Ibsenkalender - 1888 - München (del 1)

1888 - del 1

HI fortsetter å frekventere sin stamkafé Café Maximilian, og skriver i et brev til ukjent mottager og på ukjent tidspunkt (men av HIS med forbehold datert til 1887 eller 1888) bla: «Ich komme jeden Abend in Café Maximilian.» Kristian Gløersen (se 02.12.1882) skal (iht Edvardsen) ha besøkt HI dette år, og skrev senere (1906) om kaféen: «I denne café havde han sin særskilt reserverede plads, hvor ingen anden tillodes at sætte sig. Prøvde nogen derpå, kom straks en Kelner: 'Entschuldigen Sie: Dieser Platz is dem Herrn Doktor Ibsen 

vorbehalten!'» HI skriver også (iht SIB) et udatert (men i 1888) brev til Harald Molander (se 1883), og har iht HISOT («Diverse») notert adresse til Rudolf Schmidt (se 31.10.1868) i «Literatur og Kritik», hefte 5 (i Ibsen-familiens boksamling, se også under) som har dedikasjon fra Schmidt. HISOT («Konvolutter») omtaler tom konvolutt til Henrik Jæger (se 

13.12.1881), mens HISOT («Signaturer») anfører dette år signatur i Emil Viggo Hannovers

(1864-1923, dansk kunsthistoriker) «De galante Festers Maler» (1888, København, 

Gyldendal) og i August Strindbergs (se sensommer 1877) «Kamraterna» (1886-1887, Helsingborg, Österling), begge i Ibsen-familiens boksamling (og begge oppskåret), samt signatur til ukjent på fotografi (den siste av HISOT datert til 1888-1889). HIS, Edvardsen, s. 229 (note 1), Ibsen85-86, s. 34+65. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania): «Engifte og mangegifte». Kristiania, Bibliothek for De tusen hjem. Med dedikasjon fra forfatteren, som ikke er skrevet med Bjørnsons håndskrift. Formodentlig er den besørget i forlaget. Johan Bøgh (se 30.09.1876): «Fra Bergenskanten». Bergen, Ed. B. Giertsens Forlag. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Hugo Hecht (1861-1924, tysk forfatter): «Gedichte». Berlin, Oranienburg. Med dedikasjon fra forfatteren. L. Rafael: «Gedichte». Leipzig, Breitkopf und Härtel. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Karl Reist (ukjent): «Rentennot». Lustspiel in fünf Akten. München, Ackermann. Wernher dem Gärtner (bayersk eller østerriksk forfatter fra midten av 1300-tallet): «Meier Helmbrecht». Eine deutsche Novelle aus dem XIII. Jahrhundert. Übers. von Ludwig Fulda. Halle, Hendel. «Die Gesellschaft». Hefte nr 5. Heftet i biblioteket er oppskåret. «Literatur og Kritik». Hefte 1-2, 3-4, 5. Med dedikasjon fra «Redaktionen». Hefte 5 har dedikasjon fra Rudolf Schmidt (se 31.10.1868). Her har HI også notert Schmidts adresse (se forøvrig over). Heftene i biblioteket er oppskåret. Johan Bøgh (se 30.09.1876): «Bergens Kunstforening i femti Aar». Bergen, I kommission hos Ed. B. Giertsen. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Emilio Castelar (1832-1899, spansk politiker): «Erindringer fra Italien». Oversatt av Hermann G. Schanche. Bergen, Ed. B. Giertsens Forlag. Med dedikasjon fra forlaget. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Nordiska Museet: «Minnesblad. Runa». Utg. af Artur Hazelius. Stockholm. Med dedikasjon fra utgiver. Officieller illustrierter Katalog der deutsch-national Kunstgewerbe Ausstellung zu München 1888. München. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Ibsen85-86, s. 13+15+41+44+46+54+55+56+62-63+71+84. 

Christen Møller (ukjent) skriver om «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862, revidert 

03.05.1867 i tidskriftet Letterstedtske Nord (Nordisk Tidsskrift). «Gengangere» av april 1882

(og 13.12.1881) utgitt som: «3. Oplag. Minneapolis 1888. Trespaltet 4. 11 S., 1 S. ('Dette 

Værk er udgivet alene for Skandinaver i Udlandet')». «Terje Vigen» av 23.02.1862 (ettertrykksutgave) med omslagstittel «Skandinavisk National-Bibliothek No. 35» utgitt i bokform i Minneapolis (C. Rasmussen) og Chicago, USA. «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på tsjekkisk (Figueiredo hevder utgivelsen kom i 1887, se også 19.10.1887 under første oppførelse av stykket i Tsjekkia): «Bíli koně (Rosmersholm) : činohra ve čtyrech jednánich» (Z norvéžského volně přeložila Eliška Pešková, repertoirní hra Smichovskěho a Brněnského divadla, fra norsk fritt overs. av Eliška Pešková, repertoarskuespill for Smichovskěho og Brněnského divadlo), Praha, M. Knapp. «En folkefiende» av 28.11.1882 også oversatt til tsjekkisk av Eliška Pešková: «Nepřítel lidu : činohra v pěti jednáních / napsal Henrik Ibsen», Praha, M. Knapp. Om Pešková, se 19.10.1887. Se 07.10.1887 for oppføringer av «Gengangere» Helsingfors. FU, bind 2, IX, bind 4, XIV, bind 6, XX, HISB14s850, NBI, Figueiredo, «Masken», s. 404. 

Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882) skriver om Marie Conrad-Ramlo (se 03.03.1880) som «Nora» i Dagbladet (nr 114), og om oppførelsen av Vildanden (Die Wildente) på ResidenzTheater i Berlin i Dagbladet (nr 348 og 387). HIS.  

Flg artikler/annet publisert: Alexander Baumgartner (1841-1910, sveitsisk jesuitt og litteraturkritiker) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen : ein literarisches Charakterbild» i Stimmen aus Maria-Laach : katolische Blätter (hefte 5), Herder’sche Verlagshandlung, Felix Eschweg (ukjent) publiserer artikkelen «An Henrik Ibsen» i Die Gesellschaft : Monatsschrift für Literatur und Kunst, Leipzig, Eugen Kühnemann (1868-1946, tysk filosof og litteraturviter) artikkelen «Henrik Ibsens Geistesentwicklung und Kunst» i samme magasin, Charlotta (Lotten) Lovisa von Kræmer (1828-1912, svensk forfatter, feminist, donator og filantrop) publiserer diktet «Ibsen» i Runa : minnesblad från Nordiska museet (utgitt av Arthur Hazelius, 1833-1901, svensk filolog og folkelivsgransker), Stockholm, Claudius 

Edvard Theodor Wilkens (1844-1929, dansk filosof) skriver om bla HI i artikkelen «Moderne 

Naturalisme» i Tilskueren, København, J. Skytte (sannsynligvis Jens Nielsen Skytte, 1845-1928, dansk forfatter) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Højskolebladet, Kolding, August Strindberg (se sensommer 1877) artikkelen «Gengangere» i Ny Jord, København, Karen Laurine Sundt (1841-1924, norsk journalist og forfatter, Norges første kvinnelige avisredaktør) publiserer artikkel om HI i Lister, Farsund, Harald Hansen (se 06.12.1882) artiklene «Ibsen i Amerika og England» og «Henrik Ibsen i Schweiz» i Dagbladet (hhv nr 380 og nr 85), Kristiania, og artikkelen «Kristiania Teater 1837-87» i Tilskueren, København, også om HIs tid ved Christiania Theater, Ludvig L. Daae (se 1856) publiserer artikkelen «Paul Botten Hansen» i Vidar, Christiania (om Botten-Hansen, se 13.04.1850), også om forholdet til HI, Sándor Nyári (ukjent) artikkelen «Ibsen Henrik» i Fővárosi Lapok, Budapest, signaturen «-stst-» skriver en anmeldelse av August Lindbergs (se 16.10.1878) gjestespill på Svenska Teatern i Helsingfors med oppføringer av «Gengangere» (se 07.10.1887), «Vildanden» (se 09.10.1887) og «Rosmersholm» (se 28.10.1887) i Finsk tidskrift för vitterhet, vetenskap, konst och politik, Helsingfors, Christen Møller (se innledningsvis for 1888) publiserer artikkelen «Elskovkravet : en sammenligning mellem Søren Kierkegaards 'Gentagelsen' og Henrik Ibsens 'Kærlighedens Komedie'» (om Kierkegaard, se 1847) i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, oppføring av «Rosmersholm» København referert 28.11.1887 anmeldt av Arthur Aumont (se 15.01.1888) i Tilskueren, København, artikkelen «Per Gynts Fremstiller» publisert i Nutiden, København, om Henrik Klausen (se 24.02.1876) som spilte i rollen på Christiania Theater fra 24.02.1876, den tyske utgave av «Fruen fra havet» (se 06.12.1888) anmeldt i Berliner Tageblatt (se også 08.12.1888), tysk oppføring (ukjent hvilken, men muligens den i Berlin referert 05.05.1887) av «Rosmersholm» anmeldt i Dagbladet (nr 164), Kristiania, og av Konrad Eriksen (ukjent, men muligens skuespilleren referert 30.05.1889) i Dagen (nr 105+106), W.H. Myers (muligens Frederic William Henry Myers, 1843-1901, engelsk poet, klassisist og filolog) publiserer artikkelen «Ibsen’s The pillars of society» i Critic, New York. NBI, Koht (bind II), s. 303+304, Halvorsen, s. 14. 

Det finnes ett portrett av HI fra 1888, malt av Walther Firle (1859-1929, tysk maler), og fullført i Gossensass (eller Colle Isarco), Italia. Ukjent når påbegynt (eller om feildatert), siden HI ferierte der kun i årene 1876, 1878, 1882, 1883, 1884 og 1889. Om annet portrett av HI, se 1890. Ibsen.nb.no.

(Ibsen av W. Firle)

Januar. Julius Hofforys (se 1884) omtale av oppføring av «Gengangere» av 09.01.1887, «En folkefiende» av 05.03.1887 og «Rosmersholm» av 05.05.1887 (alle i Berlin) publisert i Tilskueren (s. 61-70), København. Se 07.01.1889 for oppføring av en «En folkefiende» Bern. Ibsen.nb.no, Meyer, s. 496+579 (note 4) +601, Figueiredo, «Masken», s. 652, NBI.

01.01 (sø) Om hilsen fra William Archer, se 09.01.1888.

02.01 (ma) Skriver kort brev/beskjed til Max Bernstein (se 03.03.1880): «Min hjerteligste takk og hilsen!» (oversettelse fra tysk ved HIS). Det er ikke kjent i hvilken anledning hilsenen er sendt. Skriver også iht SIB brev (tapt) til Sigurd. HISB14s556. 

04.01 (on) Skriver iht SIB brev (ukjent eier) til ukjent mottager, iht HISOT («Diverse») prøve på håndskrift til ukjent på visittkort: «Min tid er starkt optagen. Derfor kun dette som prøve på min håndskrift.»

05.01 (to) Oppføring av «Gengangere» Bern og Basel referert hhv 26.10.1887 og 28.10.1887 omtalt i artikkelen «Ibsen i Schweiz» i Dagbladet. Ibsen.nb.no, IBS.

06.01 (fr) Se 26.06.1867 for oppføring av «Brand» Kristiania

07.01 (lø) «Et dukkehjem» (Nora oder: Ein Puppenheim) av 21.12.1879 oppført på 

Augsburger Stadt-Theater. Grete Risa (ukjent) spilte i rollen som «Nora». Regi ved Georg Schröder (ukjent, spilte også i rollen som «Torvald Helmer»), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Ibsen.nb.no, IBS.

08.01 (sø) Skriver kort brev til Peter N. Arbo (se 07.05.1873) som svar på nyttårshilsen/gave. Skriver hilsen til Rikke Tresselt (se Holst 15.05.1853) på fotografi: «Hjertelig tak og hilsen. Henrik Ibsen.» HIS, HISOT.

09.01 (ma) Et visittkortportrett hver av William Archer (se 1878) med hilsen («Med ærbødigst Nytaarshilsen og tak for sidst fra William Archer 1 Jan: 88») og hans kone Frances Elizabeth (født Trickett, 1855-1929, britisk kritikerhustru, som også oversatte flere av HIs skuespill til engelsk), sistnevnte datert denne dag med hilsen («Med venlig Hilsen fra Frances Archer til Fru Ibsen») fantes i familien Ibsens private fotoalbum. Om Archers møte med HI, se bla 15.07.1887. Noreng, s. 80-81+83-84.

11.01 (on) Stavanger Amtstidende og adresseavis skriver om HIs slekt i artikkelen «Ibsens stamtavle». Haave, s. 238-240 (note 390) +340.

13.01 (fr) Se 20.03.1888 om besøk av Johan Irgens Hansen.

14.01 (lø) Sender telegram til Zacharias Topelius (se 07.09.1877) i anledning hans 70-årsdag: «Hjertlig hilsning og lykönskning i mange gode aar endnu med digtning til heder for Finland og gläde for hele norden.»

16.01 (ma) Skriver kort brev til Anne Charlotte Leffler (se 1882), vedlagt et introduksjonsbrev til Paul Lindau (se 02.06.1875), som Leffler besøkte i Berlin. HISB14s557.

27.01 (fr) Georg Brandes (se 25.04.1866) publiserer artikkelen «Henrik Ibsens Stamtavle» i Politiken, gjengitt etter norske Dagbladet (på ukjent dato). HIS, I&B, s. 348.

30.01 (ma) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), bla ifb den forestående biografi om HI av Henrik Jæger (se 13.12.1881).

Februar. «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 oversatt til tysk (med forord datert juni 1887):

«Kaiser und Galiläer. Welthistorisches Schauspiel.» (Aus dem Norwegischen übertragen von Ernst Brausewetter), Leipzig, Reclam (Universal-Bibliothek). Om Brausewetter, se 

21.11.1879. Anne Charlotte Leffler (se 1882) besøker familien Ibsen i München. HISB14s532+557+849, FU, bind 5, III, HIS («Oversettelser»), NBI.

06.02 (ma) Ottomar Beta (1845-1913, tysk naturviter, journalist og forfatter) publiserer en artikkel om HI i «Der Bazar : illustrirte Damen-Zeitung». HISB14s579, NBI.

09.02 (to) Skriver brev til Julius Hoffory (se 1884) ifb Paul Herrmanns (1866-1930, tysk litteraturhistoriker og oversetter) oversettelse av «Kejser og Galilæer» til tysk (se mars 1888), bla: «Jeg kan ikke noksom bevidne Dem og herr Herrmann min hjerteligste tak og glæde! Det tilsendte har jeg læst flere gange igennem og jeg finder oversættelsen exempelløst vellykket; mesterlig i enhver henseende. Originalens sprogtone er fuldstændigt gengivet; tankevendingerne ligeså og det med den fineste forståelse af stemningerne og nuancerne. 

Hjertelig tak!-»

14.02 (ti) Skriver iht SIB brev (tapt) til Sigurd.

16.02 (to) «Samfundets støtter» (Die Stützen der Gesellschaft) av 14.11.1877 oppført på Stadttheater Bern, Sveits. Også oppført 21.02.1888. Marie Thümmel (ukjent) spilte i rollen som «Fru Bernick». Forest. var benefice-forest. for Johanna Botz (se 26.10.1887), som spilte i rollen som «Lona Hessel». Regi ved Gustav Turrian (se 26.10.1887), som også spilte i rollen som «Konsul Bernick», oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Oppføringen omtalt i Intelligenzblatt für die Stadt Bern. Ibsen.nb.no, IBS.

18.02 (lø) «Hærmændene paa Helgeland» (Helgelannin sankarit) av 24.11.1858 oppført på Suomalainen Teaatteri, Helsingfors. Benjamin Leino (se 20.01.1886) spilte i rollen som 

«Ørnulf», Axel Ahlberg (se 20.01.1886) som «Sigurd». Oversettelse (av prosa) ved Carl Edv. Törmänen (se 1878), og vers ved Paavo Cajander (1846-1913, finsk dikter og oversetter). Rafael Hertzberg (se 1878) anmeldte oppførelsen i Finsk tidskrift (på ukjent dato). Oppføring av «Samfundets støtter» Bern referert 16.02.1888 omtalt i Intelligenzblatt für die Stadt Bern. Ibsen.nb.no, HISB14s583+849, IBS.

21.02 (ti) Skriver hilsen på fotografi til Ludvig Aubert (se 03.07.1862). Oppføring av «Samfundets støtter» Bern referert 16.02.1888 omtalt i Intelligenzblatt für die Stadt Bern. Se 16.02.1888 for oppføring av «Samfundets støtter» Bern. HISOT, Ibsen.nb.no, IBS.
25.02 (lø) Skriver kort hilsen til Maximilian Schmidt (1832-1919, tysk forteller og dramatiker, fra 1898 arvelig æresnavn Waldschmidt) i München ifb hans feiring av 25-årsjubileum som dikter. HISB14s560.

26.02 (sø) Skriver brev til Julius Hoffory (se 1884), både om Brausewetters oversettelse (som HI forsøkte å stanse, se brev av 24.05.1887) av «Kejser og Galilæer» til tysk (se februar 1888) og den som ble utgitt i mars (se også 09.02.1888). «Kongs-Emnerne» av 17.01.1864 oppført på Christiania Theater. Første av 13 forest. frem til 01.10.1888 (iht Anker også 27., 28., 29.02, 01., 02., 04., 05., 07., 08.03, 26., 28.09.1888). Sigvard Gundersen (se 17.01.1864) spilte i rollen som «Håkon Håkonssøn», Sofie Parelius (se 24.02.1876) som «Inga fra Vartejg», Arnoldus Reimers (se 18.10.1869) som «Skule jarl». Regi ved Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883). HIS, Ibsen.nb.no, IBS, Fahlstrøm, s. 64, Anker («Christiania Theater»), s. 55.

27.02 (ma) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Kristiania 

28.02 (ti) Skriver brev til Julius Elias (se 06.04.1887) ifb oversettelsene av «Kejser og Galilæer» til tysk (se også 26.02.1888). Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Kristiania. 29.02 (on) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Kristiania.

Mars. Skriver kort hilsen til Diderik Schnitler (se 1855): «Hjertelig hilsen fra det fjerne! Jeg har aldrig glemt vort samliv i Bergen med dertil hørende eventyr og historier. Behold ogsaa du mig i venlig erindring.» «Gildet på Solhaug» av 19.03.1856 og revidert 10.05.1883 utgitt på tysk (ifb HIs 60-årsdag) med en fortale av Julius Elias (se 06.04.1887): «Das fest auf Solhaug. Schauspiel in drei Aufzügen» (Autorisierte Übersetzung aus dem Norwegischen von Emma Klingenfeld), Reclam, Leipzig. «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 utgitt på tysk: «Kaiser und Galiläer : weltgeschichtliches Schauspiel in 2 Theilen» (Deutch von Paul 

Herrmann), Berlin, S. Fischer. Om Klingenfeld, se februar 1875, om Herrmann, se 

09.02.1887. Utgaven ble innledet med «Eine biographische Skizze» ved Otto Brahm (se 02.02.1884). Paul Lindau (se 02.06.1875) skriver om oppføring av «Vildanden» Berlin referert 04.03.1888 i Berlin, muligens i Kölnische Zeitung, senere referert i utdrag i Morgenbladet (nr 141). HIS, HISB14s292+462+561+850, FU, bind 1, IV, bind 5, III, HIS («Oversettelser» av «Vildanden»), NBI.

01.03 (to) Skriver iht SIB brev (tapt) til Henrik Jæger (se 13.12.1881).

02.03 (fr) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), bla ifb forestående biografi om HI av Henrik Jæger (se 13.12.1881).

04.03 (sø) «En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført på Herzogliches 

Hoftheater in Meiningen, Tyskland. Max Grube (se 21.12.1886) spilte i rollen som «Doktor 

Tomas Stockmann», Emma Teller-Habelmann (1847-1925, tysk skuespillerinne) som «Fru 

Stockmann». Oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). HI skrev i brev av 02.03.1888 at «min hustru og jeg er indbudne af hertugen, men rejser dog neppe». Hertugen var Georg 2 (se 30.05.1876). «Vildanden» (Die Wildente) av 09.01.1885 oppført på ResidenzTheater, Berlin. Første oppføring av stykket i Tyskland (med premieren som en matinéforest. til inntekt for journalistforeningen «Berliner Presse»), gjenopptatt 21.10.1888 og 06.03.1889 (da gitt som festforest. med HI til stede, mens Meyer hevder HI var også til stede på premieren). Oppført som turné 22.11.1888, 08. og 09.06.1889 på Residenz-Theater, Dresden, 05., 06. og 07.08.1891 på Carl Schultze-Theater, Hamburg. Hr. Riesenberg (ukjent) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Theodor Brandt (1855-1939, eg. Theodor Köstlin, tysk skuespiller, regissør og dramaturg) som «Gregers Werle», Hans Pagay (1845-1915, østerriksk skuespiller) som «Gamle Ekdal». Regi ved Sigmund Lautenburg (1852-1918, ungarsk-tysk skuespiller og teaterleder), som også spilte i rollen som «Hjalmar Ekdal», oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). I anledning oppføringen skrev Alfred Rosenberg (ukjent) en forhåndsomtale (på ukjent dato) i Die Post (nr 63). Oppførelsen også omtalt av Robert Hessen (ukjent) i Preussische Jahrbücher, og anmeldt av Karl Frenzel (se 25.03.1876) i Deutsche Rundschau, Berlin, anonymt i Dagen (nr 101), Kristiania, og (den av 21.10.1888) av Theodor Fontane (se 09.01.1887) i ukjent medium (alle på ukjent dato i 1888). Ibsen.nb.no, FU, bind 7, VI, XI, HISB14s849, Meyer, s. 599-600, NBI, IBS.

05.03 (ma) Sender telegram til Paul Schlenther (se 10.01.1887): «meddelelsen henrykt mottatt. til dem og øvrige avsendere hjerteligste takk og hilsen» (oversettelse fra tysk ved HIS). Telegrammet ble sendt ifb oppføringen av «Vildanden» i Berlin referert 04.03.1888. 

HIS, HISB14s563.

06.03 (ti) Oppføring av «Vildanden» Berlin referert 04.03.1888 anmeldt av Eugen Zabel (se 05.02.1878) i National-Zeitung (nr 151), og av Otto Brahm (se 02.02.1884) i Frankfurter Zeitung (nr 66), Berlin. Ibsen.nb.no, HIS, NBI.

07.03 (on) Skriver iht SIB brev (tapt) til Sigurd.

08.03 (to) Skriver iht HISOT dedikasjon til hertugen av Sachsen-Meiningen (Georg 2, se 30.05.1876) i eksemplar av «Kejser og Galilæer» (Kaiser und Galiläer) av februar eller mars 1888. Oppføring av «Vildanden» Berlin referert 04.03.1888 anmeldt i Aftenposten (nr 143).

Ibsen.nb.no, HISB14s563, NBI.

09.03 (fr) Dagbladet, København, skriver om Paul Lindaus uttalelser (se mars 1888) om oppføring av «Vildanden» Berlin referert 04.03.1888. Keiser Vilhelm I (Vilhelm I Fredrik Ludvig, også kalt Vilhelm den store, tysk Wilhelm I Friedrich Ludwig, 1797-1888) dør. 

Planlagte Ibsen-oppsetninger i Tyskland til HIs 60-årsdag blir avlyst. Peter Andreas Ravn 

Sollied (1869-1955, norsk kjemiker og historiker) fullfører en avskrift (UBiT, Ms. 504, 4°) av HIs ufullførte opera «Fjeldfuglen» (se bla 1859 og 18.07.1861). Sollied var i 1888 elev av «Trondhjems Katedralskoles real-gymnasiums klasse III». Manuskriptet var det som HI vedla i brev av 18.07.1861 til Martin Udbye, som Udbye senere skjenket til Trondhjems Videnskaps Selskabs Bibliothek. Ibsen54, s. 154-172, NBI, Koht (bind II), s. 220.

10.03 (lø) Oppføring av «Vildanden» Berlin referert 04.03.1888 anmeldt av Otto Brahm (se 02.02.1884) i Die Nation. Se 28.01.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Serbia. HIS, HISB14s564.

11.03 (sø) Skriver brev til Anna Hierta-Retzius (se 16.09.1887), en takk for oppholdet i Stockholm året før, og ber henne også hilse Fredrika Limnell og Sophie Adlersparre (se opphold Stockholm 1869) som han ikke traff.

12.03 (ma) Skriver brev til Peter Hansen (se opphold Stockholm 1869), en takk for å ha mottatt hans oversettelse av Goethes (se 1847) «Faust» til dansk (første del utgitt 1881, ny utgave i 1887, andre del kom i 1889). Signerer i autografalbum til frk. Rodenberg (ukjent, muligens Julius Rodenbergs, se 25.03.1876, datter Alice, født 1864). Oppføring av «Vildanden» Berlin referert 04.03.1888 anmeldt i Morgenbladet (nr 141). Ibsen.nb.no, HISOT, HISB14s564+565.

15.03 (to) «De Lantaarn», Amsterdam utgir festnummer (viet HI i anledning hans jubileum 20.03.1888) med en biografi om HI ved redaktør Johan Herman Rössing (se 1887), en artikkel om arvelighet hos Émile Zola (se juni 1882) og HI («De herediteit in de kunst. E.Zola: Renée : Ibsen: Spoken»), en artikkel om «Brand» av 16.03.1866 med utdrag i oversettelse (ved Tijs Terwey, se 1882) og oversettelser av fem dikt: «De eidergans» («Ederfuglen» oversatt av Terwey), «Agnes» (oversatt av M.G.L. van Lochem, ukjent), «De macht der herinnering» («Mindets Magt» oversatt av van Lochem) og «De schepen verbrand («Brændte Skibe» oversatt av van Lochem) fra «Digte» av 03.05.1871, samt «Rijmbrief» («Et rimbrev» av 1875 oversatt av C. van Kempe Valk, ukjent). Nummeret hadde også et helsides portrett av HI tegnet av Jan van Essen (1854-1936, eg. Johannes Cornelis van Essen, hollandsk maler). FU, bind 4, IX, XII og XVII, HISB14s617+849, NBI.

17.03 (lø) Skriver iht SIB brev (tapt) til Sigurd.

19.03 (ma) Sender kort brev til Friederike Gossmann (1836-1906, tysk-østerriksk skuespillerinne): «Vi er med alle vore Hjærters Ønsker hos Dem» ifb hennes tilstedeværelse ved oppføringen (samme dag) av «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 på Carltheater, Wien. Første av 3 forest. frem til 21.03.1888. Willy Gunz (se 26.03.1887) gjestespilte fra Königliches Hof- und National-Theater i München i rollen som «Torvald Helmer», Friederike 
Gossmann gjorde tilbakekomst (etter mange års fravær) og spilte i rollen som «Nora» (se også 25.03.1888). Oppførelsen ble omtalt (på ukjent dato) i tidsskriftet «Über Land und Meer», og ble et gjennombrudd for HI i Østerrike. Ibsen.nb.no, HIS, HISB14s566-567, Koht (bind II), s. 220, IBS. 

60-årsdag

20.03 (ti) Skriver iht SIB brev (tapt) til Michael Georg Conrad (se 03.03.1880), muligens en invitasjon, da Conrad var blant de som var invitert hjem til HI denne dagen. Bredo Morgenstierne (se 10.09.1874) skriver hovedartikkelen i Aftenposten (nr 169) i anledning HIs 60-årsdag. Hele første, annen og deler av tredje side var viet bursdagen. Nederst på første side var det gjengitt utdrag av «Terje Vigen» av 23.02.1862, ved siden av oversettelser av samme utdrag til tysk (ved Hermann Neumann, se 1886), engelsk (ved Johan Andreas Dahl, se 1872) og polsk (ved Wawrzyniec Engeström, se desember 1875). Etter Morgenstiernes artikkel fulgte et opptrykk av Jens Braage Halvorsens (1845-1900, norsk bibliotekar, pressemann og leksikonredaktør) biografiske artikkel om HI i et nytt hefte av «Nordisk Conversationslexicon», en artikkel signert «T.B.» (Tharald Blanc, se 15.01.1883) om «Henrik Ibsens Stykker paa Kristiania Theater» og en artikkel om «Henrik Ibsen i Verdenslitteraturen» med oversikt over noen oversettelser og avhandlinger. HIs brev til Kirke- og undervisningsdepartementet 24.02.1872, Hagbard Emmanuel Berner 27.03.1881 og Sophus Schandorph 06.01.1882 var trykt under overskriften «Af samlinger til Ibsens Biografi». Til slutt, under overskriften «Ibsen som Begynder og som den store Verskunstner», var det trykt et par små utdrag fra «Catilina» av 12.04.1850 stilt sammen med tilsvarende steder i revidert utgave av mars 1875. Verdens Gang (nr 68) trykker et langt dikt («Til Henrik Ibsen 20. mars 1888») av Peter Rosenkrantz Johnsen (se 12.09.1885), samt en usignert artikkel over to spalter under overskrift «Henrik Ibsen». Et hilsningstelegram blir trykt i Dagbladet (nr 86): «Med Tak for Storværket og Glansen, som det spreder over Fædrelandet hilser Kristiania Arbejdersamfund Dem i Ærbødighed paa 60 Aars Dagen». Dagbladet (nr 86) trykker også en lang artikkel (del 1 av 4) om «Ibsen i Tyskland», skrevet av Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882). I den forbindelse kan nevnes at Sigurd skrev 13.01.1888 brev til Suzannah (fra Washington), bla: «Jeg har havt den glæde at modtage dit brev af 21de December og deraf at se, at alt på den tid stod vel til hos Eder. Det var mig en fornöjelse at höre, at Irgens Hansen besöger Eder; I lever jo så stille i München, og jeg forestiller mig, at det virker oplivende både på dig og pappa at have et menneske, som I kan tale med om hvad der for tiden rörer sig hjemme i Norge.» Hansen skriver bla flg (her gjengitt fra Østvedt) om HI i München: «Om ettermiddagen kan man se hans av müncherne så velkjente skikkelse med lang ulster øg høy hatt langsomt spasere om i gatene. Det morer ham å gå i svermen. Han stopper gjerne opp hvor folk flokkes om et vindu. Han kjenner alt på sine ruter og bemerker hver liten, ny ting. En time à halvannen spaserer han slik om i byen, aldri på landet - 'landet er uinteressant' - og klokken skal ikke være meget over halv syv før man ser ham ved et bestemt bord i Maximilian-kaféen. Der sitter han en halv times tid, og går så hjem. Av og til er han en aften i 'Schriftstellerverein' når den har møte. Ellers ser man ham ikke, og i kaféen er det mest litterære bekjentskaper som en sjelden gang taler med ham.» Morgenbladet, København, publiserer artikkelen «Fra Henrik Ibsens barndom og ungdom». Max Bernstein (se 03.03.1880) skrev hovedartikkelen i Münchner Neuesten Nachrichten (på ukjent dato). Paul Heyse (se 02.05.1875) var blant de som besøkte Ibsen (og troppet opp med en bukett laurbærgrener og blomster) i München, samt foran nevnte Michael Conrad. Emma Klingenfeld (se februar 1875) kom personlig og overrakk sin oversettelse av «Gildet på Solhaug» til tysk (se mars 1888), «i smagfuldt udstyret Pergamentsbind». Blant telegram sendt HI, var bla fra Gunnar Heiberg (se 30.12.1878), Christian Hostrup (se opphold København 1852), og et fra Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) med ordene «Idag kommer Verden til den ensomme». Blant hilsenene var det spesielt én HI satte pris på, heter det, en adresse fra gymnasiastene i Dresden. I Berlin ble det holdt fest på Kaiserhof Hotel, hvor 36 venner og beundrere deltok, Paul Schlenther (se 10.01.1887) holdt festtalen, Julius Hoffory (se 1884) talte for de «aktive» Ibsen-venner (dvs oversettere og skuespillere), mens Josef Kainz (se 11.01.1887) leste flere av HIs dikt. Bla Hans Guido Freiherr von Bülow (1830-1894, tysk pianist, dirigent og kapellmester) og Otto Brahm (se 02.02.1884), basert på brev av 03.04.1888, var til stede (og iht Dagbladet, se 27.03.1888). «Samfundets støtter» oppført på Christiania Theater (se også 07.03.1879) i anledning dagen. Før forest. begynte, gikk teppet opp for HIs byste, og Arnoldus Reimers (se 18.10.1869) leste en prolog skrevet av Holger Sinding (se 19.12.1881). Oppføring av «Et dukkehjem» Wien referert 19.03.1888 omtalt/anmeldt i Neue Freie Presse, Wiener Zeitung og Wiener Abendpost. Om oppføring «Hærmændene paa Helgeland» i Helsingfors, se 18.02. og 20.04.1888. Se 29.03.1888 om brev til Kristiania Vestre Arbeidersamfund. Figueiredo, «Masken», s. 357, Ibsen.nb.no, HIS, Koht (bind II), s. 215+220+309, HISB14s49+567+570+573+575+586, Meyer, s. 599+600, NBI, Ferguson, s. 348, IBS, Nævdahl, s. 150, Østvedt3, s. 82, Halvorsen, s. 20+24. 

21.03 (on) Prolog av 20.03.1888 gjengitt i Dagbladet (nr 87). Verdens Gang (nr 69) gjengir hilsningstelegram, og omtaler oppføring av «Samfundets Støtter» Kristiania referert 20.03.1888, og gir kritikk mot teaterledelsen for ikke å ha utbrakt «et leve» for dikteren. Se 19.03.1888 for oppføring av «Et dukkehjem» Wien. Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. HISB14s570+573, NBI.

22.03 (? - to) Skriver iht SIB brev (tapt) til Otto Brahm (se 02.02.1884). Dagbladet (nr 88) trykker en lang artikkel (del 2 av 4) om «Ibsen i Tyskland», skrevet av Johan Irgens Hansen 

(se 29.11.1882), hvor også oppføring av «Vildanden» Berlin referert 04.03.1888 omtalt/anmeldt av Johan Irgens Hansen. Holger Sindings prolog referert 20.03.1888 også publisert i avisen. Oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania referert 07.03.1879 anmeldt i Aftenposten (nr 175). Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. 

HISB14s564, HIS, Meyer, s. 600, NBI.

23.03 (fr) Verdens Gang (nr 71) følger opp kritikk av 21.03.1888. Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. HISB14s570.

24.03 (lø) Brev av 19.03.1888 gjengitt i «Politiken». HIS.

25.03 (sø) Dagbladet (nr 92, nr 91 iht NBI) trykker en lang artikkel (del 3 av 4) om «Ibsen i 

Tyskland», skrevet av Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882). Oppføring av «Et dukkehjem» Wien referert 19.03.1888 også omtalt/anmeldt i Dagbladet, sannsynligvis igjen av Hansen (se feks 22.03.1888). I et brev hun lot offentliggjøre, skrev Friederike Gossmann (se 19.03.1888) iht Dagbladet, at det som bønner gjennom mange år ikke hadde maktet, det hadde «dette vidunderlige Digterværk» nå fått til å skje: «Den norske Digter har tvunget mig tilbake til Theatret. Jeg maa og vil sætte mit gamle Ry paa dette Kort, og jeg vil forsøge at give Kjød og Blod til den fuldkomneste Kvindeskikkelse, som jeg har fundet i moderne Literatur. Hun (og Willy Gunz, se 26.03.1887) hadde vært hos HI i München (på ukjent tidspunkt før forest.) og lest/studert rollene. Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. Ibsen.nb.no, HISB14s567, Meyer, s. 600, NBI.

26.03 (ma) Skriver iht SIB brev (tapt) til S. Fischer Verlag. Forlaget var stiftet av Samuel Fischer (1859-1934, tysk forlagsbokhandler) i 1886. Oppføring av «Et dukkehjem» Wien referert 19.03.1888 anmeldt i Dagbladet (nr 93), Kristiania. HIS, NBI.

27.03 (ti) Skriver brev til Amandus Theodor Schibsted (1849-1913, norsk journalist og aviseier), en takk for artikler i Aftenposten 20.03.1888, bla: «Noget af det, der i mit literære forhold til hjemlandet har pint mig mest er den kendsgerning at jeg gennem en række af år, lige siden 'De unges forbund' kom frem, stadig har været taget til indtægt af det ene eller det andet politiske parti. Jeg, der aldrig i mit liv har befattet mig med politik men kun med samfundsspørsmål! Og så formentlige modtstanderes ulyst til at ville forstå! Det er ikke lovprisninger eller tilslutning, jeg tørster efter. Men forståelse. Forståelse.» Skriver samme dag kort brev til Hans von Hopfen (se 21.12.1886), en takk for hilsen i anledning HIs 60årsdag, og også tilsvarende hilsen (begge på tysk) til ukjent mottager (iht SIB og HIS eiet av University of Texas at Austin). Skriver brev til redaktør i Verdens Gang, Ola Thommessen (se 23.03.1882), en takk for telegram fra ham og Erik Vullum (se 18.10.1869), samt for omtale i avisen 20.03.1888. Dagbladet (nr 94) gjengir telegram fra Julius Elias (se også 03.04.1888) til HI med ønske om «Held til fortsat Arbejde i det store germanske Hus», og gjengir også referat av fest i Berlin (se 20.03.1888). Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. HISB14s575.

28.03 (on) Skriver brev til Kristian Winter-Hjelm (se 01.12.1866), bla en takk for telegram på HIs 60-årsdag og for besøket i Stockholm (se 16.09.1887), samt ros av bla hans bok «Fritz Randel» (utgitt 1883 under psevdonymet Johannes Norman): «Slutningsoptrinet i denne vil altid bevare sig uudsletteligt i min erindring og jeg husker godt at jeg længe brød mit hode med at udfinde hvem der havde digtet denne fortræffelige levende virkelighedsskildring.» Oppføring av «Et dukkehjem» Wien referert 19.03.1888 omtalt/anmeldt i Morgenbladet (nr 173), samt i Deutsche Illustrirte Zeitung (nr 28) på ukjent dato. Dagbladet (nr 95) trykker en lang artikkel (del 4 av 4) om «Ibsen i Tyskland», skrevet av Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882). Bjørnstjerne Bjørnsons (se vår 1850 Christiania) telegram referert 20.03.1888 gjengitt i Verdens Gang. HIS, HISB14s571, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 599, (note 1) +600, NBI, IBS.

29.03 (skjærtorsdag) Skriver brev til «Hr. Sthortingspræsident» Johannes Steen (se 

29.04.1856), bla «min hjerteligste Tak for det av Dem og 53 andre Medlemmer af Stortinget underskrevne Telegram, hvilket jeg på min sextiende Fødselsdag havde den store Glæde og Ære at modtage. Det var det norske Storting, som, ved i Året 1866 at bevilge mig et årligt Bidrag taf Statskassen, ydede mig den første offentlige Anerkendelse for min Digtergerning. Og denne Bevilgning har i væsentlig Grad bidraget til at lette mig min Livsvej og min 

Virksomhed gennem den Række af År, som ligger imellem.» Skriver også til Elias Gottlieb 

Oscar Egede Nissen (1843-1911, norsk lege, sosialreformator, redaktør, politiker og formann i Det norske Arbeiderparti fra 1906-1911), en takk for hilsningstelegram fra «Kristiania arbeidersamfund» på HIs bursdag, bla: «Desværre ligger det ikke indenfor min evne at kunne på ligefrem måde virke for arbejderstandens vel. Men jeg beder Dem udtale for samfundets medlemmer at af alle stænder i vort land er det arbejderstanden, som står mit hjerte nærmest, og jeg beder Dem tilføje at i den fremtid, som jeg tror på og håber på, vil der være forbeholdt arbejderen livsvilkår og en samfundstilstand, som jeg med levende glæde ønsker velkommen.» Brevet ble publisert (på ukjent dato i 1888) i Social-Demokraten (nr 23), Kristiania. HI skriver også (av SIB datert til 20.03.1888) et kort brev/takk til Kristiania Vestre Arbeidersamfund for mottatt «lykønskningstelegram». NBI, Ferguson, s. 348.

31.03 (lø) Morgenbladet, København, publiserer artikkelen «Ibsens 60-aarige Fødselsdag», om et privat brev fra München til norske Dagbladet om bursdagens forløp. NBI.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 18.06.2019)

#Ibsen