Gengangere» Milano. Ibsen.nb.no, FU, bind 8, XVII-XVIII, IBS.

20.02 (sø) Aftenposten (nr 135) publiserer artikkelen «Til Ibsens Fødselsdag», et leserinnlegg med forslag om å sette opp «Fru Inger til Østråt» på Christiania Theater med Laura Gundersen (se 26.09.1850) i hovedrollen. Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883) sender «Johanne», Skuespil, København, Gyldendal, med dedikasjon (20/2 98) til HI. Boken i HIs bibliotek er oppskåret. HI takket i brev av 28.02.1898. Se 06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania. NBI, Ibsen85-86, s. 13.

22.02 (ti) Se 06.12.1897 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Kristiania.

28.02 (ma) Skriver kort brev til Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883): «Dr. Henrik Ibsen takker forbindtligst for tilsendelsen av 'Johanne'. Har allerede med levende interesse påbegyndt læsningen.» Bjørnsons skuespill ble oppført på Christiania Theater i 1898. «En folkefiende»

(Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført av Dr. Carl Heines Ibsen-Theater som turné i Tyskland og Østerrike med premiere i Theatersaal des Krystall-Palastes, Leipzig. Også oppført der 01.03.1898, 11.04.1898 på Carl-Schultze-Theater, Hamburg, 31.05.1898 på LobeTheater, Wroclaw, Polen (da tyske Breslau), 11. og 12.06.1898 på Carl-Theater, Wien. Arthur Waldemar (se 12.01.1896) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Hedwig Margot (se 18.10.1896) som «Fru Stockmann», Eugen Kalkschmidt (1874-1962, tysk forfatter, redaktør, kunsthistoriker og skuespiller) som «Peter Stockmann». Oppføring annonsert på ukjent dato(er) i Leipziger Tageblatt. Ibsen.nb.no, FU, bind 7, VI, SNL, IBS.

Mars. Bind 2 (først utgitt) av HIs «Henrik Ibsens Sämtliche Werke in deutscher Sprache» (med innledninger av Georg Brandes, Julius Elias og Paul Schlenther, og autorisert av HI) utgitt i anledning 70-årsdagen, Berlin, S. Fischer. Om Brandes (som skrev innledning til bind 2, 3 og 4), se 25.04.1866, om Elias, se 06.04.1887, om Schlenther, se 10.01.1887. I alt utkom 10 bind frem til 1904, senere (fra 1909) utkom en «annen rekke»: «Nachgelassene Schriften in vier Bänden» ved Elias og Halvdan Koht (1873-1965, norsk historiker og politiker). HIs honorar 8000 kroner. Bind 2 inneholdt «Die Herrin von Oestrot», og nye oversettelser av «Das Hünengrab» (Kjæmpehøien), «Olaf Liljekrans» (begge første gang utgitt på tysk, Olaf Liljekrans første gang utgitt overhodet, alle tre oversatt av Emma Klingenfeld, se februar 1875) og «Das Fest auf Solhaug» (Gildet på Solhaug) ved Christian Morgenstern, se 1897). Bindet anmeldt (på ukjent dato i 1898) av Willy Emil Pastor (1867-1933, tysk forfatter, kunst- og kulturkritiker) i artikkelen «Der junge Ibsen» i Deutsche Rundschau, Berlin. Jon Sørensen (1868-1936, norsk lærer, fylkes- og folkehøyskolemann) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen : et digterliv 1828-1898» i Norsk Skoletidende (i to deler, den andre i 1900), Hamar, bla om HI og «Catilina» av 12.04.1850 og «Fru Inger til Østråt» av 31.05-23.08.1857 (revidert 10.05.1883). I Ibsens private bibliotek/boksamling finnes ett eksemplar hver av «L’Etranger» og «L’Humanité Nouvelle» datert denne måned. Det første tidsskriftet er oppskåret fra forlaget, det andre uoppskåret. Om takkekort til Gustav Thomassen (se 03.12.1890), se 19.02.1905, om forord til «Samlede værker» på norsk, se 16.03.1898. HISB15s407408+439+656+766, NBI, Koht (bind II), s. Koht (bind II), s. 277, Ibsen85-86, s. 55, I&B, s. 360.

Mars-april. Victor Barrucand (se 06.02.1891) publiserer artikkelen «Ibsen et la rénovation sociale : fragment d'une conférance faite à Paris en 1893» i magasinet Les Mois Dorés, Aixen-Provence, bla om «Vildanden» av 11.11.1884, «Fruen fra havet» av 28.11.1888 og «En folkefiende» av 28.11.1882. HIS, NBI.

01.03 (ti) Se 28.02.1898 for oppføring av «En folkefiende» Leipzig.

02.03 (on) «Bygmester Solness» (Baumeister Solness) av 19.01.1893 oppført av Akademischdramatischer Verein på Volkstheater, München. Arthur Bauer (se 23.03.1892) spilte i rollen som «Halvard Solness», Marie Conrad-Ramlo (se Ramlo 03.03.1880) som «Aline Solness», Gertrud Eysoldt (se 20.03.1893) som «Hilde Wangel». Regi ved Josef Anton Heinrich Ruederer (1861-1915, tysk forfatter). Se 18.02.1898 for oppføring av «Hedda Gabler» Leipzig, og 10.04.1897 for oppføring av «Gengangere» Brescia. Ibsen.nb.no, FU, bind 9, VI, IBS.

03.03 (to) «En folkefiende» (Edin predatel) av 13.01.1883 oppført av Stolitschna balgarska dramatitscheska trupa «Salsa i smjah» på Theatre Sofia, Sofia, Bulgaria. Radul Vladislavov Kaneli (1868-1913, bulgarsk skuespiller, regissør og soldat) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Schenka Popova (ukjent) som «Fru Stockmann». Oversettelse ved Grigor D. Natschovitsch (ukjent). Oppføring av «Bygmester Solness» München referert 02.03.1898 anmeldt i Allgemeine Zeitung (nr 61). Ibsen.nb.no, IBS.

04.03 (fr) Oppføring av «Bygmester Solness» München referert 02.03.1898 anmeldt i Münchner freie Presse (nr 51) og Münchner Neueste Nachrichten (nr 104). Se 18.02.1898 for oppføring av «Hedda Gabler» Leipzig. Ibsen.nb.no, IBS.

05.03 (lø) Nils Collett Vogt (se 10.04.1892) publiserer diktet/artikkelen «Henrik Ibsen : 

(1828-1898)», og Christopher Brinchmann (se 1889) artikkelen «Henrik Ibsen», begge i Folkebladet (nr 5), Kristiania. Oppføring av «Gengangere» som turné referert 10.04.1897 omtalt i L'arte drammatica. Oppføring av «Bygmester Solness» München referert 02.03.1898 anmeldt i Münchener Post (nr 52). Ibsen.nb.no, HIS, NBI, IBS.

07.03 (ma) Skriver brev til teateragenturet Felix Bloch Erben (se 20.03.1889), et høflig nei til en (ukjent) henvendelse om oppføring av «Bygmester Solness» av 19.01.1893. Stykket kom til oppføring på Burgtheater i Wien fra 26.03.1898.

09.03 (on) Christian Hjorth-Clausen (1864-1933, dansk journalist og forfatter) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen i Berlin» i Politiken. NBI.

10.03 (to) Dagbladet, Kristiania, publiserer artikkelen «Ibsen i Berlin», en oppsummering av Ibsen-oppførelser i Berlin siden 1876. NBI.

12.03 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Stadttheater Erfurt. Tyskland. Også oppført 14.03.1898. Georg Wächter (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Maria Eisenhut (ukjent) som «Nora». Regi ved Philipp Manning. IBS.

13.03 (sø) Skriver brev til Emilie Bardach (se 21.07.1889) på baksiden av et portrettfotografi av HI, iht Meyer som svar på lykkønsknings-telegram (eller mer sannsynlig -brev): «Hjertens kjære frøken ---! Motta min inderligste takk for Deres brev. Sommeren i Gossensass var den lykkeligste, skjønneste i hele mitt liv. Jeg våger knapt å tenke på det.- Og må dog alltid gjøre det.- Alltid! Deres trofast hengivne» (oversettelse fra tysk ved HIS). HI traff Emilie sommeren 1889. En kommende oppføring av «Hedda Gabler» på Deutsches Theater referert 19.03.1898 omtalt i Aftenposten (nr 194) under tittel «Louise Dumont - Hedda Gabler». Om Dumont, se 02.11.1891, om intervju med Hans Tostrup, se 19.03.1898. Meyer, s. 632.

14.03 (ma) «Kongs-Emnerne» (Kungsämnena) av 17.01.1864 oppført på Vasateatern, Stockholm. Første av 29 forest. frem til 15.04.1898. Anders de Wahl (se 25.01.1897) spilte i rollen som «Håkon Håkonsson», Julia Magnusson (se 02.02.1892) som «Inga fra Vartejg», og Tore Svennberg (se 05.05.1885) som «Skule jarl». Regi ved Harald Molander (se 1883), scenografi ved Carl Grabow (se 22.08.1883). «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført av Deutsches Theater på Irving Place Theatre (på tysk) i New York. Se også 12.04.1897. 

Bernhard Vorwerk spilte i rollen som «Torvald Helmer», Agnes Sorma (se mars 1892) som «Nora». Morgenbladet (nr 162) skriver at fakkeltoget til ære for HI skal gjennomføres på HIs bursdag 20.03.1898, mellom klokken 21 og 22, og at HI vil være tilstede på festforestilling på Christiania Theater referert 21.03.1898. Se 12.03.1898 for oppføring av «Et dukkehjem» Erfurt, Tyskland. Ibsen.nb.no, HISB15s432-433, IBS.

15.03 (ti) Skriver brev til Fredrik Ording (se 10.03.1892) ifb fakkeltoget (til ære for HI), som etter HIs brev ble avholdt 22.03.1898. Aftenposten (nr 198) skriver tilsvarende om fakkeltoget som Morgenbladet gjorde dagen før. Nylænde (nr 6), Kristiania, publiserer artikkelen «Henrik Ibsen». Oppføring av «Kongs-Emnerne» Stockholm referert 14.03.1898 anmeldt av signaturen «-x-n.» i Nya dagligt Allehanda, Stockholm, og oppføring av «Et dukkehjem» New York referert 14.03.1898 omtalt/anmeldt i New York Times. HISB15s432, NBI, IBS. 

Første hefte av «Samlede værker» utgitt

16.03 (on) «Kejser og Galilæer» (Kaiser und Galiläer) av 05.12.1896 oppført på Belle 

Alliance-Theater i Berlin («hvor det gik 4 Gange i den derpaa følgende 'Ibsen-Uge' i 

Anledning af Digterens 70 Aars Fødselsdag.» iht FU). Første av 5 forest. frem til 26.03.1898 (iht IBS). Marcus Conrad L’Allemand (1849-1913, østerriksk skuespiller) spilte i rollen som 

«Julian», Paul Pauly (ukjent) som «Konstanzios», Eliza Nilasson (ukjent) som «Helena», Max Büttner (ukjent) som «Maximos». Regi og bearbeidelse ved Georg Droescher (se Dröscher 27.06.1894), som også spilte i rollen som «Gregor», oversettelse ved Ernst Brausewetter (se 21.11.1879), musikk av Ludwig Mendelssohn (1858-1921, polsk-tysk komponist, pianist og lyriker). Oppføringen anmeldt (på ukjent dato i 1898) av Karl Frenzel (se 25.03.1876) i Deutsche Rundschau, Berlin, av signaturen «F. D.» i Berliner Tageblatt, og i Morgenbladet.

Første hefte utkommer av «Henrik Ibsen : Samlede værker» (Folkeutgaven), utgitt av Gyldendalske Boghandels Forlag i København. Ultimo mai 1900 hadde alle heftene i bind 1-9 utkommet. Opplaget var på 15000 mot et honorar på 75000 kroner (det første bindet kom i 25000 eksemplarer), se også 14.01.1898. «Sancthansnatten» var det eneste (av 26) skuespill som ikke ble med, det ble først utgitt i 1909. Bind 10 (supplementsbind) utkom i 1902 i et opplag på 10000 mot et honorar på 7300 kroner. HI skrev et forord til verket: «Til læserne.   Da min forlægger rettede til mig det elskværdige forslag at foranstalte en samlet kronologisk udgave af mine literære arbejder, indså jeg straks hvilke store fordele dette foretagende vilde frembyde til en rettere forståelse af bøgerne. 

  Samtidig med min fremskridende produktion er yngre slægtsled vokset op og jeg har oftere med beklagelse havt anledning til at bemærke at disses kendskab til mine bøger er betydelig mere indgående for de nyeres vedkommende end for de ældres. Herved er der skét et brud på den læsendes bevidsthed om sammenhængen mellem værkerne indbyrdes og heraf igen udleder jeg for en ikke ringe dél den underlige, mangelfulde og misvisende tolkning og tydning, som mine senere arbejder fra så mange hold har været genstand for.   Kun ved at opfatte og tilegne sig min samtlige produktion som en sammenhængende, kontinuérlig hélhed vil man modtage det tilsigtede, træffende indtryk af de enkelte dele.   Min venlige henstillen til læserne er derfor, kort og godt, den at man ikke vil lægge noget stykke foreløbig til side, ikke foreløbig springe noget over, men at man vil tilegne sig værkerne - gennemlæse og gennemleve dem - i den samme rækkefølge som den, hvori jeg har digtet dem. 

Kristiania i Marts 1898 

Henrik Ibsen» 

 HI skal ha skrevet hilsen i Hildur Andersens (se 30.07.1874) eksemplar (se også 19.09.1899): «Disse 25 tvillinger er vore allesammen. Før jeg havde dig, digtede jeg søgende og letende. Jeg vidste, du var et sted i den vide verden, og da jeg havde fundet dig, digtede jeg sidenefter bare om prinsessen i skiftende skikkelser.» Morgenbladet (nr 168) melder at fakkeltoget vil foregå 22.03.1898 etter HIs ønske, samt at han ikke ønsket noen offentlig tilstelning på selve dagen. Georg Brandes (se 25.04.1866) anmelder «Samlede Værker» samme dag i Politiken, og Aftenposten (nr 202) gjør det samme i artikkelen «Den nye Ibsen-udgave». Ibsen.nb.no, FU, bind 5, IV-V, HISB15s432+765-766, HISB16s509-510, Figueiredo, «Masken», s. 438+629, NBI, Koht (bind II), s. 277, Meyer, s. 803 (note 1), Ibsen55-56, s. 179-180, Sæther, s. 315 (note 14).

17.03 (to) Morgenbladet (nr 171) meddeler program for fakkeltog av 22.03.1898. Aftenposten (nr 204) publiserer artikkelen «Fra Dr. H. Ibsen», en gjengjeldelse av HIs brev «Til leserne» ifb at første bind av hans «Samlede Værker» (se 16.03.1898) var kommet ut. Oppføring av «Kongs-Emnerne» Stockholm referert 14.03.1898 anmeldt av signaturen «P.S.» i Dagens Nyheter, Stockholm. «Korsaren» (nr 11) publiserer karikaturtegning av HI med tittel: «Henrik Ibsen holder Revy over sin Digtnings Personer». Se 20.03.1898 for oppføring av «Gengangere» Kristiania. HISB15s432, Ibsen.nb.no (Tegning med Copyright The National Library of Norway), NBI.

18.03 (fr) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Carl-Theater, Wien som festforest. i anledning HIs 70-årsdag. August Meyer-Eigen (se 17.05.1895) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Helene Riechers (se 12.01.1896) fra Leipzig gjestespilte i rollen som «Hedda Tesman». Oppførelse omtalt i Neue Freie Presse. Politiken (nr 77) publiserer (første av tre innlegg, de andre 19. og 20.03.1898) bidrag fra europeiske forfattere i anlednings HIs 70årsdag. Blant de engelske som bidro var George Bernard Shaw (se 25.03.1885) den 

20.03.1896, Arthur Pinero (se 1892), Walter Crane (1845-1915, engelsk billedkunstner og illustratør), William Thomas Stead (1849-1912, engelsk journalist og redaktør), Israel Zangwill (se 24.03.1891), Charles Wentworth Dilke (1843-1911, engelsk politiker og forfatter), Jerome Klapka  Jerome (1859-1927, engelsk forfatter), Justin McCarthy (se 1889) og Friedrich Max Müller (1823-1900, tysk-britisk filolog og orientalist), som skrev at han dessverre aldri hadde hatt tid til å lese noen av HIs skuespill. Københavns Kvindelig læseforening holder blomsterfest for HI, referert (på ukjent dato i 1898) i Dagny (nr 8), Stockholm, under tittel «Kvindelig Læseforenings blomsterfest för Henrik Ibsen»). Kommunestyret i Skien beslutter («et par dager i forveien» for HIs bursdag) å kalle byens park «Henrik Ibsens Plads». Se 20.03.1898 for oppføring av «Gengangere» Kristiania, og 21.03.1898 om oppføring av «Bygmester Solness» Kristiania. Ibsen.nb.no, FU, bind 8, XVIII, Burchardt, s. 153 (note 5), s. 164 (note 5), NBI, Mosfjeld, s. 185, IBS, Ibsen57-59, s. 136, Rem, s. 34 (note 25) +281-284.

19.03 (lø) Sender telegram til Julius Elias (se 06.04.1887): «Vär min stedforträder ogsaa paa det personlige venskabs omraade og bring alle de Käre venner som de paa søndag samles med min hjerteligste tak og mit varmeste haandtryk. Jeg er dybt rørt over at man festligt vil hädre mig uagtet jeg desväre er saa langt borte. Men vär forvisset om at mit hjerte er hos eder.» Freie Bühne arrangerte dagen etter festmiddag (Menyen «Festmahl Henrik Ibsen zu Ehren XX Maerz 1898», Berlin, hadde en karikaturtegning laget av Max Liebermann, 1847-1935, tysk maler, hvor HI blir portrettert som en Sfinx) for 250 personer, med taler av Otto Brahm (se 02.02.1884) og Ludwig Fulda (se 14.04.1886). Rudolf Steiner (se begynnelsen november 1897) publiserer artikkelen «Zu Ibsens siebzigstem Geburstage 20. Märtz 1898» i Das Magazin für Litteratur (nr 11), Berlin og Weimar. Varden (nr 66), Kristiania, publiserer HIs forord til «Samlede Værker» referert 16.03.1898. Urd (nr 12), Kristiania, publiserer diktet «Den 20de Mars 1898», signert «Veslemøy», dikt til HI på vegne av norske kvinner, samt artikkelen «Ibsenske Kvinder paa Scenen». Ringeren (nr 12) gjengir kopi av dåpsattest referert 01.07.1843. Varden (nr 66), Skien, publiserer (iht Haave og Høst) intervju («Henrik Ibsen. Der er saa ofte Mand og Mand imellem [...]» med Hedvig Stousland (se Ibsen 20.03.1828), bla om HIs manglende besøk til hjembyen. Journalisten hadde hørt enkelte som påsto at HI følte en uvilje mot fødebyen, og at det var derfor han ikke kom tilbake, men Hedvig benektet dette bestemt: «Det er aldeles feilagtig, som jeg før har sagt, at han er meget interesseret for Skien. Det er noksaa vanskelig at forklare Grunden til, at han aldrig besøger sin Fødeby; men det er et Karaktertræk hos ham som hos andre af vor Familie - en Slags Indestængthed og Afsondrethed, der trives bedst alene, - en vis Frygt for at stikke sig frem.» HIS, HISB15s433, NBI, Ibsen54, s. 59, Haave, s. 268 (note 68) +340, Steiner, s. 4-8, Else Høst («Vildanden»), s. 231+269 (note 60).

Georg Brandes (se 25.04.1866) utgir «Henrik Ibsen» (183 s.) i København, Gyldendalske 

Boghandel (se også 1900). Inneholder bla «Første Indtryk (1867)» (også publisert 

13.10.1888), «Andre Indtryk (1882)» (også publisert 26.09.1891), «Tredie Indtryk (1898)» 

(hvori inngår artikler/omtaler referert 22.02.1891, 28.12.1892, 15.12.1894, samt 19. og 

22.12.1896, med enkelte endringer). Ferdinand Kolbye (se 30.01.1897) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Berlingske Aftenavis, København. «Hver 8. dag», Kristiania, publiserer artikkelen «Ibsen taget paa kornet», underskrevet av «Little Bob», med et amatørfotografi av HI på Karl Johans gate, og om en dansk students arbeid med å få tatt et fotografi av HI på sin daglige spasertur langs Karl Johan. Bladet publiserer også «Ibsens Haandskrift», med eksempler på HIs håndskrift fra 1863, 1883, 1891 og 1894, og «Ibsen i København», om feiring ifb 70-årsdagen. I samme blad publiserer Sven Lange (se 06.04.1894) artikkelen 

«Henrik Ibsen», med illustrasjoner fra Skien, Grimstad og Kristiania, samt 5 tegninger/portretter av HI, om HIs barndom i Skien og Grimstad, om hans utvikling som dikter, og om de ulike dramaenes tilblivelse og mottakelse. Gustav Lærum (se 31.01.1895) - igjen i samme blad - publiserer artikkelen «Ibsen i Kristiania», om HIs vaner i sitt nye hjem i 

Arbins gate, med trykk av to av HIs egne akvareller samt to karikaturer av HI, tegnet av 

Lærum. FU, HIS, NBI. HI sier i intervju med Hans Tostrup (1868-? norsk journalist) i Ørebladet, Kristiania, at «Raskolnikov» av Fjodor Dostojevskij (se 1870) var den russiske roman som hadde gjort sterkest inntrykk på ham. Han syntes også at «Anna Karenina» var god, og om Lev Tolstoj (se 27.11.1888) selv at «de Tider han ikke er forrykt, er det en stor Mand … Leo Tolstoi … tilbringer sitt Liv flittig med at skjælde mig Huden fuld … Det er forresten ogsaa naturlig ud fra hans Stæmninger». Om «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 sa han at han hadde «gjort en del notiser og optegnelser. Det vil si, ikke noget endnu som jeg vil benytte, men sådant som kan være til hjelp siden, stimulere tanken og frembringe det rette. Jeg har ikke fått gjort mer». HI røpet bla at «hans næste Bog antagelig vil blive et ræsonnerende Værk over hans samlede Arbeider og en Livsskildring - en Fremstilling af, hvad han har gennemlevet og oplevet. En Bog, hvori han vil paavise, hvordan hans Dramaer henger sammen, og at alle er tilblevne efter en bestemt Plan.» HI sa også bla: «Jeg har aldrig været syg, ikke en eneste Dag i mit Liv. Jeg har aldri konsulteret Læge. Jeg har aldrig benyttet Recept. Og det tiltrods for, at jeg ofte har været i Feberluft og udsat mig for Sygdomme.» HI var imidlertid syk bla november/desember 1861, 1889 (forkjølelse) og vinteren 1892. Informasjon om intervju med HI av Hans Tostrup i Ørebladet, hentet bla fra Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 11), 2006 (s. 1502+1506, note 1), Meyer, s. 322+586 (note 1, hvor datert til 13.03.1898, sannsynligvis da intervjuet fant sted) +770 (note 1) +782 (note 2), Figueiredo, «Masken», s. 622, HIS («Når vi døde vågner» av 19.12.1899, «Tilblivelse»), Edvardsen, s. 11, I&B, s. 352-353, Ibsen72, s 82 (hvor intervju med Tostrup dateres så tidlig som enten «høsten 1891 eller våren 1892).  

«Et dukkehjem» av 02.09.1897 oppført på Raimund-Theater, Wien i anledning feiringen av HIs 70-årsdag, oppføringen også omtalt i Neue Freie Presse. «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Deutsches Theater, Berlin. Første av 18 forest. (8 i «Sæsongens Løb» iht FU), de andre på ukjent dato. Hermann Nissen (se 03.09.1894) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Louise Dumont (se 02.11.1891) som «Hedda Tesman». Regi ved Emil Lessing (se 07.01.1897). Ibsen.nb.no, FU, bind 8, XVII, IBS. «Hærmændene paa Helgeland» (Nordische Heerfahrt) av 24.11.1858 oppført av Leipziger Stadttheater på Neues Theater i Leipzig. Første av fire forest. frem til 16.04.1898. Oskar Borcherdt (se 10.10.1889) spilte i rollen som «Ørnulf», Friedrich Taeger (se 02.03.1895) som «Sigurd», Hr. Otto (se 09.03.1878) som «Gunnar Herse». Regi ved Leopold Adler (se 05.12.1896), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). «Brand» av 24.03.1885 oppført på Schiller-Theater i Berlin. Eduard von Winterstein (1871-1961, eg. Eduard Clemens Freiherr von Wangenheim, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Brand», Agnes Werner (ukjent) som «Hans mor», Ewald Bach (ukjent) som «Einar», Hedwig Pauly (1866-1965, gift Winterstein, tysk skuespillerinne) som «Agnes». Oversettelse ved Ludwig Passarge (se 19.05.1880). «Bygmester Solness» (Baumeister Solness) av 19.01.1893 oppført av Frankfurter Stadttheater på Schauspielhaus, Frankfurt am Main. Også spilt 20.03.1898. Arthur Bauer (se 23.03.1892) spilte i rollen som «Halvard Solness», Charlotte Boch (se 21.11.1896) som «Aline Solness», Frk. Landori (sannsynligvis Ludmilla, se 16.01.1897) som «Hilde Wangel». Regi ved Wolfgang Quincke (se 21.11.1896), oversettelse ved Sigurd Ibsen. Ibsen.nb.no, FU, bind 9, VI, IBS. Oppføring av «Et dukkehjem» referert 20.03.1898 Praha omtalt i Prager Tagblatt. Se 18.03.1898 om artikler i Politiken, og 20.03.1898 for oppføring av «Gengangere» Kristiania. Oppføring av «Hedda Gabler» Wien referert 18.03.1898 omtalt i Wiener Zeitung og Das Vaterland. «John Gabriel Borkman» av 10.01.1897 oppført på Hoftheatret i Karlsruhe (iht FU, bind 9, XVII) Iht IBS ble stykket også oppført på Residenz-Theater, Wiesbaden denne dag (samt 21.03.1898), mens FU (bind 9, XVII) hevder datoen var 20.03.1898. Otto Osmarr (se 16.10.1889) gjestespilte i rollen som «John Gabriel Borkman». Oppføringen omtalt i Wiesener Bade-Blatt denne dag. «Terje Vigen» av 23.02.1862 oversatt til svensk: «Terje Vigen» (Fri öfversättning af Th. Lindh (ukjent) i Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidning (nr 65B). HIS (innledning til Digte, «Oversettelser i Ibsens levetid»), Ibsen.nb.no, HISB15s766, IBS. 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 10.08.2019)

#Ibsen