Ibsenkalender - 1899 - Kristiania (del 3)

1899 - del 3

August. Se 09.11.1897 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Paris.

02.08 (on) HI begynner (men skriver selv 02.09.1899, sannsynlig feildatering) med andre akt av arbeidsmanuskriptet til «Når vi døde vågner» av 19.12.1899. Ibsen.nb.no, HIS («Tilblivelse»), Meyer, s. 788.

05.08 (lø) Georg Brandes (se 25.04.1866) publiserer «Henrik Ibsen, Bjørnstierne Bjørnson : Critical Studies» (translated by Jessie Muir and Mary Morison) i The Athenæum, London. Muir og Morison ukjente. Også trykt (på ukjente datoer i 1899) i Acadamy (July), Dial, 

Saturday review og Spectator, London. Anmeldt (på ukjent dato i 1899) av Carl Nærup (se 1895) i Verdens Gang (nr 197, og anonymt i nr 42, 188 og 204), Kristiania. Senere (sannsynligvis) i 1899 utgir Georg Brandes og William Archer (se 1878) «Henrik Ibsen. 

Björnstjerne Björnson. Critical Studies. By Georg Brandes» (authorised translation by Jessie Muir ; revised, with an introduction by William Archer), London, Heinemann, og i New York, Macmillan. Inneholder bla Brandes’ tre essays om Ibsen: «First impression (1867)», «Second impression (1882)», og «Third impression (1898)». HIS, NBI, I&B, s. 360.

06.08 (sø) Skriver brev til Nationaltheatret, Kristiania: «Med forbindtligst tak for den modtagne forespørgsel skal jeg herved på min hustrus og egne vegne tillade mig at meddele at vi gerne vil overvære festforestillingen fredagen den 1. September, men at vi ved forestillingerne de to påfølgende aftener ikke sér os i stand til at afgive møde.» HI overvar alle tre åpningsforest. på teateret 01., 02. og 03.09.1899.

09.08 (on) Se 24.04.1899 for oppføring av «Vildanden» Warszawa.

11.08 (fr) Se 24.04.1899 for oppføring av «Vildanden» Warszawa.

18.08 (fr) Se 24.04.1899 for oppføring av «Vildanden» Warszawa.

23.08 (on) HI ferdig med andre akt av arbeidsmanuskriptet til «Når vi døde vågner» av 

19.12.1899. Ibsen.nb.no, HIS («Tilblivelse»), Meyer, s. 788.

24.08 (to) Se 24.04.1899 for oppføring av «Vildanden» Warszawa.

25.08 (fr) Skriver brev til Ola (se 23.03.1882) og Helga Mathea Thommessen (se 31.12.1893), et høflig nei takk til en innbydelse (en fest Thommessen arrangerte for Edmund Gosse, se 16.03.1872). HI begynner med tredje akt av arbeidsmanuskriptet til «Når vi døde vågner» av 19.12.1899. Se 24.04.1899 for oppføring av «Vildanden» Warszawa. HISB15s491, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 788.

28.08 (ma) Både HI og Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) tilstede under generalprøven på «En folkefiende» Kristiania referert 02.09.1899. Hans Wiers-Jenssen (se 26.04.1898) skriver: «Begge uttalte sin varme anerkjendelse av fremførelsen. - Overfor Ibsens anerkjendelse forholdt man sig en smule skeptisk, - mon han egentlig hadde været rigtigt med? Ti da Garmann, der spilte Stockmann, gjorde hr. doctoren mange undskyldninger, fordi Stockmann i generalprøvenervøsitetens vaande hadde glemt et av de vigtigste momenter av sin store tale i 4. akt, nemlig hele avsnittet om pudler og kjøtere - da svarte Ibsen venlig: ˈTænk det merket jeg ikke !ˈ» Om Fredrik Garmann, se 24.01.1883, om premieren se 02.09.1899.Edvardsen, s. 294, Wiers-Jenssen, s. 77.

29.08 (ti) Skriver iht SIB brev (tapt) til Moritz Prozor (se 21.04.1887).

30.08 (on) Skriver brev til Edmund Gosse (se 16.03.1872) ifb det forestående møtet 

(01.09.1899) med Edmund Gosse. Skriver iht SIB brev (tapt) til Moritz Prozor (se 

21.04.1887).

31.08 (to) Tharald Blanc (se 15.01.1883) publiserer artikkelen «Ibsen og Bjørnson : opførelser paa Kristiania Theater» i Aftenposten (nr 617). HI, Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) og Karoline Bjørnson (se mars 1859) til stede på generalprøve på Nationaltheatret på «En folkefiende» referert 02.09.1899. Francis Bull skriver: «Første gang jeg fikk se Bjørnstjerne Bjørnson på nært hold, var i de siste dagene av august 1899, da jeg sammen med min far [Edvard Bull, se 16.01.1893] var tilstede ved generalprøven på ˈEn folkefiendeˈ, som skulle være den annen av de tre festforestillinger Nationaltheatret ble innviet med.» [...] Der «... var de to dikterdioskurer anbragt ved siden av hverandre, på plassene like bortenfor min far; jeg satt med stive øren når han snakket med dem, og især festet jeg meg med avskjedsordet: Bjørnsons brede ˈGod kvæld!ˈ ble besvart av Ibsen med et vennlig ˈGodaften!ˈ» Hemmer (etter omslagsiden med tegning av Gustav Lærum, se 31.01.1895), NBI, F. Bull («Tradisjoner»), s. 70-71.

Begynnelsen september. Om brev til William Archer (se 1878) med ukjent datering, og evt besøk av ham ifb åpningsforestilling på Nationaltheatret (se bla 01.09.1899), se august 1890. September. Se 27.11.1894 for oppføring av «Gengangere» Deutsches Theater, Berlin. 

Åpning av Nationaltheatret - Ibsen treffer Edmund Gosse

01.09 (fr) HI treffer Edmund Gosse (se 16.03.1872) for første gang (og muligens konen Nellie, se Epps 13.08.1875). Om Lev Tolstoj skal HI ha sagt til Gosse: «'Tolstoj! Han er jo gal!' […] og han skar en grimase, en slik som et barn gjør ved tanken på noe riktig vondt». HI og Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) er tilstede ved åpningen av 

Nationaltheatret og avduking av statuene (om morgenen) av dem (laget av Stephan Sinding og skjenket av Axel Heiberg, se hhv 17.06.1895 og 11.09.1896). Sinding skriver: «Meningen var først, at de skulde gjøres i Legemssstørrelse, men saa blev det besluttet at udføre dem kolossale. Jeg havde tænkt, de skulde været opstillede mod Theatrets Væg paa hver sin Side af Indgangen og havde udført mine Statuer med dette for Øie. Soklene, havde jeg tænkt, skulde korrespondert med Søilerne paa Bygningen. Arkitekten vilde for Opkjørselens Skyld have Figurerne stillet midt paa Pladsen foran Theatret. Han havde Myndigheden her. Mine store Broncestatuer blev opstillet efter hans Vilje. 

  De slog ikke an. 

  Der brød en ren Orkan løs over mig. Jeg stod i et Aar som den Lygtepæl, hver Hund i Norges Land kunde løfte Bagbenet op mod.» Nils Kittilsen (se 31.07.1898) skal (på ukjent dato) ha skrevet i Ørebladet, Kristiania, om en samtale han hadde hatt med Ibsen i 1899 om statuene (her gjengitt fra Ibsen67). HI bemerket at han hadde egentlig ikke sett på sitt monument. «Jeg fikk jo tilstrekkelig anledning til å studere statuen under modelleringen,» fortsatte han. «Og en meddelelse som har stått i avisene om at jeg skulle ha sett betenkelig på den, må jeg på det bestemteste desavuere. Jeg har ikke på noen måte - hverken stilltiende eller høylydt - gitt noe uttrykk for min mening om den. Å gå omkring og se på og kritisere sin egen statue, det er jo også noe som aldri kunne falle meg inn. Jeg har overlatt det hele til Sinding.» Når monumentene var blitt gjenstand for skarp kritikk, så dreide det seg her om «en individuell smaksak. Man må også huske på at draktene er moderne. Og det er vanskelig. - Personlig er jeg av den mening at monumenter over diktere ikke bør være legemsfigurer, men kun en byste på en passende sokkel, omgitt av symbolske figurer fra dikterens egne verker.» HI og Bjørnstjerne Bjørnson (konen Karoline, se mars 1859, var også til stede iht Sæther) satt midt i orkester i hver sin losje, atskilt av et kjempeguirlander flettet av røde og hvite roser. Hans Wiers-Jenssen (se 26.04.1898) skriver: «Klokken 7 præcis traadte Bjørnson og Ibsen ind og tok sine pladser midt paa 1ste rads balkon. Alle reiste sig, bifaldet væltet op mot dem, orkestret satte i med fanfare.» Teateret oppførte skuespill («Gert Westphaler» samt annen og tredje akt av «Barselstuen») av Ludvig Holberg (se 1847) på åpningsdagen, hvor også bla Suzannah (iht Sæther kom hun ikke), Bolette Sontum (se 1892), kong Oscar 2 (se 25.04.1858), Alexander Kielland (se 1878), Sigbjørn Obstfelder (se 1884) og Edmund Gosse var til stede. Figueiredo, «Masken», s. 498+576, HISB15s491+635+769, HIS («Tilblivelse»), Meyer, s. 788, Edvardsen, s. 294+295, Ibsen60-62, s. 43, Ibsen67, s. 105-106, Sinding, s. 156, Sæther, s. 306, Wiers-Jenssen, s. 87-92, F. Bull («Tradisjoner», var selv også tilstede), s. 107+147, Obstfelder (III), s. 231-234. 

(Ibsens statue foran Nationaltheatret)

02.09 (lø) «En folkefiende» av 13.01.1883 oppført på Nationaltheatret, Kristiania. Andre åpningsforest. for Nationaltheatret (oppført 17 ganger frem til januar 1900). Fredrik Garmann (se 24.01.1883) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Lucie Wolf (se 01.09.1873) som «Fru Stockmann». Regi ved Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883), scenografi ved Jens Wang (se 1889). HI (sannsynligvis siste gang han så et av sine egne skuespill fremført) og bla Edmund Gosse (se 16.03.1872) var til stede. Gosse fortalte: «Han satt alene i sjefslosjen. Et dikt til hans ære, skrevet av Nils Collett Vogt, ble lest av en av teatrets ledende skuespillere, som så trakk seg tilbake, for bare et øyeblikk senere å komme stormende fremover på scenen med frembrakte armer mens han ropte: 'Lenge leve Henrik Ibsen!' Det fulltallige publikum reiste seg straks og gjentok ropet gang på gang med øredøvende lidenskap. Dikteren virket nesten overveldet av glede og sinnsbevegelse. Til slutt smilte han gjennom tårer, og med en nesten patetisk bevegelse syntes han å be sine venner om å spare ham. Da døde bifallet langsomt ned. Så fikk vi se En folkefiende i en beundringsverdig oppsetning, med godt spill. Ved slutten av hver akt ble Ibsen kalt frem foran sin losje, og da forestillingen var slutt og skuespillerne hadde fått sin anerkjennelse, vendte publikum seg igjen mot Ibsen med en slags kjærlig villskap. Da så de at Ibsen hadde sneket seg ut av sin losje. Men han ble stanset og ført tilbake med makt. Da han viste seg igjen, reiste hele teatret seg med et velkomstbrøl, og den alderstegne dikteren, som nå var helt utmattet av aftenens langvarige sinnsbevegelser, hadde sin største møye med å få publikums tillatelse til å trekke seg tilbake. Endelig kunne han forlate teatret. Han gikk langsomt, nikkende og smilende, gjennom en passasje som ble ryddet for ham gjennom mengden av beundrere, helt til langt ut i gaten. Denne forbløffende aftenen, 2. september 1899, var høydepunktet i Ibsens karriere» (hentet fra Meyer, som siterer fra Edmund Gosses «Ibsen», London, 1907). Om Nils Collett Vogt, se 10.04.1892. Iht Hans 

Wiers-Jenssen (se 26.04.1898) var det Bjørn Bjørnson som fremsa diket av Vogt. Bla 

Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), kong Oscar 2 (se 25.04.1858), Alexander Kielland og den danske skuespiller Peter Nielsen (se oktober 1891) skal (iht Edvardsen) også ha vært tilstede. Også Sigbjørn Obstfelder (se 1884) var der. «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Deutsches Theater, Berlin. Spilt sesongene 1899-1900 og 1900-1901. Oppført som turné 17., 19. og 24.05.1900 på Deutsches Volkstheater, Wien. Hermann Nissen (se 03.09.1894) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Louise Dumont (se 02.11.1891) som «Hedda Tesman». Regi ved Emil Lessing (se 07.01.1897), oversettelse ved Emma Klingenfeld (se februar 1875). Se 02.08.1899 for datering av arbeidsmanuskript til «Når vi døde vågner» av 19.12.1899. Ibsen.nb.no, HISB15s769, FU, bind 7, V, HIS («Tilblivelse»), Meyer, s. 789, Edvardsen, s. 294, IBS, Ibsen60-62, s. 43, Wiers-Jenssen, s. 92-95, Obstfelder (III), s. 234-236.

03.09 (sø) Skriver brev til Jens Braage Halvorsen (se 20.03.1888), et høflig nei takk til en innbydelse fra ham og Isaac Salmonsen (1846-1910, dansk bokhandler), med flg begrunnelse: «De sidste dagers afbrydelser af mit vanlige levesæt har taget stærkt på kræfterne og jeg må nu atter tage fat på mit i næsten en hel uge forsømte arbejde.» HI til stede på Nationaltheatrets tredje åpningsforest. hvor Bjørnstjerne Bjørnsons (se vår 1850 Christiania) «Sigurd Jorsalfar» ble satt opp. Gerhard Gran (se 1891) skriver om HI: «Han moret sig ikke, - ikke engang over sit eget stykke, men han sat da taalmodig alle tre forestillinger til ende. Under opførelsen av Sigurd Jorsalfar fortaltes det dog at han efter 2den akt forlot sin plads, gik ut i garderoben og forlangte sit overtøi. En av direktørerne la imidlertid merke til det, gik hen til ham og spurte: 'Vil doktoren alt gaa?' - 'Ja, er det ikke færdig da?' svarte Ibsen. - Han gik dog pent ind igjen.» Nils Collett Vogt (se 10.04.1892) publiserer diktet «Ibsen-prolog» (se også 02.09.1899) i Morgenbladet (extranummer 36), Kristiania. Oppføring av «En folkefiende» Kristiania referert 02.09.1899 anmeldt i Dagbladet, Kristiania, av Nils Vogt (se 09.12.1882) i Morgenbladet, Kristiania, og i Aftenposten (iht Hr. Jan Lier ved Nationaltheatret, mail av 05.08.2014). HISB15s491, NBI, Gran (bind 2), s. 333, Wiers-Jenssen, s. 95-98.

05.09 (ti) Se 29.04.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Ukraina.

06.09 (on) Artikkelen «Ibsen, Björnson und König Oscar» publisert i Frankfurter Zeitung (nr 247), om Nationaltheatrets åpningsforestillinger (se 01., 02., og 03.09.1899) og forholdet mellom de tre mennene. Se vår 1850 om Bjørnson, og 25.04.1858 om kong Oscar 2. Oppføring av «En folkefiende» Kristiania referert 02.09.1899 anmeldt i Aftenposten, Kristiania. Morgenposten (nr 71), Kristiania, skriver om Stephan Sindings (se 17.06.1895) statuer referert 01.09.1899: «Lad da være, at en Stefan Sinding kanske kunde opfattet de to Digterkonger lidt mindre afdæmpet og hverdagslig. Hos Ibsen ser vi nok den grublende Digter, men ingen Antydning af den oprørske Tænker, som dog i lange Tider under hans frivillige Landflygtighed saa eiendommelig og gribende merkede hans Ydre. [...] Bjørnsons Væsen er kraftigere antydet, Holdningen er næsten farlig selvgod, men den er til syvende og sidst ikke unaturlig.» NBI, Edvardsen, s. 295-296 (note 2).

07.09 (to) Skriver brev til Carl Snoilsky (se vinter 1864), bla en takk for samværet «med dig og dine har været det varmeste lyspunkt i min tilværelse i sommer.» Snoilsky var på fjellferie i Norge sommeren 1899, enkeltheter om oppholdet og møtet med HI er ikke kjent, men HI ber ham i brevet også hilse til konen Ebba (se 1881) og datteren Elisabeth Florentina Snoilsky (1883-1979, svensk). Laura Fitinghoff (se 17.04.1898) forteller om møtet med HI (se bla 25.07.1899) i artikkelen «Hos Henrik Ibsen» i Aftenposten (nr 634), opprinnelig publisert i Idun (på ukjent dato). The Times, London, publiserer artikkelen «A study of Ibsen», en anmeldelse av Georg Brandes’ (se 25.05.1866) Critical studies referert bla 01.07. og 05.08.1899. HIS, HISB15s493, NBI.

08.09 (fr) Se 17.02.1889 for oppføring av «Fruen fra havet» København.

09.09 (lø) Oppføring (sannsynligvis) av «Fruen fra havet» København referert 17.02.1889 omtalt av Vilhelm Østergaard (se 19.02.1889) i Berlingske Aftenavis, København, og av Sven Lange (se 06.04.1894) i Politiken. NBI.

12.09 (ti) Oppføring av «Fruen fra havet» København referert 17.02.1889 anmeldt i Morgenbladet, Kristiania. Også en betraktning mellom dansk og norsk skuespill ifb gjenopptagelsen av «Fruen fra havet» (sannsynligvis de referert 17.02.1899) og «En folkefiende» (se 02.09.1899). NBI.

15.09 (fr) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Deutsches Theater, Berlin. Første av 19 forest., de andre på ukjent dato (men spilt sesongen 1899-1900 og 1900-1901). Også oppført som turnéforest. 05.06.1900 på Deutsches Volkstheater, Wien. Emanuel Reicher (se 09.01.1887) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Louise Dumont (se 02.11.1891) som «Rebekka West». Regi ved Emil Lessing (se 07.01.1897). Ibsen.nb.no, IBS.

16.09 (lø) Skriver iht SIB brev til Ernst Malmberg (muligens Ernst Fredrik Valdemar Malmberg, 1867-1960, svensk militær og forfatter), iht HISOT («Hilsener») en hilsen på fotografi, innført i Malmbergs stambok: «Til erindring om møderne i Stockholm og Kristiania». Det er ukjent når HI traff Malmberg i Stockholm, muligens under HIs opphold der april 1898. Artikkelen «Ibsen: Beau and genius» publisert i The Academy (nr 1428), London, hvor også HI omtalt som del i artikkelen «The literary week». Se 03.05.1899 for oppføring av «De unges Forbund» København. NBI.

17.09 (sø) Oppføring (sannsynligvis) av «De unges Forbund» København referert 03.05.1899 omtalt av Sven Lange (se 06.04.1894) i Politiken, København. NBI.

18.09 (ma) Dagbladet, Kristiania, publiserer artikkelen «En Parisersalon», om Madame Aubernons (se 22.05.1891) selskapsteater hvor også HIs skuespill ble oppført. Oppføring av «Rosmersholm» Berlin referert 15.09.1899 anmeldt i Aftenposten, Kristiania. Oppføring (sannsynligvis) av «De unges Forbund» København referert 03.05.1899 omtalt i Berlingske Aftenavis. NBI.

19.09 (ti) Skriver brev til Emil Reich (se 1891) ifb hans nyutgivelse av hans bok «Henrik Ibsens Dramen : sechzehn Vorlesungen» (se 1894 og 1900). Skriver iht SIB (to) brev (ukjent eier) til Hildur Andersen (se 30.07.1874), iht HISOT («Diverse») muligens en dedikasjon i Samlede Værker (se bla 16.03.1898).

21.09 (to) HI ferdig med tredje akt av arbeidsmanuskriptet til «Når vi døde vågner» av 

19.12.1899. Olaf Peder Monrad (1849-1920, norsk dikter og prest) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen und das Christentum?» i Die christliche Welt, Marburg. HISB15s769, Ibsen.nb.no, HIS («Tilblivelse»), NBI, Meyer, s. 788, Figueiredo, «Masken», s. 498.

22.09 (fr) Artikkelen «Heinrich Ibsen 'auf dem Präsentierteller'» publisert i Unterhaltungsblatt des Vorwärts (nr 186), Berlin, om HIs daglige tur til Grand. NBI. 23.09 (lø) Se 06.01.1899 for oppføring av «Rosmersholm» Hamburg.

25.09 (ma) Skriver brev til Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883): «Dr. Henrik Ibsen vil gerne benytte Deres venlige tilbud om en plads i Deres loge ved premièren imorgen og takker Dem på forhånd.»

26.09 (ti) HI er (basert på brev av 25.09.1899) tilstede på Gunnar Heibergs (se 30.12.1878) femakter «Harald Svans mor» (København, Gyldendal), en komedie om presse og journalistikk. Det var Nationaltheatrets første norske nyhet, Hans Wiers-Jenssen (se 

26.04.1898) skriver: «Et utsolgt hus overvar førsteopførelsen, - i teaterchefens loge skimtedes Henrik Ibsen, - og komedin slog sterkt an.» Heibergs komedie fantes (oppskåret) i HIs private bibliotek/boksamling. HISB15s494, Ibsen85-86, s. 21, Wiers-Jenssen, s. 101-102.

28.09 (to) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Schiller-Theater, Berlin. Første av 16 forest., de andre 01., 02., 04., 06., 07., 10., 14., 17., 19., 22., 26.10., 08., 20., 25.12.1899 og 07.01.1900. Albert Patry (se 04.05.1899), som også hadde regien, spilte i rollen som «Torvald Helmer», Gertrud Eysoldt (se 20.03.1893) som «Nora». Oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Ibsen.nb.no, IBS.

30.09 (lø) «Samfundets støtter» (Podpory společzeństwa) av 14.11.1877 oppført på Teatr 

Miejski, Krakow, Polen. Første av 3 forest. (de andre 01. og 03.10.1899). Stanislaw Zawadzki (se Knake-Zawadski 14.12.1892) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Ludwika Senowska (se 19.10.1894) som «Fru Bernick». Regi ved Ludwik Solski (1855-1954, eg. Ludwik Napoleon Karol Sosnowski, polsk skuespiller, regissør og teaterdirektør) og oversettelse ved Cyryl Danielewski (se 1882). Ibsen.nb.no, IBS.

Høst. 9. opplag (inklusive FU i 1898) av «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862, revidert 03.05.1867 utgitt. 1250 + 100 eksemplarer, HIs honorar 625 kroner. HIS, HISB15s768 (som har anført det under året 1898).

Oktober. Se 20.02.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Brasil.

01.10 (sø) Sender telegram til Christopher Due (se sommer 1847): «Hjertelig lykønskning til jubilæet og tak for trofast venskab fra ungdomsaarene!» Telegrammet kan muligens gjelde 50-årsjubileet for den første publiserte Ibsen-tekst. Som Grimstad-korrespondent for Christiania-Posten sørget Due for at diktet «I Høsten» kom på trykk 28.09.1849, og kan ha skrevet til HI i den anledning. HI bokfører 377 kroner som «tantiemer»/honorar fra K.K. HofBurgtheater, Wien. Se 30.09.1899 for oppføring «Samfundets støtter» Krakow, og 28.09.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin. HISB15s112+494. 

02.10 (ma) Se 28.09.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin.

03.10 (ti) Se 30.09.1899 for oppføring «Samfundets støtter» Krakow, og 04.05.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Weimar.

04.10 (on) Skriver kort brev (bare underskriften er egenhendig, resten er ført i pennen av Hildur Andersen, se 30.07.1874) til ukjent mottager, negativt svar på en (ukjent) henvendelse. SIB har også anført et annet brev til ukjent mottager, et «Formularbrev» med innledning «Ærede herre». HISOT («Fotografier») har anført signatur på fotografi. Se 28.09.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin.

06.10 (fr) Se 28.09.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin, og 06.01.1899 for oppføring av «Rosmersholm» Hamburg.

07.10 (lø) Skriver brev til Jacob (se 02.07.1870) og Julie Hegel (se 09.10.1874), en gratulasjon ifb deres sølvbryllupsdag 09.10.1899. Den 09.10.1874 skrev HI et dikt til dem, trykt i «Samlede værker» (se feks 16.03.1898) med tittel «Ved et bryllup, den 9^de Oktober 1874». Se 28.09.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin.

10.10 (ti) Skriver brev til Edith Brandes (se 18.07.1893) i Paris, bla en takk for 

(sannsynligvis) en hilsen fra Georges Clemenceau (se 1896). Clemenceau var en venn av Ediths far Georg Brandes (se 25.04.1866), som også befant seg på denne tid i Frankrike. «Gengangere» (Kísértetek) av 20.05.1882 oppført av Tiszay Dezső Társulata i Pécs, Ungarn. Også oppført 11. og 21.10.1899. László Bakó (se 12.01.1899) spilte i rollen som «Osvald Alving». Se 28.09.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin. HISB15s495, IBS.

11.10 (on) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Residenztheater Hannover, 

Tyskland. Også oppført 14.10.1899. Hr. Lipowitz (ukjent) spilte i rollen som «Torvald 

Helmer», Agnes Sorma (se mars 1892) som «Nora». Regi ved Hermann Haack (se 

04.11.1897). Se 10.10.1899 for oppføring av «Gengangere» Ungarn. Ibsen.nb.no, IBS.

12.10 (to) «Lille Eyolf» (Kis Eyolf) av 12.01.1895 oppført på Vígszínház, Budapest, Ungarn. 

Gyula Gál (1865-1945, ungarsk skuespiller) spilte i rollen som «Alfred Allmers», Gizella 

Szerémy (1867-? ungarsk skuespillerinne) som «Rita Allmers», I. Halász (ukjent) som 

«Eyolf», Hedvig Lenkey (1877-1970, ungarsk skuespillerinne) som «Asta Allmers», Sándor 

Góth (1869-1946, ungarsk skuespiller, regissør, oversetter, forfatter og professor) som 

«Ingeniør Borghejm», Margit Hunyady (1854-1906, ungarsk skuespillerinne) som 

«Rottejomfruen». Regi ved Kálmán Péczy (ukjent), scenografi ved Róbert Bentheim (ukjent), oversettelse ved Tivadar Lándor (1873-1954, ungarsk forfatter og oversetter). Oppførelsen anmeldt (på ukjent dato i 1899) av signaturen «Ignotus» (eg. Hugó Veigselsberg, se 11.12.1898) i Hét, Budapest, og av signaturen Velszi Bárd (psevdonym for Jenő Wallesz, 1871-1943, ungarsk journalist og forfatter) i Magyar Géniusz, Budapest. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

13.10 (fr) «Bygmester Solness» (Baumeister Solness) av 19.01.1893 oppført på Berliner 

Theater (iht FU). Ludwig Stahl (se 07.07.1894) spilte i rollen som «Halvard Solness», 

Auguste Prasch-Grevenberg (se 08.07.1887) som «Hilde Wangel». Oppføring av 

«Vildanden» Odense referert 15.10.1899 omtalt i Fyns Venstreblad. Oppføring av «Lille Eyolf» Budapest referert 12.10.1899 anmeldt av signaturen «Junius» i Pesti Napló, Budapest. FU, bind 9, VI, Ibsen.nb.no, NBI.

14.10 (lø) Skriver brev (bare underskriften er egenhendig, resten er ført i pennen av Hildur Andersen, se 30.07.1874) til Didrik Grønvold (se 1876), et relativt negativt svar på en forespørsel, muligens ifb en Ibsen-artikkel på fransk. Oppføring av «Vildanden» Odense referert 15.10.1899 omtalt i Fyns Stiftstidende. Se 28.09.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin. Ibsen.nb.no, HISB15s495.

15.10 (sø) «Kongs-Emnerne» av 17.01.1864 oppført på Det Kongelige Teater, København. Første av 10 forest. frem til 11.01.1900. Christian Zangenberg (se 13.03.1895) spilte i rollen som «Håkon Håkonssøn», Anegrete Antonsen (se 1892) som «Inga fra Vartejg», Nicolai Neiiendam (se 22.11.1895) som «Skule jarl». Regi ved Julius Martin David Lehmann (1861-

1931, dansk regissør og forfatter), musikk ved Peter Heise (se 27.03.1867). «Vildanden» av 09.01.1885 oppført av Albert Helsengreens Selskab på Odense Theater, Danmark. Første av 5 forest. frem til 20.10.1899. Knud Adolf Lumbye (1875-1938, dansk skuespiller) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Alfred Valdemar Stigaard (1867-1914, dansk skuespiller) som «Gregers Werle», Emil Waage Helsengren (1863-1932, dansk skuespiller, bror av Albert) som «Gamle Ekdal», Albert Helsengreen (se 01.06.1898), som også hadde regien, som «Hjalmar Ekdal», Signe Boline Wilhelmi (1842-1914, født Møller, dansk skuespillerinne) som «Gina Ekdal», Mathilde Schmidt (ukjent) som «Hedvig». William Blochs (se 22.04.1872) scene-arrangement fra Det Kongelige Teater, København, ble benyttet, dvs møblenes stilling og personenes skiftende plassering under de forskjellige replikkene. Mellomaktmusikk ved komponist og orkesterleder Emilius Carl Wilhelmi (1839-1906, dansk, gift med Signe). Scenografi ved Carl Christian Lund (se 30.12.1878). Ibsen.nb.no, HISB15s476, IBS.

16.10 (ma) Oppføring av «Vildanden» Odense referert 15.10.1899 anmeldt av signaturen 

«Laurent» i Fyns Venstreblad, anonymt i Fyns Social-Demokrat og Fyns Stiftstidende, og av Peder Hansen Nygaard (1857-1929, dansk redaktør) i Fyns Tidende. Oppføring av «Kongs-

Emnerne» København referert 15.10.1899 anmeldt/omtalt av Vilhelm Østergaard (se 19.02.1889) i Berlingske Aftenavis, København, av Edvard Brandes (se 01.12.1874) og signaturen «Domino» (Ove Rode, se 03.10.1885) i Politiken, i Aftenbladet, København, av signaturen «H.L.», og i Nationaltidende, København, av signaturen «A.F.». Ibsen.nb.no, NBI.

17.10 (ti) Oppføring av «Kongs-Emnerne» København referert 15.10.1899 anmeldt av Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) i Social-Demokraten, København. Se 28.09.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin. NBI.

18.10 (on) «Fru Inger til Østråt» av 02.01.1855 oppført av Olaus Olsens Theaterselskab som turné med premiere på Trondhjems Theater, Trondheim. Også oppført der 20., 22. og 

24.10.1899, 05., 11. og 13.12.1900, 06. og 11.11.1902, oppført 23. og 28.01.1903 på 

Stavanger Theater, 13.02.1903 på Theatret i Kristiansand, 20.03.1903 på Theatret i Tønsberg, 15.04.1903 på Theatret i Horten, 15.05.1903 på Theatret i Fredrikshald, Halden, 18., 20. og 27.02.1904 på Throndhjems Theater. Komplett turnéliste ikke fremskaffet. Urania Marquard Olsen (se Marquard 24.10.1883) spilte i rollen som «Fru Inger» (premieren var 25-års jubileums-benefice for Olsen), Mary Julie Wimmer-Knutzen (1877-? dansk skuespillerinne) som «Eline», Olaus Olsen (se 26.07.1883) som «Nils Lykke», Otto Becker (se 15.02.1895) som «Olaf Skaktavl», Peter Abrahamsen (ukjent) som «Nils Stenssøn». Ibsen.nb.no, IBS.

19.10 (to) HI ferdig med renskriften av første akt (det er ukjent når den ble påbegynt) av «Når vi døde vågner» av 19.12.1899. Under renskriften ble tittelen endret (se også 22.02.1899), først til «Når de døde vågner», og så til det endelige «Når vi døde vågner». Oppføring av «Bygmester Solness» Berlin referert 13.10.1899 anmeldt av Max Lorenz (1871-1907, tysk publisist og politiker) i Preussische Jahrbücher (bind 98), Berlin. Se 28.09.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin. HISB15s769, Ibsen.nb.no, HIS («Tilblivelse»), FU, bind 9, IV, NBI. 

20.10 (fr) «Et dukkehjem» (To spiti tis kouklas) av 21.12.1879 oppført av Thiasos Michaïl Arniotakis på Theatro Variete, Aten. Olympia Lalaouni (se Lalaouni-Damaskou 20.07.1899) spilte i rollen som «Nora». Oversettelse ved Michaïl Giannoukakis (se 29.10.1894). «Et dukkehjem» (Nora, oder: Ein Puppenheim) av 21.12.1879 oppført på Herzogliches HofTheater Braunschweig. Første av 3 forest., de andre 11.01. og 28.03.1900. Waldemar Robert se 06.05.1895) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Agnes Sorma (se mars 1892) gjestespilte som «Nora» 20.10.1899, og Paula Stahl (ukjent) fra Stadttheater Düsseldorf 28.03.1900. Oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). HI begynner på renskriften til andre akt av «Når vi døde vågner» av 19.12.1899. Ole Olsen Lien (ukjent) publiserer artikkelen  «Henrik Ibsen : nutidens største dramatiske kraft; hans digtnings karakter» i Skandinaven, Chicago. Se 18.10.1899 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Trondheim, og se 20.10.1900 for omtale av oppføring «Et dukkehjem» Italia. Ibsen.nb.no, NBI, IBS. 21.10 (lø) «En folkefiende» av 28.11.1882 på spansk (Un enemigo del pueblo) starter som føljetong i Suplemento a La Revista Blanca (nr 23-78), Madrid. Utgitt som bok samme år. Se 10.10.1899 for oppføring av «Gengangere» Ungarn. HISB15s769.

22.10 (sø) Oppføring av «Kongs-Emnerne» København referert 15.10.1899 anmeldt av Sophus  Claussen (se 12.10.1885) i Illustreret Tidende, København. Se 28.09.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin, og 18.10.1899 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Trondheim. NBI.

23.10 (ma) «Samfundets støtter» (Samhällets stöd) av 14.11.1877 oppført på Svenska Teatern, Helsingfors, Finland. William Engelbrecht (se 19.02.1878) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Agnes Lindh (1872-1952, finsk skuespillerinne) som «Fru Bernick». Regi ved Victor Castegren (se 21.01.1895). Ibsen.nb.no, IBS.

24.10 (ti) Se 18.10.1899 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Trondheim.

25.10 (on) «Gildet på Solhaug» av 02.01.1856 («Das Fest auf Solhaug») oppført (2 forest., den andre 31.10.1899) på Thalia-Theater, Hamburg. Hermann Rudolf Biebrach (1866-1938, tysk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Bengt Gautesøn», Helene Rosner (se 

28.11.1895) som «Margit», Hedwig von Ostermann (ukjent) som «Signe», Emanuel 

Stockhausen (1865-1950, tysk skuespiller) som «Gudmund Alfsøn». Regi ved Hans Gelling (se 13.04.1893), scenografi ved Hr. Krüger (se 30.11.1892), musikk ved Hans Pfitzner (se 28.11.1895). Ibsen.nb.no, IBS.

26.10 (to) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført (på tysk) på Lobe-Theater i Wroclaw 

(Breslau), Polen (da under Preussen). Første av 11 forest. frem til 16.05.1900, de andre 16., 20., 26.01., 03., 08., 19.02., 01., 05. og 17.03.1900. Vilma Illing (1871-1903, tysk skuespillerinne) spilte i rollen som «Hedda Tesman». Oppføringen omtalt i Volkswacht samme dag. Se 28.09.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin. Ibsen.nb.no.

28.10 (lø) Verdens Gang, Kristiania, publiserer artikkelen «Ibsen om maalsagen». Oppføring av «Hedda Gabler» Wroclaw referert 26.10.1899 omtalt i Volkswacht. Ibsen.nb.no, NBI. 29.10 (sø) «En folkefiende» (Un ennemi du Peuple) av 13.01.1883 oppført av Théâtre du Gymnase i Paris. Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1890) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Bura (ukjent) som «Fru Stockmann». Se 03.05.1899 for oppføring av «Gengangere» Milano. Ibsen.nb.no, FU, bind 7, VII, Figueiredo, «Masken», s. 442, IBS.

30.10 (ma) Oppføring av «Gengangere» som turné i Italia referert 03.05.1899 Italia omtalt i La perseveranza. Ibsen.nb.no.

31.10 (ti) Se 25.10.1899 for oppføring av «Gildet på Solhaug» Hamburg, og 05.12.1898 for oppføring av «Rosmersholm» Weimar.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 13.08.2019)

#Ibsen