Ibsenkalender - 1901 - Kristiania (del 1)

1901 - del 1

HI skriver regnestykke notert i Cornelis Karel Elouts (se 07.12.1900) «Der Kulturkampf in Süd-Afrika» (i margen s. 61), utgitt 1901, Leipzig, Uhlig. Elouts bok fantes (oppskåret fra forlaget) i HIs private bibliotek/boksamling. Magdalene Thoresen (se 07.01.1856) publiserer «Om Henrik Ibsen og hans Hustru», med tegninger av Gerhard Vilhelm Ernst Heilmann 

(1859-1946, dansk maler, tegner og forfatter), i Juleroser, København. John Paulsen (se 

05.08.1876) skriver om bla HI («Sidste møde med Ibsen») i memoarene «Nye Erindringer», København, Gyldendal. Jens Braage Halvorsen (se 20.03.1888) utgir (og skriver om HI) posthumt «Norsk Forfatter-Lexicon» (bind 5), samt «Biografiske oplysninger til Henrik Ibsens Samlede Værker», København, Gyldendal, fullført av Sten Konow (se 30.04.1900) etter Halvorsens død (til og med «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896). Hjalmar Christensen (se 04.06.1893) publiserer artikkelen «Gjengangere» i Kringsjaa, Kristiania. HISOT («Regnskap»), HIS, NBI, Figueiredo, «Masken», s. 631+651, Ibsen85-86, s. 79. 

Særtrykk av diktene i Folkeutgaven av 1902 utgitt som åttende utgave av «Digte» av 03.05.1871. Opplag 1500 pluss 100 eksemplarer, HIs honorar 1040 kroner. «Bygmester Solness» av 12.12.1892 utgitt i 2. opplag. 1000 eksemplarer, HIs honorar 855 kroner. 5. opplag av «Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt (alle i København, Gyldendalske Boghandel), HIs honorar ukjent, og HIs inntekter for 1901 og videre også ukjent, da han sluttet å føre regnskap dette år. HIS («Utgivelse»), HISB15s772, NBI. 

(Ibsen av Bryden)

Nasjonalbiblioteket, «Ibsenportretter sortert etter årstall», har anført ett bilde (ibq1a1003) av HI, en reproduksjon av et tresnitt laget av Robert Bryden (1865-1939, skotsk kunstner og billedhugger). Om fotografier tatt av Gustav Borgen av HI, se 1900. Anders Beer Wilse (1865-1949, norsk fotograf) fotograferer HI på sin daglige kjøretur sammen med Arnt Dehli (se 31.08.1900), og gående sammen med Arnt Dehli. Ikke sjelden passerte Dehli og HI (på sine kjøreturer) hans dikterstatue ved Nationaltheatret. På Dehlis spørsmål om hvorvidt han var fornøyd med statuen, svarte HI: «Ja, realistisk sett er den jo ganske god.» Da Dehli bemerket at Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) hadde kalt sin statue for en permanent bakvaskelse, trakk HIs ansikt opp i et smil, og så kom svaret: «Han ser jo ut som han står der og kappspytter!» Ibsen67, s. 105, Peter Larsen, s. 181 (hvor ett av Wilses fotografier er anført til 1900) +182. 

(Ibsen sammen med Arnt Dehli, av Wilse)

«Brand» av 16.03.1866 utgitt på engelsk (i ny utgave fra 1894): «Brand : a dramatic poem in five acts» (New impr. Translated in the original metres with an introduction and notes by C.H. Herford), London, Heinemann. Om Charles Harold Herford, se 22.06.1889, om «De unges Forbund» av 30.09.1869 og «En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på engelsk, se 1900. «Gengangere» av 13.12.1881 utgitt på engelsk: «Ghosts : a family-drama in three acts» (Ed. with an introduction by William Archer), London, Walter Scott. Om Archer, se 1878. «Bygmester Solness» av 12.12.1892 utgitt på engelsk: «The master builder : a play in three acts» (Translated from the Norwegian by Edmund Gosse and William Archer, new edition with an introduction by William Archer), London, Heinemann. Om Gosse, se 16.03.1872. Henrik Jægers (se 13.12.1881) biografi om HI (se vår 1888) oversatt av William Morton Payne (se januar 1891), og utgitt i 2. utgave (se også januar 1891): «Henrik Ibsen : a critical biography» (with a supplemenatry chapter by the translator: The end of the history (18881891)), Chicago, A.C. McClurg. «Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på engelsk: «A doll's house : play in three acts» (Translated by William Archer for the London production of 1889), London, Walter Scott, og på tysk: «Ein Puppenheim : Schauspiel in drei Akten» (Deutsch von M. v. Borch), Berlin, S. Fischer. Om Marie von Borch, se januar 1884. «Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt i 2. utgave (se også 1897) på islandsk: «Pjetur Gautur : leikrit í ljóum» (Einar Benediktsson hefur islenska), Reykjavik, Félagsprentsmijan. Om Benediktsson, se 1897. HIS, NBI. 

«En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på russisk (som i 1891): «Vrag naroda : (Doktor 

Štokman) : drama v pjati dejstvijach» (Per. s. norvežk N. Mirovič, overs. fra norsk av N. Mirovič, se vår 1891), Moskva, S. Skirmunt. «Fruen fra havet» av 28.11.1888 utgitt på russisk i to utgaver: «Ženščina s morja : píesa v 5 dějstvijach» (Perevod  E.E. Matterna i A.P. Vorotnikova, overs. av E.E. Mattern og A.P. Vorotnikov, begge ukjent), Moskva, Br. Derjaginy (S. Rassochin iht NBI), og: «Ženščina s morja : drama v 5 d. Genrika Ibsena 

(overs. ved Vladimir Mihajlovič Sablin, 1872-1916, russisk forlegger), Moskva, tipo-lit. A.V. 

Vasil’eva i K. Iht NBI utgir Mattern og Vorotnikov også en oversettelse av «Vildanden» av 11.11.1884 til russisk: «Dikaja utka : drama v 5 d. Genrika Ibsena» (med et forord av Jakov Aleksandrovč Fejgin, se 1900), Moskva, S. Rassochin. HIS, HISB15s772, NBI. 

«Shakai no teki» utgitt i Japan, Tokyo, Meiji 34 nen, muligens oversatt av Shintarī Mori (1871-1927, ukjent), og ikke Sessue Hayakama (1889-1973, japansk-amerikansk skuespiller) som foreslått av HIS, inneholder bla «En folkefiende» av 28.11.1882. Om «Et dukkehjem» av 04.12.1879 på japansk, se 07.12.1902. HIS, HISB15s772, NBI. 

Carl David af Wirséns (se 30.09.1869) anmeldelser referert 12. og 13.12.1882 av «En folkefiende» av 28.11.1882, 19.11.1884 av «Vildanden» av 11.11.1884, 27.11.1886 av «Rosmersholm» av 23.11.1886, 11.12.1888 og 22.03.1889 av «Fruen fra havet» av 

28.11.1888, 29.12.1890 av «Hedda Gabler» av 16.12.1890, 23.12.1892 av «Bygmester 

Solness» av 12.12.1892, 21.12.1894 av «Lille Eyolf» av 11.12.1894, 19.12.1896 av «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896, og 08.01.1900 av «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 gjenopptrykt i boken «Kritiker», Stockholm, Norstedt. Wirsén var forøvrig første formann i Nobelkomiteen, og en sterk motstander av HIs senere verker. Ibsen.nb.no, Meyer, s. 541 (note 2), Figueiredo, «Masken», s. 617, HIS («Når vi døde vågner», «Utgivelse»), NBI, HISB15s537, Ystad, s. 289. 

Philipp Stein (1853-1909) utgir «Henrik Ibsen : Zur Bühnengeschichte seiner Dichtungen : mit 2 Porträts Henrik Ibsens, 29 Rollernbildern hervorragender Ibsendarsteller und 4 ganzseitigen Scenenbildern», Berlin, Verlag von Otto Eisner, samt publiserer artikkelen «Ibsen auf den Berliner Bühnen 1876/1900» i Bühne und Welt, Berlin, om HIs scenehistorie i Berlin (bla om «Hærmændene på Helgeland», «Brand», «Kjærlighedens Komedie», «KongsEmnerne», «De unges Forbund», «Kejser og Galilæer», «Samfundets støtter», «Et dukkehjem», «Gengangere», «En folkefiende», «Rosmersholm», «Hedda Gabler», «Bygmester Solness», «Lille Eyolf», «John Gabriel Borkman» og «Når vi døde vågner»). Ibsen.nb.no, NBI, Koht (bind II), s. 310. 

«Når vi døde vågner» av 19.12.1899 utgitt på polsk i Zloczów (nåværende Ukraina): «W dniu zmartwychwstania : epilog dramatyczny w 3 aktach» (Przeložyl Edmund Rayner, oversettelse ved Edmund Rayner, psevdonym for Edmund Rygier, se 17.10.1891), Zloczów, W. Zukerkandla (Biblioteka powszechna, nr 353). Og i Spania: «Quan ens despertarém d’entre’ls morts … : drama en tres actes» (Traducció catalana, prólech de Emili Tintorer, katalansk oversettelse og forord av Emili Tintorer, 1870-1945, katalansk oversetter og teaterkritiker), Barcelona, Joventut. HIS, HISB15s772, NBI. 

Leo Berg (se 1887) utgir «Henrik Ibsen : Studien», Köln, A. Ahn. Inneholder «Ibsen und die Romantik, «Ibsen in Deutschland», «Die Tragödie des Egoisten», «Ibsens Epilog», og «Ibsen und das symbolische Drama». Boken anmeldt i Verdens Gang (nr 273) på ukjent dato i 1901. Kurt Walter Goldschmidt (1877-1942, tysk forfatter og filosof) utgir artikkelen «Henrik Ibsen» (i serien Bedeutende Männer aus Vergangenheit und Gegenwart), Berlin, H. Schildberger. Se 05.04.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Hamburg. HIS, NBI. 

Flg artikler/annet publisert: Louis Benoist-Hanappier (1874-1912, fransk forfatter og professor i tysk språk og litteratur) publiserer artikkelen «La théorie du mensonge dans Ibsen» i Revue franco-allemande (nr 53), Paris, Georges Dwelshauvers (1866-1937, skrev også under psevdonymet Georges Mesnil, flamsk-belgisk filosof og psykolog) artikkelen (i to deler) «Henrik Ibsen et le pessimisme» i L’Idée libre, Bruxelles, Berthold Litzmann (se 1894) utgir «Ibsens Dramen 1877-1900 : ein Betrag zur Geschichte das deutschen Dramas im 19. Jahrhundert», Hamburg, Leipzig, Leopold Voss. Litzmanns bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling. Henri Lichtenberger (se 1899) publiserer artikkelen «Le pessimisme d’Ibsen» i La Revue de Paris (nr 16), Paris, og publiserer også artikkelen «les drames symboliques d’Ibsen» i Revue des cours et conférences», Paris, om «Rosmersholm» av 

23.11.1886, Richard M. Meyer (se 1898) publiserer bibliografien «Ibsenlitteratur» i Euphorion, Bamberg, Aurelio Giuseppe Amatucci (1867-1960, italiensk forfatter) utgir «Il pensiero di E. Ibsen : lettura fatta al comitato molfettese della 'Dante Alighieri' il 25 marzo 1901», Bari, Gius. Laterza & figli, Maria Christian Julius Leopold Freiherr von Ehrenfels 

(1859-1932, tysk filosof og grunnlegger av Gestalt-psykologi) utgir «Die Wertschätzung der 

Kunst bei Wagner, Ibsen und Tolstoi : Vortrag, gehalten in der Redehalle-Versammlung am 

25. November 1900», Praha, Norman Hapgood (se 1891) publiserer artikkelen/anmeldelsen «Ghosts : review» i Bookman, New York, og han publiserer også artikkelen «Henrik Ibsen» i «The stage in America 1897-1900», New York, Otto Harnack (se 1890) artikkelen «Björnson und Ibsen : eine Parallele» i Das freie Wort, Frankfurt am Main, Ellen Key (se 1898) artikkelen «Ibsens Individualismus» i «Die Wenigen und die Vielen : neue Essays», Berlin, Edgar Steiger (se 1889) publiserer diktet «Heinrich Ibsen» i Jugend (nr 48), München, Baron de Stampenbourg (ukjent) publiserer artikkelen «The passing of Ibsen» i Independent (nr 2759), New York, Arthur B. Walkley (se 08.06.1889) artikkelen «Plays of Ibsen in England» i Acadamy (nr 60), London, og i Littell’s living age (nr 230), Boston, Emil Hasselblatt (se 20.03.1898) skriver bla om HI i artikkelen «Studier i modern dramatik» i Finsk tidskrift (nr 1), Helsingfors, Sunny Helena Frykholm (1865-1904, svensk forfatter») skriver også om HI i artikkelen «Edmund Gosses Nordiska studier : en britisk kritikers nordiska sympatier» (om Gosse, se 16.03.1872) i Nordisk tidskrift, Stockholm, I. Vogels (ukjent) publiserer artikkelen «Een Nederlandsche bewonderaar van Ibsen» i Studiem, Utrecht, en anmeldelse av Jacob B. Meerkerks (se 1900) «Henrik Ibsen : eene inleiding tot zijne werken» (se 1900), Robert Buchanan (se 1873) utgir diktet «The dismal throng» om HI i «The complete poetical works», London, Chatto & Windus, Kristian Birch-Reichenwald Aars (1868-1917, norsk filosof) publiserer artikkelen «En Bog om Henrik Ibsen» i For Kirke og Kultur, Kristiania, en anmeldelse av Ossip Louriés (se 19.02.1899) «La philosophie sociale dans le théâtre d’Ibsen» (se 23.08.1900), Adolf Hansen (se 30.12.1881) artikkelen «Bernard Shaws Skuespil» i Tilskueren, København, også om HIs innflytelse på Shaw (se 25.03.1885), Camillo von Klenze (1865-1943, sveitsisk født tysk-amerikansk professor i filologi og litteraturhistorie) artikkelen «Henrik Ibsen» i MLN : Modern Language Notes (nr 5), Baltimore, en anmeldelse av Roman Woerners (se 1887) verk «Henrik Ibsen» (se 24.05.1900), Eugen Wolff (se 1891) utgir «Zwölf Jahre im litterarischen Kampf : Studien und Kritiken zur Litteratur», Oldenburg, også om HI, foredraget «Henryk Ibsen : wyklad zacadniczej idei zawartej w dramatach Ibsena / Axel Garde; spolszczyl i przedmowa opatrzyl A. Lange (Forelesning om grunnleggende begreper som finnes i dramaer av Ibsen av Axel Garde, se 1898, med forord av Antoni Lange, 1863-1929, polsk poet, filosof, polyglot, forfatter, journalist og oversetter), Lwow, PolskieTowarzystwo Nakladowe, Marija V. Lučickaja (se 1891) utgir «Genrik Ibsen : etjud», Kiev, Tip. I.I. Čokolova, August Hjalmar Edgren (1840-1903, svensk-amerikansk professor, lingvist, lexiograf, oversetter, poet og militær) publiserer diktet/oversettelsen «On the highland (Paa vidderne) by Henrik Ibsen» i Poet-lore (nr 3), Boston, med oversetterens innledning, artiklene «Henrik Ibsen», «Die Rattenmamsell : eine Paraphrase» (signert «Leander», bygger på rollefiguren «Rottejomfruen» i «Lille Eyolf» av 11.12.1894) og «Von zwei unbekannten Dramen Ibsens ('Norma' - 'Johannisnacht')» (om «Norma» av 01. og 08.06.1851 og «Sancthansnatten» av 02.01.1853), publisert av Das Schottengymnasium, Wien, Antal Hekler (1882-1940, ungarsk-tysk arkeolog og kunsthistoriker) publiserer artikkelen «Ibsen Henrik» i Magyar Nemzet, Budapest, Szaniszló Timár (se 1890) artikkelen «Ibsen Henrikről» i Egyetértés, Budapest, Sigurd Bødtker (se 26.01.1897) artikkelen «Teaterkronik» i Samtiden (nr 15), Kristiania, bla om HIs «Rosmersholm» av 23.11.1886 (evt oppføring), Ågot Ræder (født Greve, 1861-1919, gift med Anton Henrik Ræder, se 29.03.1882) artikkelen «Henrik Ibsen og kvindesagen» i Samtiden (nr 30), Kristiania, bla om «Et dukkehjem» av 04.12.1879», «Rosmersholm» av 23.11.1886 og «John Gabriel Borkman» av 15.11.1896, Alfred Kerr (se 09.01.1887) publiserer artikkelen «Drama» i Neue deutsche Rundschau, Berlin, bla om «Vildanden» av 11.11.1884, Aleksandra Alekseevna Andreeva (1853-1926, russisk litteratur- og teaterkritiker, forfatter) utgir «Voskresenie u gr. Tolstogo i G. Ibsena : opyt parallel’noj kritiki romana 'Voskresenie' i dramy 'Kogda my mertvye prosnemsja» (Oppstandelsen hos Tolstoj og Ibsen : forsøk på en parallell kritikk av romanen 'Voskresenie' (Oppstandelse) og dramaet 'Når vi døde vågner'), Moskva, Jakov Aleksandrovč Fejgin (se innledningsvis 1901) utgir «Genrik Ibsen : kritičeskie etjudy. Doktor Štokman. - Gedda Gabler. - Kogda my mertvye probuždaemsja» (Henrik Ibsen : kritiske studier : En folkefiende : Hedda Gabler : Når vi døde vågner), Moskva, Otto Erich Hartleben (se 17.03.1889) utgir 3. opplag av «Der Frosch : Familiendrama in einem Act nach Henrik Ipse» (parodi på «Fruen fra havet» av 28.11.1888), Berlin, S. Fischer, oppføring av «Et dukkehjem» Berlin referert 25.06.1901 og av «Vildanden» referert 01.11.1901 anmeldt av Christian Michael Gulmann (1869-1934, dansk journalist og redaktør) i Illustreret Tidende (nr 6), København, Georg Brandes (se 25.04.1866) skriver om «Brand» av 16.03.1866 i Verdens Gang (nr 177), Kristiania. NBI, GiuDamD, s. 331, Ibsen85-86, s. 83, Østvedt10, s. 227-229+234. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Karl Mikael Bellman (1740-

1795, svensk dikter og visesanger): «Fredmans Sange». I Udvalg. Oversatt av Martin Petersen. København. Med dedikasjon fra oversetteren (?). Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra 13 første sider. Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania): «Laboremus». København. Med omslagspapir hvor det er skrevet: «Manuskript. Maa ikke udlaanes.» Boken i biblioteket er oppskåret. Christopher Nyholm Boeck (1850-1932, dansk forfatter): «Digte». København, Andr. Fred Høst & Søns. Med dedikasjon fra forfatteren. Helene Dickmar (psevdonym for Hanna A. Butenschøn, se 1889): «Korsvei». Skuespil. Kristiania. Boken i biblioteket er oppskåret. Holger Drachmann (se mai 1873): «Udvalgte Fortællinger». København, Gyldendal. Med flg ex libris: Johan Fr. Vinsnes. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Indriði Einarsson (se 26.02.1892): «Sværd og Krumstav». Skuespill. Oversettelse ved Henrik Ussing. København. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra 6 sider innledningskapittel om den dramatiske kunst og litteratur på Island. Harald Jacobson (se 23.04.1899): «Fallande blad». Dikter. Stockholm, Bonnier. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Mons Lie (se 11.08.1880): «Sjøfareren». Roman. Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren. August Strindberg (se sensommer 1877): «Ostern». Dresden, Leipzig. Trykt pris. Boken i biblioteket er oppskåret. Hans Aanrud (se 27.09.1890): «Høit tilhest». Komedie. København, Gyldendal. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. A.G. Alten (ukjent): «Die Götterdämmerung». Ester Teil: Baldur. Skuespill. Dresden, Leipzig. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra 5 første og 3 siste sider. Kurt Geucke (1864-1941, tysk forfatter): «Sebastian». Eine Tragödie. Berlin, H. Walther. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 16 og siste 3 sider. Max Kirchstein (1875-? ukjent): «Lene». Drama. Manuskript. Inneholder brev fra Kirchstein (datert 1901) som ber om brev og kommentar. Boken i biblioteket er oppskåret fra forfatter. Otto Oertel (ukjent): «Das grosse Drama». Eine Weltgeschichte. Leipzig, Sattler. Boken i biblioteket er oppskåret. Miles Menander Dawson (1863-1942, amerikansk dikter og forfatter om filosofi): «Poems of the new time». A volume of lyric verse, including kickapoo river balade in character and Kismet, a lyric drama after a greek model. New York, Alliance Pub. Co. Med dedikasjon fra forfatteren. Paul Gauguin (1848-1903, fransk maler, skulptør og grafiker) og Charles Morice (1860-1919, fransk forfatter og essayist): «Noa Noa». Paris. Med dedikasjon fra Charles Morice. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra sluttens innholdsfortegnelse. Jules Heyne (ukjent): Aphrodisia de Thalie». Paris, en Histrionie. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Thomas Ostenson Stine (1865-? norsk-amerikansk forfatter?): «The Morning Glimpse». Seattle, Anchor. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. «Bühne und Welt» 13 hefter fra 1899-1902. Heftene i biblioteket er oppskåret fra forlaget. «Forældre og Børn». Hefte 1 og 2. Med dedikasjon fra utgiver Aksel Arstal. Hefte 1 uoppskåret, hefte 2 oppskåret. «Poet-Lore». Nr. 3. Heftet er uoppskåret. «Samtiden». Nr. 1 og 3. Heftene er delvis oppskåret. William  Coucheron-Aamot (se 1893): «Det Norske Folk». Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret til side 181. Lorentz Dietrichson (se mars 1859): «Svundne Tider». Af en forfatters Ungdomserindringer. Kristiania, Cappelen (1896-1901). 3 bind. Ekstra eksemplar av bind 3. Sigurd Ibsen (se 23.12.1859): «Spørsmaalet om et særskilt norsk konsulatvæsens forhold til det fælles diplomati og det fælles udenrigstyre». Kristiania. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Paul Emanuel Winge (1857-1920, norsk psykiater, politi- og fengselslege): «Den norske sindssygelovgivning». Kristiania, A. W. Brøggers bogtrykkeri. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par sider. Annie Wood Besant (1847-1933, engelsk teosof, kvinnesaks-aktivist, skribent og folketaler): «Nogle Livsproblemer samt Forsoningen og Ofringens Lov». Til dansk ved H.D. København, Teosofisk Samfunds Danske Forlag. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par sider. Wilhelm Bölsche (se 1892): «Goethe im 20. Jahrhundert». Berlin, Bern. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret til side 36. Léon Denis (1846-1927, fransk spirituell filosof og forsker): «Kristendom og spiritisme». Oversatt av B. Torstensson (fra fransk). Skien. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 8 sider. Louis Frank (1865-? ukjent): «L’Alliance des Mères». Paris. 2 eksemplarer. Bøkene i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Ibsen85-86, s. 12+14+17-18+22+27+34+37-38+40+4243+49-52+54-55+57-58+63+67+75+76+78-80. 

1900/01 (Datering av HIS, av SIB anført under «98?») Skriver kort brev til Ingeborg Bjørnson (se Aas 01.03.1885): «Indlagte brev må jeg bede Dem godhedsfuldt besørge da adressen er mig ubekendt.» Skriver også flg to korte brev (eg. resepter): «Dr. Henrik Ibsen udbeder sig 2 æsker Brandts Schweizerpiller.» Og:  «Dr. Henrik Ibsen udbeder sig en flaske Jod. natria. Aqv. destill. 

aa 30. 

og en æske Brandts Schweizerpiller.» (alle av HIS nærmere estimert til mellom midten februar 1900 og midten av januar 1901). Brandts piller var et såkalt arkanum, det vil si et legemiddel der sammensetningen var hemmelig. Det ble solgt som et «mavemiddel», men den medisinske ekspertisen advarte etter hvert mot det. Opphavsmannen var Richard Brandt (1828-1903, tysk apoteker), og hans produkt ble en stor suksess. Pillene inneholdt det effektive avføringsmiddelet aloeekstrakt. Om Jod. natria, se innledningsvis for 1900. HISB15s538-539, Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 24), 2006, s. 3316. 

Januar. I Ibsens private bibliotek/boksamling finnes ett eksemplar av «Tilskueren» datert denne måned. Tidsskriftet er delvis oppskåret. Ibsen85-86, s. 58. 

Nytt hjerneslag 

Vinter/vår. HI blir rammet av et nytt (se også 13.03.1900) og noe mer alvorlig slag (flere slagtilfeller/apoplektiske anfall iht HIS og Meyer, sistnevnte hevder også HI ble rammet av slag sommeren 1901), sannsynligvis på et tidspunkt etter brev av 28.01.1901. HI mistet skriveevnen etter slag dette år. Peter Egge (se 1897) forteller om en gang han så HI gå over Drammensveien til Dronningparken tyve meter fra huset hvor han bodde: «Et ungt mannfolk holdt ham kraftig under en arm mens han med korte, slepende skritt arbeidet seg frem. Kroppen tungt sammensunket, hodet bøyd, blikket vendt mot jorden. Hans munn som alltid hadde sett ut som en strek, hadde fått underleppe.» Mannen ved HIs side var sannsynligvis HIs massør Arnt Dehli (se 31.08.1900). HISB15s18+772, Meyer s. 805+807 (note 1), Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 11), 2006, s. 1498 (note 5+8+23, note 5 og 23 har tidsbestemt anfallet til mellom «vårparten» og «sensommeren» 1901) +1499 (note 27, som har anført at episoden Egge refererer «kanskje» fant sted sommeren 1903), nr 24, 2006, s. 

3314, Edvardsen, s. 316, Sæther, s. 318 (note 26).

01.01 (ti) Skriver brev til ukjent mottager: «Vi takker Eder hjerteligst for telegrammet og ønsker Eder et glædeligt nytår. Alt vel her. Mange hilsener!» HI bokfører 400 kroner som diktergasje for 4. kvartal 1900, hhv 1836 og 2460 kroner som «tantiemer»/honorar fra Nationaltheatret 1. halvår, og fra Felix Bloch Erben. HISB15s535, SIBR, Meyer, s. 805.

02.01 (on) Skriver kort hilsen til ukjent mottager: «Tak for kortene! Godt nytår!» Skriver også hilsen til Christian Sontum (se 31.10.1851): «Hjertelig tak! Glædeligt nytår!»

03.01 (to) Skriver kort brev til Gustaf af Geijerstam (se 20.09.1883): «Dr. Henrik Ibsen og hustru ønsker vennen et godt nytår.»

04.01 (fr) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført av Dr. Heine-Ensemble på Stadttheater 

Erfurt, Tyskland. Også oppført på Grosser Saal der Lesengesellschaft, Köln. Helene Riechers (se 12.01.1896) spilte i rollen som «Rebekka West». Regi ved Carl Heine (se 12.01.1896). IBS.

05.01 (lø) «Gengangere» (Kísértetek) av 20.05.1882 oppført av Leszkai András társulata i Arad, Romania (tidligere Ungarn). Også oppført 27.02.1901. Oszkár Beregi (se 10.07.1900) gjestespilte i rollen som «Osvald Alving». IBS.

06.01 (sø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Lessingtheater, Berlin. Første av ukjent antall forest. frem til 12.04.1901. Mathieu Pfeil (se 12.04.1897) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Agnes Sorma (mars 1892) gjestespilte som «Nora». Oppføring av «Rosmersholm» Erfurt referert 04.01.1901 omtalt/anmeldt i Thüringer Zeitung. IBS.

10.01 (to) «Vildanden» (Die Wildente) av 09.01.1885 oppført på Grossherzogliches Theater 

Oldenburg. Hans Firle (ukjent) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Richard Bischoff (se 22.11.1900) som «Gregers Werle», Ernst Bornstedt (1868-1959, eg. Ernst Strempel, tysk skuespiller, regissør og teaterintendant) som «Gamle Ekdal», Robert Nhil (se 13.10.1888) fra Deutsches Schauspielhaus i Hamburg gjestespilte i rollen som «Hjalmar Ekdal», Lise Brock (ukjent) som «Gina Ekdal», Paula Milbitz (1879-? gift Hersch, tysk skuespillerinne) som «Hedvig». Regi ved Carl Ulrichs (se 02.12.1898), oversettelse ved Ernst Brausewetter (se 21.11.1879). «Når vi døde vågner» (Wenn wir Todten erwachen) av 26.01.1900 oppført på Königliches Schauspielhaus Dresden. Første av 7 forest., de andre 12., 16., 21., 29.01., 08.02. og 04.03.1901. Carl Wiene (se 14.10.1889) spilte i rollen som «Arnold Rubek», Julie Serda (1875-1965, østerriksk skuespillerinne) som «Maja Rubek», Hugo Waldeck (ukjent) som «Godseier Ulfheim», Clara Salbach som «Irene». Regi ved Ernst Lewinger. Ibsen.nb.no, IBS.

11.01 (fr) Skriver kort økonomirelatert brev til Nils Lund (se 14.02.1875).

12.01 (lø) Se 10.01.1901 for oppføring av «Når vi døde vågner» Dresden.

14.01 (ma) Skriver brev til Peter Gabriel Meisterlin (se 08.06.1900): «Hjertelig lykønskning! Deres strålende glade øjne forrådte allerede i onsdags den unge hemmelighed.» Legen var nettopp blitt forlovet, men døde imidlertid senere samme år, 12.09.1901. Oppføring av «Når vi døde vågner» Dresden referert 10.01.1901 omtalt av Gerhard Schjelderup (se 06.04.1887) i Morgenbladet, Kristiania. HISB15s535, NBI.

15.01 (ti) Skriver brev til Rosa Fitinghoff (se 16.04.1898): «Käreste fröken Rosa!

  Hvad må De tänke om mig, som ikke har skrevet Dem til i så lang en tid? Men jeg har väret syg - For förste gang i livet. Hele sommeren lå jeg ved Sandefjord bad og måtte daglig tage massage for en dårlig fod. Men nu er det hele lykkeligvis overvundet. 

  Og så kom De til mig med små fugles sang og med glade tomter i fölge, som en ung prinsesse fra eventyrets verden. Hjertelig tak for den dejlige tankefyldte gave! Ingen bedre kunde kommet. --- 

  Autografen sender jeg samtidigt med disse rader. Deres fru moder beder jeg Dem bringe mine venskabsfuldeste helsninger. - Vil De snart igen med et lidet brev gläde 

Deres hengivne 

Henrik Ibsen ??» Om moren, Laura Fitinghoff, se 17.04.1898.

16.01 (on) Se 10.01.1901 for oppføring av «Når vi døde vågner» Dresden.

17.01 (to) Skriver brev til ukjent mottager: «Jeg kan ikke påtage mig at udtale nogen dom over Deres manuskript men vil tilråde Dem at indlevere samme til Nationalteatret hersteds. Bogen tilbagesendes samtidig med disse linjer. Forbindtligst Henrik Ibsen.» Rosa Fitinghoff mottar HIs brev av 15.01.1901, og skriver i sin dagbok: «Jag blef så gränslöst glad för det! den rara, kära gubben!» Hun svarte HI i et fem siders brev og med sitt seneste portrettfotografi. Hun skal også ha sendt ham brev 11.04. og 22.12.1901, men HI skrev aldri noen flere (kjente) brev til Rosa Fitinghoff. HISB15s535-536.

18.01 (fr) Se 04.08.1898 for oppføring av «Hedda Gabler» Venezia.

19.01 (lø) Oppføring av «Hedda Gabler» som turné referert 04.08.1898 omtalt i L'arte drammatica. Ibsen.nb.no.

20.01 (sø) «De unges Forbund» (Der Bund der Jugend) av18.10.1869 oppført på Bernarts’ Theater, Aachen, Tyskland. Første av 3 forest., de andre 02.02. og 14.04.1901. Bernhard Kühn (se 16.11.1894) spilte i rollen som «Sakfører Stensgård», Hermann Domann (ukjent) som «Kammerherre Brattsberg». Oppføringen omtalt i Aachener Allgemeine Zeitung. IBS.

21.01 (ma) Skriver brev til Svenska Akademiens Nobelkommitté Stockholm: 

«Nobelkommittéen har vist mig den ære at indbyde mig til at indkomme med forslag til erholdende af Nobelprisen i literatur for 1901. 

  Da jeg imidlertid befrygter at min opfatning af hvad der rettelig bør forståes ved 'idealisk rigtning' ikke stemmer med testators, vover jeg ikke at påtage mig det mig tiltænkte og for mig så hæderfulde opdrag. Med udmærket højagtelse ærbødigst 

Dr. Henrik Ibsen.» Dette var første gang prisen ble delt ut, og da avsto Nobelkomiteen fra å foreslå prisvinnere. I stedet ble det sendt ut invitasjoner til utvalgte personer om å komme med forslag. I alt 229 innbydelser ble sendt ut, hvorav 70 til nordmenn, og 46 til svensker. Bare 25 forslag ble sendt inn. Hverken HI eller Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 

Christiania) ble foreslått, prisen gikk til Sully Prudhomme (1839-1907, eg. René François Armand Prudhomme, fransk forfatter og essayist, første Nobelprisvinner i litteratur). HI bokfører innkjøp av «en aktie i 'Sundswall Cellüloseaktie-bolag'» for 5000 kroner. Dette var HIs siste innførsel i regnskapsbøkene. Se 10.01.1901 for oppføring av «Når vi døde vågner» Dresden. SIBR, HISB15s536, Meyer, s. 805.

22.01 (ti) Oppføring av «De unges Forbund» Aachen referert 20.01.1901 omtalt i Aachener Allgemeine Zeitung. Se 02.05.1900 for oppføring av «Når vi døde vågner» Firenze. IBS.

23.01 (on) Skriver brev til August Larsen (se 18.09.1867), mest økonomirelatert. «Et dukkehjem» (Nora oder Ein Puppenheim) av 21.12.1879 oppført på Stadttheater Basel, Sveits. Irene Triesch (se 15.04.1899) spilte i rollen som «Nora». Se 24.10.1900 for gjesteoppføring av «En folkefiende» St. Petersburg. Ibsen.nb.no, IBS.

26.01 (lø) Oppføring av «Når vi døde vågner» Italia referert 02.05.1900 omtalt i L’arte drammatica, La nazione og Fieramosca. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 284 (note 26).

27.01 (sø) Oppføring av «Når vi døde vågner» Italia referert 02.05.1900 omtalt i Fieramosca. GiuDamD, s. 284 (note 26).

28.01 (ma) Skriver brev til Den norske Forfatterforening, en anbefaling om å gi forfatteren Balthazar Schnitler (se 1891) et stipend, bla: «Jeg véd af erfaring hvor tyngende og hæmmende det føles at stå foran en alvorlig literær opgave under stadigt tryk af økonomiske bekymringer, og jeg kender herr Schnitler som en ung begavet forfatter, om hvem jeg tillidsfuldt håber og venter at han med held vil kunne løse sin forehavende nationale opgave såfremt der levnes ham mulighed for nogenlunde ubekymret at kunne hengive sig helt og holdent til det fornødne foreløbige kildestudium og endnu mere til den derpå følgende kunstneriske udformning.» Schnitler fikk ikke noe stipend. HISB15s537.

29.01 (ti) Se 10.01.1901 for oppføring av «Når vi døde vågner» Dresden.

30.01 (on) Oppføring av «Fruen fra havet» Nederland referert 31.01.1901 omtalt i Rotterdamsch Nieuwsblad. IBS.

31.01 (to) «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meer) av 12.02.1889 oppført av Dr. HeineEnsemble på Groote Schouwburg, Groningen. Også oppført 05.02.1901 på Nieuwe 

Schouwburg, Groningen. Egbert Soltau (se 11.08.1892) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Helene Riechers (se 12.01.1896) som «Ellida Wangel». Regi ved Carl Heine (se 12.01.1896). IBS. 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 20.08.2019)

#Ibsen