Ibsenkalender - 1899 - Kristiania (del 1)

1899 - del 1

Gerhard Gran (se 1891) skriver: «Personlig har jeg kun hat en eneste samtale med Ibsen, det var i 1899, da han altsaa var 71 aar; han sa et og andet som viste at han endnu ikke hadde mistet sine gifttænder, men som ikke egner sig for gjenfortælling. - Det var bare en bemerkning han gjorde som jeg har moro av at citere - nærmest for kuriositetens skyld. Over hans skrivebord hang Chr. Krohgs udmerkede portræt av Strindberg. Ibsen la merke til at jeg saa paa det og sa: 'Ja, der hænger det billede, det er ikke fordi jeg er venner med Strindberg, jeg er uvenner med Strindberg, det er heller ikke fordi jeg er venner med Chr. Krohg, jeg kjænder ham næsten ikke.- Men jeg kan ikke skrive en linje, uten at det gale menneske staar og stirrer ned paa mig med sine forrykte øine.» Om bildet, se 07. og 12.03.1895, om Christian Krohg, se 04.03.1887, om August Strindberg, se sensommer 1877. Gran (bind 2), s. 332. 

HIs barberer, Carl A. Larsen (1874-1954), har gitt et illustrerende eksempel på HIs ordenssans og krav til regelmessighet. Han barberte HI hver tirsdag og fredag i HIs siste 7 år. Også det preget av punktlighet: «Jeg måtte være der klokken 10.30 om formiddagen, og da satt dikteren med en gammel sølvklokke foran sig. Når jeg så kom inn så han straks på klokken, og hendte det en gang imellem at jeg kom 2-3 minutter for sent, lød det ubønnhørlig fra Ibsen: Kom igjen i morgen De. Og så måtte jeg gå min vei». Til å begynne med klippet Larsen bare HI. Det tok Larsen lang tid å overtale HI til å la seg barbere - «Ja, men tror De at greier det da?» spurte HI ustanselig. En gang da Larsen og HI kikket ut av vinduet sammen, fikk de se noen fugler som pikket i hestepærene på gaten nedenfor. Det kom til en diskusjon om hva slags fugler det var. Barbereren så utmerket godt at det var spurver, og sa det. HI mente det var skjærer, og da Larsen gjentok at det var spurver, snudde Ibsen seg rasende mot ham: «Når jeg har sagt at det er skjærer, så er det det.» Og dermed var det selvfølgelig skjærer. Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 11), 2006, s. 1505, Figueiredo, «Masken», s. 516, Ferguson, s. 450, Edvardsen, s. 320 (note 2+3). 

«Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt på fransk: «Peer Gynt : poème dramatique en cinq actes» (Traduit du norvégien, avec l'autorisation de l'auteur et précédé d'une préface par M. Prozor), Paris, Perrin, og på plattysk: «Peer Gynt : en dramatisk gedigt» (In't plattdüts vertaald döör Bernhard Brons), Emden, W. Haynel. Boken har flg tilegnelse: «Viet til dikteren Henrik Ibsen som bevis på høyaktelse» (oversettelse fra tysk ved HIS). Boken anmeldt (på ukjent dato i 1899) i Aftenposten (nr 378) under tittel «Ibsen paa Plattysk». Om Moritz Prozor, se 21.04.1887, om Bernhard Brons, se 27.03.1891. HIS, HISB15s454+700, NBI. 

«Gengangere» av 13.12.1881 utgitt på fransk: «Les revenants : drame en trois actes» 

(Traduction de M. Prozor), Paris. Om oppføring av stykket i Paris, se 05.12.1903. «Bygmester Solness» av 12.12.1892 utgitt på fransk: «Solness le constructeur : drame en trois actes» (Traduit par M. Prozor. Nouvelle éd.), Paris, Perrin. Om Moritz Prozor, se 21.04.1887. «En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på fransk (som i 1892): «La dame de la mer; suivie de Un ennemi du peuple» (Traduction ad Chennevière et H. Johansen), Paris, Stock, og i Ukraina: «Vorog naroda : drama v pja'toch aktach» (Pereklav i peredne slovo napisav Jurij Kmit, overs. og med forord av Jurij Kmit), Lvov, Naukovo tovaristo im. Ševčenka. Om Adolphe Chenevière og H. Johansen, se ultimo januar 1892, Jurij Kmit, 1872-1946, ukrainsk pastor, forfatter og etnograf. HIS, HISB15s700, NBI. 

Første bind av «Henrik Ibsens dramatische Werke» (ikke å forveksle med «Sämtliche Werke» referert mars 1898) utgitt og oversatt av Wilhelm Lange (se desember 1877), inneholder (bind 1) «Gengangere» av 13.12.1881 (Gespenster. Familiendrama in drei Akten. Mit einem Porträt (Ibsens Ende der fünfziger Jahre)), og (bind 2) «Rosmersholm» av 23.11.1886, Berlin, Hugo Bermühler. HIS, FU, bind 6, XXIII-XXIV, NBI. 

František Khol (1877-1930, tsjekkisk bibliotekar, dramatiker, forfatter, librettist og oversetter) skriver libretto, og Karel Moor (1873-1945, tsjekkisk komponist og dirigent) musikk til en tsjekkisk opera over «Hærmændene paa Helgeland» av 25.04.1858 (og revidert 04.12.1873), som fikk premiere i 1905. «Vildanden» av 11.11.1884 utgitt på tsjekkisk: «Divoká kachna : drama v 5 jednánich» (Podle druhého vydáni (1884) přeložil Hugo Kosterka, overs. etter annen utg. av Hugo Kosterka, se 1890), Praha, Šimáček (Moderní dramata Henrika Ibsena nr 2), og på spansk/kastiljansk: «El pato silvestre : drama en cinco actos y en prosa» (Puesto en lengua Castellana por Luciano Ruiz Martin, overs. til spansk av Luciano Ruiz Martin, se 1883), Madrid, Marzo. HIS, HISB15s70+770, NBI. 

Ugo Ojetti (1871-1946, italiensk forfatter, kunstkritiker og journalist) besøker HI (på ukjent dato i 1899). Parodien på «Gengangere» («I fantasmi d’Ipsilon. Bizzarria comica») omtalt 11.06.1892, skrevet av Giovanni Arrighi (se 11.06.1892), utgitt i bokform, Milano, Aliprandi. «Hedda Gabler» av 16.12.1890 utgitt på italiensk (se også 1893): «Hedda gabler : dramma in quattro atti» (Traduzione di Paolo Rindler ed Enrico Polese Santarnecchi, overs. ved Paolo Rindler, se 21.02.1891, og Enrico Polese Santarnecchi, se 14.05.1887), Milano, Fratelli Treves (Teatro straniero). Luigi Capuana (se 1889) skriver om «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 i Cronache Letterarie, Catania, Giannotta. HIS, HIS («Oversettelser»), FU, bind 8, XIII, NBI, GiuDamD, s. 56 (note 16) +164 (note 105) +265-266+331. 

«Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på ungarsk: «Nóra : szinmü három felvonásban» (Forditotta Reviczky Gyula, overs. av Gyula Reviczky, se 04.10.1889), Györ, Gross Testvérek. Om oversettelse av «En folkefiende» av 28.11.1882 til ungarsk, se 1898. «Samfundets støtter» av 11.10.1877 oversatt til ungarsk (se også 1898): «A társadalom támaszai : szinmü négy felvonásban» (Norvégbol fordította Lázár Béla), overs. fra norsk av Béla Lázár (se 05.10.1889), Budapest, Lampel (Magyar kőnyvtár, nr 123). HIS, FU, bind 6, XI-XII, HISB15s700, NBI. 

Arne Garborgs (se 30.10.1873) artikkel «Tuktemeister og byggmeister» av 1898 gjengitt i 

Folkevennen, København. Theodor Caspari (se 08.08.1880) utgir «Fra Syd og Nord : nyere 

Digte», Kristiania, Det norske Aktieforl., inneholdende bla «Prolog ved Bergen nationale Scenes festforestilling 20. Mars 1898» (se 20.03.1898) og «Til Henrik Ibsen : ved Festen af hans 70-aarige Fødselsdag 1898» (se 23.03.1898). HIS, NBI. 

SIB har anført et brev fra HI til «N.N.» (5 linjer tysk tekst «om sin lesning osv», «99 uten datering»). HISOT («Diverse») har anført et blomsterkort til Hildur Andersen (se 30.07.1874). Om kontrakt med Nationaltheatret, se 01.03.1899. 

Clement Scott (se 08.06.1889) skriver bla om HI i sine memoarer «The Drama of Yesterday and Today», London, Macmillan. Mabel Annie St Clair Stobart (1862-1954, født Boulton, engelsk hjelpepleier og forfatter) sammenligner «Brand» av 14.11.1867 med tanker/verk av Søren Kierkegaard (se 1847) i artikkelen «New lights on Ibsen’s 'Brand'» i Fortnightly Review, London. Egan, s. 38 (note 4). Burchardt, s. 160 (note 1), s. 161 (note 2), NBI, IbsDavis, s. 373 (note 1). 

Hans Christian Laurids Christensen Lambek (1870-1947, dansk filosof) utgir «Bidrag til 

Ibsen-Kritiken», København, Lehmann & Stages Forlag: Om «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 (revidert 03.05.1867), «Brand» av 16.03.1866, «Peer Gynt» av 14.11.1867, «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «En folkefiende» av 28.11.1882, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Hedda Gabler» av 16.12.1890, «Bygmester Solness» av 12.12.1892, og «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896. Lambeks bok fantes (uoppskåret bortsett fra første par sider) i HIs private bibliotek/boksamling. Lambek publiserer også «Et Afsnit af Ibsen-Kritiken (Brand)» i Vagten (1899/1900), København («Afhandlingen er i alt væsentligt en Gengivelse af et foredrag, holdt i Studentersamfundet 25/2 99»). FU, bind 7, IV, IX, bind 8, III, XIV, bind 9, III, XIII, NBI, Ibsen85-86, s. 69. 

Iht Ibsen.nb.no og Nasjonalbiblioteket («Forskjellige Ibsenrelaterte bilder sortert etter årstall») finnes det ett fotografi (ib2a1008) av HI fra 1899, tatt av Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen (1869-1941, dansk-født norsk fotograf). Om medalje av HI, se 1895. Peter Larsen, s. 179-180 (hvor fotografiet er anført som tatt omkring 1900).

(HI på Karl-Johan av Hilfling-Rasmussen)

Heinrich Stümcke (se 1893) publiserer artikkelen «Ibsen» i «Zwischen den Garben : Essays», Leipzig. Hermann Bahr (se 1887) skriver om/anmelder oppføring i Wien av «Lille Eyolf» (se 27.02.1895), «Vildanden» (se 16.04.1891, 16.01.1897 og 07.06.1898) og «Rosmersholm» (se 04.05.1893) i «Wiener Theater : (1892-1898)», Berlin, S. Fischer. Jacob Hilditch (se 1895) skriver om HI og Lev Tolstoj (se 27.11.1888) i Dagbladet (nr 169). Daniel Fallström (se desember 1888) publiserer bla diktet «Till Henrik Ibsen den 20 Mars 1898» i «Valda dikter : 2», Stockholm. Richard Boer (se 1893) skriver om HI i «Taal en Letteren», Zwolle (Nederland). Otto Borchsenius (se 17.02.1870) utgir «Minder og stemninger», København, Gyldendalske Boghandel, hvor et dikt til HI i anledning 70-årsdagen (1898) er publisert. Borchsenius’ bok fantes (uoppskåret bortsett fra første og siste par sider) i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren. FU, bind 8, III, bind 9, VIII, HIS, NBI, HISB15s252, Ibsen85-86, s. 15. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Herman Bang (se sommer 1877): «Liv og død». Fortellinger. København, Schubotheske forlag. Boken i biblioteket er oppskåret. Gustaf af Geijerstam (se 20.09.1883): «Lyckliga människor». Roman. Stockholm, Gernandt. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret til side 257. Av samme forfatter: «Samlade allmogeberättelser». Stockholm, Gernandt. 2 bind. Med dedikasjon fra forfatteren. Knut Hamsun (se 1890): «Die Königin von Saba und andere Novellen». Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Fra samme forfatter: «Victoria». Paris, 

Leipzig, München, Albert Langen. Bøkene i biblioteket er uoppskåret. Marie Henckel (se 

1898): «Anna Sofie Reventlow». Interieurer fra Fredrik den fjerdes Tid. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Søren Jude (forfatter): «Studenter». Skitser og Scener fra Kollegiet. København, Kristiania. Priset: 1,25. Boken i biblioteket er oppskåret. Hans E. Kinck (se 18.08.1895): «Trækfugle og andre». Kristiania. Priset: 3.- Boken i biblioteket er oppskåret. Selma Lagerlöf (se 1898): «Antikristens Mirakler». Roman. København. Aage Matthison-Hansen (se 1891): «Venusspejlet, og andre digte». København, Andersen. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Peter Nansen (se 26.08.1883): «Troskabsprøven». Smaa Historier. København, Gyldendal. Martin Jacob Emanuel Petersen (1863-1935, dansk kunsthandler og forfatter): «Dagen gryr». Skuespill. 2 eksemplarer. Begge med dedikasjon fra forfatteren. Den ene boken i biblioteket er uoppskåret, den andre oppskåret til side 25. Sophus Schandorph (se 06.01.1882): «Erste liebe». Oversatt av Mathilde Mann. Pariz, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret. Rolf Schenström (se 27.11.1895): «Familjen Strahle : eller svenska och norska förhållanden». Stockholm, Wahlström & Widstrand. Balthazar Schnitler (se 1891): «Af gammel Slægt». Kristiania, Feilberg & Landmark. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 25 sider. Konrad Emil Eickstedt Simonsen (1876-1945, dansk forfatter): «Hadrian». Skuespill. København. Boken i biblioteket er uoppskåret. Otto Sinding (se München 1875): «Han Hans Benjámin og hans sysken». Kristiania, Cammermeyer. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Amalie Skram (se 19.01.1880): «Verraten». Oversatt av Emmy Drachmann. Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret. August Strindberg (se sensommer 1877): «Legenden». Dresden, Leipzig. Trykt pris. Boken i biblioteket er oppskåret. J. S. Sørensen (ukjent): «Samvittighedens Vej». Aarhus. Boken i biblioteket er uoppskåret. Knut Martin Olson Teigen (1854-1914, norsk-amerikansk forfatter?): «Ligt og uligt i vers, skisser, humoresker og smaaskildringer fra livet blandt de norske i Amerika». Minneapolis, B. Loftfjeld. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Magdalene Thoresen (se 07.01.1856): «Skjæbner og Viljer». Fortællinger. København, Gyldendal. Med dedikasjon fra forfatteren til Suzannah Ibsen. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Om bok av Dikken Zwilgmeyer, se 1896. Sophus Aars (se 26.07.1874): «Onkel Jakob og andre Dyr». Kirstiania, Aschehoug. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Gerhart Hauptmann (se 09.01.1887): «Fuhrmann Henschel». Skuespill. Berlin. Priset: 200/2. Boken i biblioteket er oppskåret. Georg Hirschfeld (se 1895): «Pauline». Berliner Komödie in vier Akten. Berlin, Fischer. Ferdinand von Hornstein (1865-1951, tysk dikter): «Buddha». Skuespill. München, C.H. Beck. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Franz von Königsbrun-Schaup (psevdonym for Franz Xaver Joseph von Schaup, 1857-1916, tysk forfatter): «Gedichte». Dresden, Leipzig. Roman Woerner (se 1887): «Die Richterin». Schauspiel. Leipzig, H. Haessel. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 12 sider. Aischylos (Aiskhylos, 525/524-456/455 f.Kr., gresk dramatiker): «Perser». Oversat og oplyst af Fr. Gjertsen. Jubilæumsudgave. Kristiania, Aktieforlaget. Med dedikasjon fra oversetteren. Arnault (psevdonym for Aurore Sand, 1866-1961, fransk forfatter): «Pour remettre à Franck». Paris. Stemplet på tittelblad: «Hommage de l’auteur». Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 13 sider. Robert Franz Arnold (1872-1938, østerriksk bibliotekar og litteraturhistoriker): «Europäische Lyrik». Leipzig, Meyer. Med dedikasjon fra forfatter og oversetter. Boken i biblioteket er uoppskåret. Giovanni Arrighi (se 11.06.1892): «Brume Schadinave». Versi. Milano. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første og siste par sider. Henry de Braisne (1855-? fransk forfatter): «Parmi le fer, parmi le sang». Paris. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første og siste par sider. Anatole France (1844-1924, født François-Anatole Thibault, fransk poet, forfatter og journalist, Nobelpris i litteratur 1921): «Die Rote Lilie». München, Paris, Leipzig, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 81 sider. Georges Leneveu (se 1894): «La sape». Drama. Paris. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er stort sett uoppskåret, men enkelte spredte sider oppskåret. Jeanne Marni (1854-1910, født Jeanne-Marie-Francoise Barousse, fransk forfatter): «Pariser Droschken». Oversatt fra fransk av P. Bornstein. Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er oppskåret. Guy de Maupassant (se juni 1882): «Der regenschirm» und andere Novellen. Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er oppskåret. Av samme forfatter: «Zur See». Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første og siste par sider. Marcel Prévost (se 1897): «Auf Liebeswogen». Oversatt fra fransk av Gräfin Reventlow. Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret. Av samme forfatter: «Der Skorpion». Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret. Émile Zola (se juni 1882): «Die Schultern der Marquise» und andere Novellen. Paris, Leipzig, München, Albert Langen. Boken i biblioteket er uoppskåret. «Wiener Rundschau». Hefte nr. 13-16. Heftene er oppskåret fra forlaget. Vilhelm Andersen (se 1894): «Adam Oehlenschläger». Et Livs Poesi. Bind 1. Ungdom. København, Nordisk Forlag. Priset: 5,-. Boken i biblioteket er oppskåret. Av samme forfatter: «Adam Oehlenschläger». Et Livs Poesi. Bind 2. Manndom og Alderdom. København, Nordisk Forlag. Priset: 7,50. Boken i biblioteket er oppskåret. Aksel Arstal (se 1886): «Geografi for middelskolen». Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren. Av samme forfatter: «Om undervisningen i geografi efter den nye skoleordningen.» Skolebladets brochure nr. 9. Kristiania. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Tharald Blanc (se 15.01.1883): «Christiania Theaters Historie i 1827-77». Kristiania, Cappelen. Priset: 6,80. Boken i biblioteket er oppskåret. Hjalmar Christensen (se 29.04.1894): «Streiftog i 'oplysningstiden'». Kristiania, Aschehoug. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret til side 65 samt side 208-232 og 240-264. «Finlands ständers underdaniga svar» i anledning af hans kejserliga Majestäts Värnepliktslag för Storfürstendömet Finland. Helsingfors, G.W. Edlund. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Gerhard Gran (se 1891): «Norges Dæmring». En litteraturhistorisk indledning. Bergen, John Griegs Forlag. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Andreas Martin Hansen (1857-1932, norsk geolog, etnograf og statsstipendiat): «Norsk folkepsykologi». Kristiania, Jacob Dybwad. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Alfred Ipsen (se 20.03.1898): «Dr. Edv. Brandes og 'Politiken'». København, Olaf O. Barfod. Priset: -,75. Boken i biblioteket er oppskåret. «Nationaltheatret». Festudgaven. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Snorre Sturlason (se 25.04.1858): «Norges Kongesagaer til Aar 1177». Med ill. af Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold. 1.-30. hefte. Kristiania, 

Stenersen. Med dedikasjon fra forlaget. Heftene er delvis oppskåret. Léon Bollack (1859-1925, fransk trader): «La Langue Bleu». Langue internationale pratique. Paris. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Ernest Howard Crosby (1856-1907, amerikansk reformist, georgist og forfatter): «Plain talk in psalm and parable». Boston, Small, Maynard. Med dedikasjon fra forfatteren. Maurice Gandolphe (1874-1947, fransk forfatter): «La vie et l’art des Scandinaves». Paris, Perrin. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra siste sider med innholdsfortegnelse. «Handatlas». Leipzig. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Rudolph Lothar (1865-1943, eg. Rudolf Lothar Spitzer, østerriksk forfatter, kritiker, essayist, dramatiker og librettist): «Das Wiener Burgtheater». Dichter und Darsteller. Leipzig, Berlin, Wien, Schuster & Loeffler. Refik Mustafa (ukjent): «Ein kleines Sündenregister Abdul-Hamid’s II». Gent, Buchdruckerei Arnold Malavallon. Stemplet tittelblad: «Osmanli». Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Avetis Nazarbek (ukjent): «Through the storm». Pictures of life in Armenia. Translated by Mrs. L.M.Elton. London, J. Murray. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Francis William Reitz (1844-1934, sørafrikansk jurist, politiker, forlegger og dikter): «A century of Wrong». London. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. «Réponse à la brochure officielle 'Le manifestte impérial du 3 février 1899 à la Finlande». Paris, C. Noblet. Trykt på tittelbladet: «non mis dans le commerce» (altså tilsendt). Boken i biblioteket er uoppskåret. «Xenien, Sprüche und Gedanken». Von Einem. Dresden. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 17 sider. Ibsen85-86, s. 11+19-24+27+29-30+32-37+40-42+46-48+50-52+54+58-61+63-65+67+71+74+77-78+8081+83-84+86+88.

Flg artikler/annet utgitt: Mario Borsa (se 1897) utgir «Verso il sole de mezzanotte. Note scandinave», Milano, Treves, bla inneholdende «Ibsen, il vichingo del pensiero» (NBI, GiuDamD, s.332), Christopher Brinchmann (se 1889) og Johan Christian Blangstrup (1857-

1926, dansk forfatter og redaktør) publiserer hver sin artikkel med tittel «Henrik Ibsen» i 

Salmonsens store illustrerede konversasjonsleksikon (bind 9), København, Alexis Irenee du 

Pont Coleman (ukjent leveår, amerikansk oversetter) artikkelen «Seventy years of Ibsen» i 

The Critic, New York (Vol. 34), Paul Garin (ukjent, muligens eg. Karl Freiherr von Bothmer, 

1881-1947, tysk forfatter) om bla HI i artikkelen «Die Skandinaven in der deutschen Literatur» i Die Zukunft (nr 27), Berlin, Angelo Mariani (se 1894) utgir «Figures contemporaines tirées de l’Album Mariani», Paris, Librairie Henri Floury, inneholder også HIs dedikasjon (se 1894) til Mariani, Perriton Maxwell (1868-1947, amerikansk redaktør, forfatter og kunstner) publiserer artikkelen «Real Ibsen» i The book-byer, New York, John Paulsen (se 05.08.1876) «En julaften hos Henrik Ibsen» i «Julehistorier», København, 

Gyldendal, Max Beerbohm (se 1898) artikkelen «Ibsen after all» i Saturday Review, London, HI omtalt i «The author in cul-de-sac» av Laura Marholm (se 01.01.1887) i «We women and our authors», London, Béla Lázár (se 05.10.1889) publiserer «Ibsen Henrik : (irói arczkép)», Nagyvárad : Nyomatott Hügel Otto, Ungarn, Arnaldo Cervesato (1872-1944, italiensk journalist og forfatter) utgir «Il Borkman di E. Ibsen : e la tragedia greca», Torino, Roux Frassati, artikkelen «A kőltő dala» (Poetens sang) publisert av Emil Farkas (se 1898) i Bácska, Ungarn, bla om HI, Andreas Thøgersen Grønborg (1866-1945, dansk forfatter, høyskoleforstander og politiker) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Højskolebladet, Kolding, artikkel om HI publisert i Dovre, Røros, artikkel om HI og Rasmus Anderson (se 15.04.1882) i Social-Demokraten (nr 141), Kristiania, artikkel om bla HI av M.A. Lange (ukjent) i Auróra, Budapest, artikkelen «Ibsen mint tragikus» (Ibsen som tragiker) av både signaturen «Sternberg» i Művész-Világ, Ungarn, og av Johan Hertzberg (se 1898) i Új Század, Budapest, artikkelen «Ibsen» av Béla Timár (ukjent) i Nyugat-Magyarországi Hiradó, Ungarn, Henri Lichtenberger (1864-1941, tysk professor i litteratur og filologi) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» (om HI og Richard Wagner) i Revue des cours et conférences 1899», Paris, Charlotte Endymion Porter (se 09.02.1897) og Helen Archibald Clarke (1860-1926, amerikansk redaktør, forfatter og litteraturkritiker) publiserer artikkelen «Fatherhood in modern drama» i Poet-lore, Boston, om «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896, Felix Poppenberg (se 29.01.1897) publiserer artikkelen «Die jüngste Phase der nordischen Seele» i neue deutsche Rundschau, Berlin, bla om HI og «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896, Thorv. Kierulf (ukjent, muligens Christian Thorvald Kierulff, født 1871, norskfødt dansk skuespiller) artikkelen «Dansk og norsk scenekunst» i Vagten, København, bla en anmeldelse av en oppføring av «Vildanden» København referert 22.02.1885. NBI. 

Januar. 11. opplag av «Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt (datering usikker). 2000 + 100 eksemplarer, HIs honorar 1815 kroner. Om bok av Ludvig Josephson (se august 1873) om HI, se 21.03.1898. Om brev til Andreas Aubert, se 16.01.1899 (av SIB datert til «94-95», SIB anfører også et brev til Aubert datert «ultimo januar» 1899). HISB15s769, NBI.

01.01 (sø) HI bokfører 175 kroner som «tantiemer»/honorar fra K.K. Hof-Burgtheater, Wien. 

Sophie Reimers (se 31.10.1879) skriver om Laura Gundersen (se 26.09.1850) som døde 25.12.1898, og bisatt dagen før: «Dagen efter Laura Gundersens begravelse møtte jeg Ibsen paa Drammensveien. Han stanset mig for at tale om hende. Jeg fortalte ham et og andet træk og før vi skiltes sa han meget intenst: ˈDe som kjente fru Gundersen saa godt, og som stod hende saa nær, De burde skrive om hende.ˈ» Og det gjorde hun. HISOT («Konvolutter») har anført en tom konvolutt til Rosa Fitinghoff (se 16.04.1898). HISB15s111-112, Reimers, s. 9.

02.01 (ma) Skriver brev til Sophus Michaëlis (se 1898), en takk for å ha mottatt hans diktsamling «Sirener» (utgitt 1898, København, Salmonsen), med en dedikasjon fra forfatteren. Michaëlis’ bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling. Boken i biblioteket er oppskåret til side 37 + enkeltsider. HISB15s468, Ibsen85-86, s. 28.

05.01 (to) Se 26.03.1898 for oppføring av «Bygmester Solness» Wien.

06.01 (fr) Sender telegram til Julius Elias (se 06.04.1887): «naturligvis forberede Kejser og Galilæer. må absolutt ha arbeidsro. hilsen!» Telegrammet må gjelde «Samtliche Werke» (se feks mars 1898), hvor «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 kom ut i bind 5 i 1899. 

Arbeidsroen må gjelde forberedelsene til «Når vi døde vågner» av 19.12.1899. 

«Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Thalia-Theater, Hamburg. Første av 11 forest., (én på ukjent dato) de andre 10. og 19.01, 01. og 25.02, 05.03., 23.09. og 06.10.1899, 28.03. og 14.05.1900. Robert Nhil (se 13.10.1888) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Alma Renier (ukjent) som «Rebekka West», Paul Flashar (se 04.02.1897) som «Rektor Kroll». Regi ved Hans Gelling (se 13.04.1893), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Ibsen.nb.no, HISB15s468, IBS.

07.01 (lø) Skriver brev til Komiteen for Pressens Tivoliuge: «Da man allerede, uden mit vidende, har disponeret over mit navn på indbyderlisten, så får det vel af hensyn til pressen blive stående.» Listen gjaldt «Pressens Tivoli-Uge til Indtægt for Pensionsfondet». Et opprop i avisene oppfordret publikum til å støtte arrangementene som ble holdt i Tivoli i slutten av januar 1899 til inntekt for Pressens Pensionsfond. Under oppropet stod 80 navn samt navnene på arbeidskomiteens elleve medlemmer. Blant underskriverne var (foruten HI) bla biskop Anton Christian Bang (se 1881), Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), Lorentz Dietrichson (se mars 1859), Arne Garborg (se 30.10.1873), Francis Hagerup (se sommer 1877), Jens Braage Halvorsen (se 20.03.1888), statsråd Jørgen Gunnarson Løvland (1848-1922, norsk redaktør, skolemann og politiker), Bredo Morgenstierne (se 10.09.1874), Fridtjof Nansen (se oktober 1891), Ernst Sars (se sommer 1859), statsminister Johannes Steen (se 29.04.1856) og stortingspresident Johann Christian Viggo Ullmann (1848-1910, norsk pedagog og politiker). I komiteen satt bla Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883), som var formann. Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania. HIS, HISB15s468-469.

08.01 (sø) Skriver kort brev til Christopher Anker Berg Lundh (1872-1924, norsk offiser), en takk for å ha mottatt «de to gamle breve», det er ikke kjent hva brevene gjaldt. Skriver kort økonomi-relatert brev til Nils Lund (se 14.02.1875). Skriver også brev til August Larsen (se 

18.09.1867) om plassering av dikt i Folkeutgaven («Samlede værker», se feks 16.03.1898 og mars 1899). HISB15s469.

10.01 (ti) Artikkelen «Mag. E. Vests föredrag om Henrik Ibsen och publiken» publisert i Åbo underrättelser (nr 8), et referat fra et foredrag (på ukjent dato) av magister Eliel (West) Vest (1863-1906, finsk foreleser og forfatter). Se 13.02.1894 for oppføring av «Gengangere» Venezia, 06.01.1899 for oppføring av «Rosmersholm» Hamburg, og 11.05.1898 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Roma. NBI.

11.01 (on) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Carl-Schultze-Theater, Hamburg. Også spilt 13.01.1899. Max Henze (se 18.02.1898) spilte i rollen som Jørgen Tesman, Emmy Förster (ukjent) som «Hedda Tesman». Regi ved Carl Heine (se 12.01.1896). Oppførelsen omtalt i Hamburger Fremden-Blatt. «John Gabriel Borkman» av 10.01.1897 oppført på Teatro nazionale i Roma. Oppføring av «John Gabriel Borkman» som turné i Italia referert 11.05.1898 omtalt i La tribuna. Se 14.09.1898 for oppføring av «Vildanden» Krakow, og 09.12.1898 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Budapest. Ibsen.nb.no, FU, bind 9, XVII, GiuDamD, s. 282 (note 19), IBS.

12.01 (to) Skriver brev til ukjente mottagere, bla publisert i Norske Intelligenssedler (nr 12) samme dag med tittel «Pressens Tivoli-Uge til Indtægt for Pensionsfondet»: «Undertegnede tillader sig at rette en Henvendelse til den store avislæsende Almenhed med Anmodning om ved Bidrag eller paa anden Maade at støtte de Tilstælninger, der vil blive afholdt paa Tivoli i Slutningen af Januar Maaned 1899, og hvis Indtægt vil tilfalde Pressens Pensionsfond.» Suzannah Ibsen sendte 200 kroner. Se også 07.01.1899 om andre underskrivere. 

«Gengangere» (Kísértetek) av 20.05.1882 oppført av Kunhegyi Miklós társulata i Satu Mare (Szatmárnémeti), Romania (tidligere Ungarn). László Bakó (1872-1928, ungarsk skuespiller) spilte i rollen som «Osvald Alving». HISB15s470, IBS.

13.01 (fr) Skriver brev til Edvard Grieg (se 24.12.1865) ifb copyright-rettigheter av verker til nordiske diktere og komponister i USA. Se 11.01.1899 for oppføring av «Hedda Gabler» Hamburg. Oppføring av «Hedda Gabler» Hamburg referert 11.01.1899 omtalt i Hamburger Fremden-Blatt. Ibsen.nb.no, HISB15s470, IBS.

14.01 (lø) Aftenposten (nr 33) melder om bla Suzannahs bidrag referert 12.01.1899. Oppføring av «John Gabriel Borkman» som turné Italia referert 11.05.1898 omtalt i L’arte drammatica. Se 05.12.1898 for oppføring av «Rosmersholm» Weimar. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 282 (note 19).

16.01 (ma) Skriver kort brev til Andreas Aubert (se 29.12.1888): «Dr. Henrik Ibsen takker forbindtligst for de tilsendte billetter men kan desværre ikke benytte samme.» Aubert holdt et foredrag to dager senere om Jean-François Millet (1814-1875, fransk maler) til inntekt for Henrik Jægers (se 13.12.1881) etterlatte. HI sendte (på ukjent dato samme måned, se også januar 1899) kort brev med sitt bidrag til Aubert: «Modtag venligst indlagte 100 kroner til dem, De arbejder for.» HISB15s473.

18.01 (on) Se 03.04.1898 for oppføring av «Brand» København.

19.01 (to) Se 06.01.1899 for oppføring av «Rosmersholm» Hamburg.

22.01 (sø) Skriver brev til Kirke- og Undervisningsdepartementet, vedlagt et brev fra forleggeren Jacob Hegel (se 02.07.1870) og Jens Wilhelm Hansen (1821-1904, dansk musikkforlegger) stilet til Edvard Grieg (se 24.12.1865) og HI for å forhindre at verkene til nordiske diktere og komponister i USA ble gjenstand for fritt ettertrykk, slik situasjonen nå var etter de siste amerikanske bestemmelser. HI gir i sitt følgebrev sin «varmeste og mest indtrængende anbefaling til snarest mulig ordning af det omskrevne for norske forfattere og komponister uholdbare forhold.» Se også 13.01.1899. «Vildanden» (Dzika kaczka) av 

09.01.1885 oppført av Sala Muzeum Przemyslu i Rolnictwa på Towarzystwo Milośników Sceny, Warszawa. Også spilt 29.01 og 05.02.1899. Ludwik Wilczyński (ukjent) spilte i rollen som «Gamle Ekdal», Witold (?) Laçki (ukjent) som «Hjalmar Ekdal». Regi ved Józef Śliwicki (se 27.04.1894). Aftenposten publiserer artikkelen «Nationaltheatrets orkester, om Omer Letoreys (1873-1938, fransk komponist) musikk til en oppføring av «Brand» i Frankrike (muligens den referert 22.06.1895). Ibsen.nb.no, HISB15s470, NBI, IBS.

23.01 (ma) Skriver brev til Axel Heiberg (se 11.09.1896), bla en takk for lån av fotografier. Det gjaldt statuene av HI og Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) utenfor det nye Nationaltheatret, som ble bekostet av Heiberg. Det er ikke kjent hvilke fotografier HI lånte. Det finnes fotografier av utkast til skulpturene og dessuten et foto av Stephan Sinding (se mars/vår 1871) i sitt atelier i København med to modeller av HI støpt i gips, én i miniatyr og én i full størrelse. Nasjonalbiblioteket («Ibsenportretter etter årstall») har også anført et fotografi («extra15») av statuen til 1898 (noe som sannsynligvis er feil, da avdukingen først fant sted på åpningsdagen 01.09.1899). Se 22.04.1898 for oppføring av «Hedda Gabler» Aten. HISB15s473.  

(Sinding ved utkast til statuen av HI)

25.01 (on) Skriver brev til Julius Elias (se 06.04.1887), vedlagt et brev fra forlaget Philipp Reclam Jun. (se 02.12.1890) for viderebefording til forlagsbokhandler Samuel Fischer (se 26.03.1888) «for å beskytte våre felles interesser» (oversettelse fra tysk ved HIS). HISB15s474.

29.01 (sø) Se 22.01 for oppføring av «Vildanden» Warszawa.

31.01 (ti) Se 09.12.1898 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Budapest. Ultimo januar. Om brev til Andreas Aubert, se januar 1899 og 16.01.1899.

01.02 (on) «Brand» av 24.03.1885 oppført på Suomalainen Teaatteri, Helsingfors. Benjamin Leino (se 20.01.1886) spilte i rollen som «Brand», Mimmi Lähteenoja (se 09.12.1892) som 

«Hans mor», Oskari Salo (se 03.03.1895) som «Einar», Katri Rautio (se 10.01.1897) som 

«Agnes». Oversettelse ved Kasimir Leino (se medio november 1896). «Terje Vigen» av 

23.02.1862 parodiert av Vilhelm Dunker Dons (1868-1908, norsk jurist): «Terje Viken, eller Den uundgaaelige Lods : (frit efter Henrik Ibsen) i Theaterkatten, Kristiania. Se 06.01.1899 for oppføring av «Rosmersholm» Hamburg. HIS (Innledning til Digte, «Parodi i samtiden»). 

Ibsen.nb.no, HISB15s769, NBI, IBS.

02.02 (to) «Gengangere» (Spettri) av 20.05.1882 oppført (på italiensk) av Compagnia Ruggero Ruggeri på Teatro Sociale di Bellinzona, Bellinzona, Sveits. L. Marini (ukjent) spilte i rollen som «Helene Alving», Ruggero Ruggeri (se 26.09.1891) som «Osvald Alving». 

Ibsen.nb.no, IBS.

03.02 (fr) Skriver brev til Henrik Mikael Helliesen (1856-1933, norsk advokat, forretningsfører for det nye Nationaltheatret fra 1899-1918) ifb utkast til en kontrakt mellom HI og det nye teateret. Oppføring av «Brand» Helsingfors referert 01.02.1899 gjenstand for diskusjon/polemikk mellom signaturen «R.R.» og Eino Leino (1878-1926, finsk poet og journalist) i Uusi Suometar, Helsingfors, frem til 14.02.1899. HIS, Ystad, s. 375 (note 6). 05.02 (sø) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Carl-Schultze-Theater, 

Hamburg. Besetning ikke kjent. Regi ved Carl Heine (se 12.01.1896). Oppføringen omtalt i Hamburger Fremden-Blatt. Se 22.01 for oppføring av «Vildanden» Warszawa. Ibsen.nb.no, IBS.

08.02 (on) «Hærmændene paa Helgeland» av 24.11.1858 oppført på Den Nationale Scene, Bergen. Første av totalt 8 forest., ukjent dato for de andre. Rasmus Rasmussen (se 1881) spilte i rollen som «Ørnulf», Dore Lavik (se 18.09.1895) som «Sigurd», Tobias Sørensen (se 19.02.1897) som «Gunnar Herse» og Agnes Mowinckel (1875-1963, norsk skuespiller og instruktør) som «Hjørdis». Ibsen.nb.no, IBS, Wiers-Olsen, s. 403-404.

10.02 (fr) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Stadttheater Stettin, Szczecin, 

Polen. Aenderly Lebius (1867-1921, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Agnes Sorma (se mars 1892) gjestespilte som «Nora». Regi ved Hermann Rhode-Ebeling (ukjent), som også spilte i rollen som «Sakfører Krogstad». IBS.

12.02 (sø) Skriver brev til forlaget Philipp Reclam Jun. (se 02.12.1890), med beskjed om at han har videresendt et brev fra forlaget til Julius Elias, se 25.01.1899.

13.02 (ma) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), bla om økonomi, men også om «Når vi døde vågner» av 19.12.1899: «Jeg er nu for alvor begyndt at arbejde med mit nye stykke og håber sikkert at få det færdig til vanlig tid, ud over efteråret. Mit befindende er udmærket godt.»

14.02 (ti) Se 03.02.1899 om polemikk i finsk avis.

16.02 (to) «Hærmændene paa Helgeland» (Härmännen på Helgeland) av 24.11.1858 oppført på Svenska Teatern, Stockholm. Emil Hillberg (se 27.02.1878) spilte i rollen som «Ørnulf», William Engelbrecht (se 19.02.1878) som «Sigurd», Anders de Wahl (se 25.01.1897) som «Gunnar Herse». Regi ved August Lindberg (se 16.10.1878). Ibsen.nb.no, IBS.

17.02 (fr) Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Stockholm referert 16.02.1899 anmeldt i Dagens Nyheter. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

18.02 (lø) «En folkefiende» (Un ennemi du Peuple) av 13.01.1883 oppført av Théâtre de l'Oeuvre på  Renaissance i Paris. Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1890) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Renée de Pontry (se 10.11.1893) som «Fru Stockmann». Oversettelse ved Adolphe Chenevière (se ultimo januar 1892) og C. Johansen (se H. Johansen ultimo januar 1892). Ibsen.nb.no, IBS.

19.02 (sø) Skriver brev til Ossip Davidovitch Lourié (1868-1955, fransk-russisk forfatter), en tillatelse til å «offentliggjøre nogle tanker, uddragne af mine arbejder». Lourié utgav året etter «La philosophie sociale dans le théâtre d’Ibsen». «Hedda Gabler» (Edda Gabler) av 31.01.1891 oppført på Moskovskij Chudožestvennyj akademičeskij teatr, Moskva. Første oppførelse av stykket i Russland, første av 11 forest., de andre på ukjent dato. Ivan Mikhailovitch Moskvin (1874-1946, russisk skuespiller og teaterdirektør) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Marija Fyodorovna Andrey(j)eva (1868-1953, russisk skuespillerinne og administrator) som «Hedda Tesman». Regi ved Konstantin Sergejevitsj Stanislavskij (18631938, russisk regissør, skuespiller, teaterleder og teaterpedagog) som også spilte i rollen som «Ejlert Løvborg», scenografi ved Viktor Andreievich Simov (1858-1935, russisk maler og scenograf), oversettelse ved S. L. Stepanovaja-Markovaja (ukjent, men sannsynligvis samme som S.L. Stepanovoj, også ukjent, se 1891). Se 09.12.1898 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Budapest. Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Masken», s. 403, HISB15s476, Meyer, s. 786, IBS.

20.02 (ma) «Et dukkehjem» (A casa da boneca) av 21.12.1879 oppført som turné i Portugal og Sør-Amerika av Companhia Circo Príncipe Real med premiere Coimbra, Portugal. Også oppført Coimbra 23.04.1899, og (på ukjent dato i 1899) på Teatro do Ginásio, Lisboa. Oppført som turné slutten av mai 1899 på Teatro Sant'Anna, Rio de Janeiro, oktober 1899 på Teatro Politheama, Sao Paulo, 29.12.1899 på Solís, Montevideo, Uruguay, mars 1900 på Teatro Lucinda, Rio de Janeiro, oktober 1900 på Teatro Sant'Anna, Sao Paulo og 25.10.1903 på Teatro de D.Amélia, Lisboa. Cristiano de Souza (ukjent), som også stod for oversettelsen, spilte i rollen som «Torvald Helmer», Candida Lucília Simões (1879-1962, født Furtado Coelho, portugisisk skuespillerinne) som «Nora». Regi ved Lucinda Simões (1850-1928, Lucílias mor, portugisisk skuespillerinne og regissør). HI gjør de første notater (Ms. 4° 1119, «Notitser og Udkast») til «Når vi døde vågner» av 19.12.1899. Ibsen.nb.no, HISB15s468, HIS («Tilblivelse»), Meyer, s. 786, IBS, Katalog, s. 19, Hanske.

21.02 (ti) Anmeldelse og/eller referat fra anmeldelser i svenske aviser av «Hærmændene paa Helgeland» Stockholm referert 16.02.1899 (unntatt den fra 17.02.1899) trykt i Aftenposten. HI bokfører innkjøp av 3.5% Østifternes Kreditforening-obligasjoner for 11000 kroner og 4% Husejerkreditkasse-obligasjoner til kurs 98,5 for 10000 kroner. Se 13.02.1894 for oppføring av «Gengangere» Roma. Ibsen.nb.no, HISB15s477, NBI, IBS.

22.02 (on) HI påbegynner arbeidsmanuskriptet til 1. akt av «Når vi døde vågner» av 

19.12.1899 (under tittel «Opstandelsens dag»). Forandringen av tittel har vært sett i sammenheng med Lev Tolstojs (se 27.11.1888) roman «Voskresen’e», hvor publiseringen på russisk begynte mars 1899. Boken kom også ut på dansk i 1899 med tittel «Opstandelse». Ibsen.nb.no har anført en pennetegning («Tympanon ved en fjord». Vignett til «Når vi døde vågner») av HI, med tekst: «Stubow. Rambow. Professor Erik Stubow, berömt billedhugger. Første akt foregår om sommeren. Elegant badested ved Sökysten./22.2.99. Når de [= overstrøket] vi döde vågner./Opstandelsens dag./Skuespil i tre akter/af/Henrik Ibsen./1899.» Senere ble navnet endret til «Professor Arnold Stubow, billedhugger», mens etternavnet via Stubeck kom til å fremstå som Rubek. HISB15s769, Ibsen.nb.no, HIS («Tilblivelse»), Meyer, s. 786, HISOT («Kunst», NBO Ms.4° 1119, bl. 1v), Edvardsen, s. 297+299, BKS, s. 267, Katalog, s. 19, Hanske.

23.02 (to) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Herzogliches Hoftheater in Meiningen, Tyskland. Frk. Gündel (se 08.12.1898) spilte i rollen som «Helene Alving», Franz Nachbaur (se 21.02.1897) som «Osvald Alving». Se 20.02.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Coimbra. Ibsen.nb.no, IBS.

24.02 (fr) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), bla om økonomi og at han «arbejder daglig med» «Når vi døde vågner» av 19.12.1899. Skriver også brev til August Larsen (se 18.09.1867), bla: «Herr Helsengreen må gerne beholde 'Vildanden' indtil en anden direktør melder sig.» Albert Helsengreen (se 01.06.1898) satte opp stykket fra 15.10.1899. Videre: «Skrivelsen fra Dr. Buzzi skal jeg besvare idag eller senest imorgen.» Mario Buzzi (ukjent leveår, italiensk) oversatte «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 til italiensk (utgitt 1902), og den ble brukt ved den italienske premieren på stykket på Teatro Manzoni i Milano 

02.05.1900. Skrivelsen dreide seg sannsynligvis om det, besvarelsen er ikke kjent (men SIB har anført et tapt brev til Buzzi, med fornavn Paolo, muligens samme person som Mario, 1874-1956, italiensk dramatiker og poet) samme dag. SIB har anført et (tapt) brev til Poul Levin (se 24.01.1896), med en note at det muligens er datert «27/2». HISB15s476-477.

25.02 (lø) Se 06.01.1899 for oppføring av «Rosmersholm» Hamburg, og se 1899 om avhandling av Christian Lambek.

27.02 (ma) «Et dukkehjem» (Nora oder Ein Puppenheim) av 21.12.1879 oppført på Stadt-Theater in Regensburg. Fritz von Sachs (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Jenny Rauch (ukjent) gjestespilte i rollen som «Nora». Regi ved Franz Gottscheid (1856-1934, eg. Franz Werner, tysk skuespiller, teaterdirektør, forfatter), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Se 24.02.1899 om brev til Poul Levin (se 24.01.1896). I Ibsens bibliotek har HI skrevet med hånd i Poul Levins skuespill «Sejr» (utgitt 1899, København): «Frederiksgade 21. Bsv. 27.2.99». Levins bok fantes (oppskåret) i HIs private bibliotek/boksamling. Ibsen.nb.no, IBS, HISOT («Diverse»), SIB, Ibsen85-86, s. 26. 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 13.08.2019 & 18.06.2024)

#Ibsen