Ibsenkalender - 1890 - München (del 6)

1890 - del 6

01.12 (ma) Aftenposten (nr 756) offentliggjør tittelen på «Hedda Gabler» av 16.12.1890, etter en «Meddelelse til 'Aftenposten'». Her nevnes også utgivelsestidspunkt og de planlagte oversettelsene. Morgenbladet (nr 684) publiserer de samme opplysninger i sitt aftennummer. HI bokfører 450 kroner (£ 25) fra Walter Scott (se 1890) og William Archer (se 1878) for «deres engelske udgaver af 'Kejser og Galilæer' og 'Hedda Gabler'». Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Kristiania. HISB15s104+124+130, Meyer, s. 656. 02.12 (ti) Skriver brev til det tyske forlaget Philipp Reclam Jun. (drevet av Hans Heinrich Reclam, 1840-1920), bla: «En sann glede og tilfredsstillelse var det også fra Dem selv å erfare at avsetningen av de i Deres Universalbibliothek utkomne oversettelser av mine arbeider har utviklet seg gunstig. Denne store utbredelsen av mine skrifter, som bare kunne oppnås gjennom et foretak som Deres, er av svært stor betydning for meg, og selvsagt kan det derfor bare være meg behagelig dersom De vil bringe også mitt nye skuespill i en omhyggelig oversettelse.» (oversettelse fra tysk ved HIS). HI er dette år representert med 16 titler i totalt 494000 eksemplarer i Reclams Universal-Bibliothek. De mest populære ved utgangen av 1890 var «Gengangere» av 13.12.1881 (Gespenster, først utgitt i Universal-Bibliothek i 1884) trykt i 69000 eksemplarer, «Samfundets Støtter» av 11.10.1877 (Stützen der gesellschaft, 1877) i 56000, «Et dukkehjem» av 04.12.1879 (Nora, 1879) i 53000, «En folkefiende» av 28.11.1882 (Ein Volksfeind, 1883) i 42000, «Vildanden» av 11.11.1884 (Die Wildente, 1887) i 38000, «Fruen fra havet» av 28.11.1888 (Die Frau vom Meer, 1889) i 33000, «De unges Forbund» av 30.09.1869 (Bund der Jugend, 1881) i 30000, «Rosmersholm» av 23.11.1886 (1887) i 30000 og «Brand» av 16.03.1866 (1881) i 25000 eksemplarer. Nummer to av skandinaviske forfattere var H.C. Andersen (se opphold 1852 København) med totalt 218000 eksemplarer, og nummer tre Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) med 188000. Aftenposten (nr 756) publiserer artikkel om at «Hedda Gabler» (se 16.12.1890) utkommer i midten av desember samtidig med oversettelsene til engelsk, tysk og fransk, etterfulgt av oversettelser til italiensk og ungarsk. Se 03.12.1890 om generalprøve «Gengangere» Bergen. HISB15s22+107-108, NBI.

03.12 (on) «Gengangere» av 20.05.1882 oppført på Den Nationale Scene, Bergen (iht WiersOlsen med generalprøve dagen før). Første oppføring av stykket med norske skuespillere, og første av 7 forest., spilt 5 ganger sesongen 1890-1891 og to ganger sesongen 1891-1892 (fra 09.12.1891 iht Wiers-Olsen). Octavia Sperati (se 02.02.1879) spilte i rollen som «Helene Alving», Kalle Løchen (1865-1893, norsk skuespiller, kunstmaler og bohem) som «Osvald Alving», Bernt Johannessen (se 09.01.1885) som «Pastor Manders», Gustav Emil Thomassen (1862-1929, norsk skuespiller, instruktør og teatersjef) som «Snekker Engstrand», Johanne Paulsen (1868-1946, gift Voss 1891, norsk skuespillerinne) som «Regine Engstrand». Musikk av Felix Mendelssohn (se 02.02.1879). Regi (iht Paulson) ved Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882). Ibsen.nb.no, FU, bind 6, XXVII, Meyer, s. 527, BKS, s. 122, IBS, Wiers-Olsen, s. 297+315, Paulson, s. 82-84.

04.12 (to) Sender telegram til Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882): «Meddelelse mottatt med takk» (oversettelse fra tysk ved HIS). Telegrammet gjaldt oppføringen av «Gengangere» i Bergen dagen før, som svar på flg telegram til HI: «Første opførelse 'Gengangere' paa norsk scene med norske skuespillere af gribende virkning. Stærkt bifald hver akt. Udførelsen opgaven værdig. Tak, hilsen. Bestyrelsen». Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), mest om økonomi og investeringer, men også: «Det er nu netop 25 år siden jeg første gang havde det held at træde i forbindelse med Deres kære uforglemmelige fader. Jeg tænker i denne tid ret ofte på alt det for mig betydningsfulde, som har tildraget sig mellem dengang og nu.» Frederik Hegel (se 25.10.1865) døde 27.12.1887. Skriver også brev til Moritz Prozor (se 21.04.1887) om oversettelse av «Hedda Gabler» av 16.12.1890 til fransk, bla: «Stykkets titel er: Hedda Gabler. Jeg har derved ville antyde at hun som personlighed er mere er at opfatte som sin faders datter end som sin mands hustru. Det er i dette stykke ikke egentlig såkaldte problemer jeg har villet behandle. Hovedsagen har for mig været at skildre mennesker, menneskestemninger og menneskeskæbner på grundlag af visse gældende samfundsforholde og anskuelser. Når De har gennemlæst det hele, vil min grundtanke blive Dem klarere, end jeg her kan udtale den.» Oppføring av «Gengangere» Bergen referert 03.12.1890 anmeldt av signaturen «Ib» (del 1) i Bergens Aftenblad (nr 3388) og anonymt i Bergens Tidende (nr 400). 

HISB15s108, Ibsen.nb.no, NBI, Wiers-Olsen, s. 297.

05.12 (fr) Skriver brev (på tysk) til ukjent mottager, et høflig «nei» til å bidra med noe til et 

«julenummer». Skriver også brev til Gustaf Fredrikson (se 11.12.1869), da direktør ved Dramaten i Stockholm, ifb «Hedda Gabler» av 16.12.1890, bla: «Men jeg må udtrykkelig betinge mig at oversættelsen ikke bliver noget skødesløst hastværksarbejde, således som det åbenbarlig var tilfældet med 'En folkefiende'. Kunde og vilde Gustaf af Geijerstam påtage sig oversættelsen, vilde det være mig kært.» «En folkefiende» av 28.11.1882 ble oversatt til svensk for teatre av Ernst Lundquist (se feks 03.03.1883). Om Geijerstam, se 20.09.1883. Stykket kom ikke opp på Dramaten, men fikk premiere på Svenska Teatern i Stockholm 19.02.1891. «Gengangere» av 03.12.1890 oppført som «Abonnementsforestilling» iht anmeldelser av 06.12.1890. HIS, HISB15s110.

06.12 (lø) Oppføring av «Gengangere» Bergen referert 03.12.1890 anmeldt av signaturen «Ib» (del 2) i Bergens Aftenblad (nr 3390) og anonymt i Bergens Tidende (nr 405). 

Ibsen.nb.no, NBI.

07.12 (sø) Skriver brev til Berlingske Tidende om «Hedda Gabler» av 16.12.1890, i hovedsak: «I anledning af et nyt skuespil af mig snart vil udkomme beder jeg her ved om tilladelse til gennem Deres ærede blad at måtte rette en høflig anmodning til den nordiske dagspresse om godhedsfuldt ikke at bringe noget referat af digtningens ydre handling og indhold forinden sådant kan ské i sammenhæng med en virkelig literært begrundet anmeldelse.»

08.12 (ma) Oppføring av «Gengangere» Bergen referert 03.12.1890 anmeldt i Dagbladet, Kristiania. NBI.

10.12 (on) Verdens Gang (nr 299) publiserer artikkelen «Ibsen til pressen», gjengivelse av HIs brev til Berlingske Tidende av 07.12.1890. Aftenposten (nr 778) gjør det samme i artikkelen «Henrik Ibsen». NBI.

11.12 (to) Engelsk «originalutgave» av «Hedda Gabler» (se 16.12.1890) utgitt i tolv eksemplarer hos W. Heinemann, London (dansk original, men med nytt tittelblad) for å sikre forlagsretten (både publiserings- og teaterrettighetene) i England. Gyldendal annonserer den kommende utgivelsen av «Hedda Gabler» av 16.12.1890 i «Nordisk Boghandlertidende» (nr 26). HISB15s104+746, HIS («Tekstredegjørelse» og «Utgivelse»), FU, bind 8, XII, Meyer, s. 648, NBI.

12.12 (fr) Skriver brev til Max Burckhard (se 07.07.1885) ved Burgtheater i Wien, en takk ifb beskjed om fremtidige honorarer til HI for oppførelser av hans skuespill ved teateret. HI mottok i alt 16367 kroner i honorarer fra teateret mellom 1890 og 1900. HISB15s112. 13.12 (lø) «Samfundets støtter» (Die Stützen der Gesellschaft) av 14.11.1877 oppført på Königlich Städtisches Theater Olmütz, Olomouc, Tsjekkia (på tysk). William Schirmer (ukjent leveår, tysk skuespiller, regissør og teaterdirektør) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Marie Valmore (ukjent) som «Fru Bernick». Oppførelsen omtalt i Mährisches Tagblatt samme dag. Morgenbladet, Kristiania, publiserer artikkel med gjengivelse av HIs egen uttalelse om rollefigurene Hedda Gabler og fru Thea Elvsted i «Hedda Gabler» av 16.12.1890, gitt til et (ukjent) Berlin-blad. NBI, IBS.

15.12 (ma) «En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført av Theaterverein «Freie Volksbühne» (Ostend-Theater) på Ostend-Theater, Berlin. Hr. Joseph (ukjent) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann». Regi ved Cord Hachmann (se 19.10.1890). Oppføring av «Samfundets støtter» Tsjekkia referert 13.12.1890 omtalt i Mährisches Tagblatt. Ibsen.nb.no, IBS. 

«Hedda Gabler» utgitt

16.12 (ti) «Hedda Gabler : skuespil i fire akter» utgitt, København, Gyldendalske 

Boghandels Forlag. 10000 + 150 eksemplarer, HIs honorar 9000 kroner. Utsalgspris for utgaven var 3 kroner, i elegant innbinding kostet den 4 kroner og 35 øre. Ekko fra HIs sommer i Gossensass 1889 gjenlyder i hele stykket. Julius Hoffory (se 1884) modell for «Ejlert Løvborg», muligens med trekk/inspirasjon for enkelte replikker fra Georg Brandes (se 25.04.1866), og Axel Lundegård (se 1889), som var nær venn av Victoria Benedictsson (se 1887), Hans Jæger (se 09.12.1882) og Friedrich Wilhelm Nietzsche (1844-1900, tysk filolog, filosof, kulturkritiker, dikter og komponist), og August Strindberg (se sensommer 1877) så seg selv som modell for «Løvborg». Julius Elias (se 06.04.1887) modell for «Jørgen Tesman». Elise Holck (se 18.04.1869) modell for «Juliane Tesman». I et utkast til skuespillet hadde HI benyttet navnet «Mariane Rising», senere omdøpt til «Juliane Tesman». Det første navn er tydeligvis et minne om hans halvtante og gudmor Mariane Paus (se 10.06.1828), Rising navnet på en gård utenfor Skien, like ved Gjerpen kirke og i nærheten av Venstøp. Blant modeller for (og replikker av) «Hedda Tesman» kan ha vært Emilie Bardach (se 21.07.1889), Victoria Benedictsson, Lou Andreas-Salomé (1861-1937, russisk-tysk forfatterinne, venninne av Nietzsche), men kan også ha vært et selvportrett, og HI kan bla ha hentet inspirasjon fra tidligere figurer i sine skuespill, August Strindbergs novelle «Mot betalning» i «Giftas II» (1885-1886) og dramaet «Frøken Julie» (1888), Anne Charlotte Lefflers (se 1882) novelle «Aurore Bunge» i «Ur lifvet II» (1883), «Lady Dedlock» i Charles Dickens' (se 1847) roman «Bleak House» (1852-1853), «Dorothea Brooke» i George Eliots (se 23.11.1886) roman «Middlemarch» (1871-1872), Peter Nansens (se 26.08.1883) «En Sejltur» i novellesamlingen «Korte Veje : Scener og Smaahistorier» (se 30.04.1890). William Archer (se 1878) var sikker på at handlingen foregikk i Kristiania. Lou Andreas-Salomé publiserte forøvrig samme år (på ukjent dato) «Die Wildente : ein Märchen» i Freie Bühne für modernes Leben. HI sender telegram til Julius Elias (se 06.04.1887): «nei! må bestemt ikke offentliggjøres i tidsskrift. brev følger.» (oversettelse fra tysk ved HIS). Telegrammet gjaldt aktvis publisering av «Hedda Gabler» av 16.12.1890 på tysk. Skriver iht SIB også brev (muligens dedikasjon referert av HISOT, tilsvarende som for 19.12.1890) etter denne dato til Henrik Jæger (se 13.12.1881). Paul Schlenter (se 10.01.1887) skriver muligens om «Hedda Gabler» i Vossische Zeitung etter denne dato, og stykket anmeldt på ukjent dato i Saturday Review, i danske Dagbladet (nr 345) og Morgenbladet (nr 299), og i Svenska Dagbladet (nr 15). Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania. HISB15s109+112+133+144+746, HIS («Bakgrunn» og «Utgivelse»), FU, bind 8, XII, XV, Meyer, s. 652-654+648, Figueiredo, «Masken», s. 374+379+405+618, Halvdan Koht (HU, Innledning, s. 267-268), NBI, Mosfjeld, s. 236, Ferguson, s. 365+369+394+427, Koht (bind II), s. 207+209-212, BKS, s. 197-215, Duve, s. 246-247. 

17.12 (on) Skriver brev til Julius Elias (se 06.04.1887) ifb telegram dagen før og den tyske utgivelsen av «Hedda Gabler» av 16.12.1890 ved Samuel Fischer (se 26.03.1888), oversatt av Emma Klingenfeld (se februar 1875), bla: «Af mit telegram fra iaftes vil De have erfaret at jeg aldrig under nogensomhelst omstændigheder eller på nogensomhelst betingelse tillader at mit skuespil offentliggjøres aktvis i et ugeskrift. Stykket skal udkomme som en helhed, som en bog. Og det må udgives nu straks. uden nogen yderligere forsinkelse. Det er herr Fischers pligt og skyldighed at sørge for at så skér. Dersom herr Fischer virkelig tror at mit arbejde besidder en så heldbringende kraft for ugeskriftet, så behøver han jo blot at trykke bogen i et så meget større oplag og gennem bekendgørelser i bladene udlove et exemplar som julegave til enhver ny abonnement. Jeg for mit vedkommende har allerede ofret mere end nok til fordel for herr Fischers pekuniære interesser. Jeg har nemlig tilsikret frøken Klingenfeld halvparten af de eventuelle teaterhonorarer, således at han kommer i besiddelse af oversættelsen uden nogen nevneværdig udgift. Denne for herr Fischers særdeles bekvemme betalingsmåde gav han selv frøken Klingenfeld på og jeg har taget den til følge. Men dermed er også min lomme lukket for dennegang [sic].» Oppføring av «En folkefiende» Berlin referert 15.12.1890 og 16.08.1890 anmeldt av Otto Brahm (se 02.02.1884) i Freie Bühne für modernes Leben, Berlin. «Hedda Gabler» av 16.12.1890 anmeldt av Lars Holst (se 18.10.1869) i Dagbladet (nr 416, den 18.12.1890 iht Koht). HIS («Utgivelse»), HIS, Ibsen.nb.no, FU, bind 8, XV, Halvdan Koht (HU, Innledning, s. 264), NBI, BKS, s. 199, IBS.

18.12 (to) Sender telegram til Edvard Fallesen (se 14.11.1874): «Ja! saerdeles gerne». Fallesen hadde samme dag telegrafert og spurt om Det Kongelige Teater i København kunne få sette opp «Hedda Gabler» «paa de reglementsmæssige Honorarbestemmelser for danske Forfattere?» Stykket fikk premiere der 25.02.1891. Skriver brev (av SIB feildatert til 18.11.1890) til Ernest William Smith (1864-1935, engelsk journalist, fra 1886 i Paris og deltok ved etableringen av det litterære tidskriftet «Revues des Revues» 1890-1919) ifb en henvendelse, iht HI; «om å overdra retten til å oversette mitt nye drama til Dem. Jeg står imidlertid ikke lenger fri til å innlede forhandlinger om denne saken, idet en eksklusiv avtale allerede er inngått med herr Prozor, som for øvrig har utgitt flere av mine foregående stykker på fransk.» (oversettelse fra fransk ved HIS). Moritz Prozors (se 21.04.1887) oversettelse av «Hedda Gabler» av 16.12.1890 kom ut begynnelsen august 1891 (oktober iht HIS, «Oversettelser»). Skriver brev til Julius Elias (se 06.04.1887) ifb oversettelser av «Hedda Gabler» av 16.12.1890 til tysk, og vedlegger også en «erklæring» (se neste) utformet av forlaget S. Fischer (men muligens med en tilføyelse av HI). Skriver «Erklæring» adressert til «Ukjente mottagere»: «Den eneste av meg autoriserte og personlig reviderte tyske utgave av mitt skuespill Hedda Gabler er besørget av Emma Klingenfeld og vil utkomme i S. Fischers forlag (Berlin). Skulle andre tyske oversettelser av det samme stykke utkomme og bli innlevert ved teatrene, så ville det skje uten min tilslutning og vilje. München, 18. desember 1890.» (oversettelse fra tysk ved HIS) Erklæringen ble offentliggjort 02.01.1891. Skriver også brev til Sigmund Lautenburg (se 04.03.1888), sannsynligvis som svar på en henvendelse om å sette opp «Hedda Gabler» på Residenz-Theater, Berlin, bla: «Selv i dag kan jeg bare meddele at den tyske utgaven av mitt nye skuespill ennå ikke er utkommet, og at avsetningen overfor teatrene av det samme vil overlates herrene Felix Bloch Erbens agentur.» (oversettelser fra tysk ved HIS). «Hedda Gabler» av 16.12.1890 omtalt av Jacques Saint-Cère (se Armand Rosenthal april-juni 1887) i Le Figaro, og anonymt i Dagbladet, København. Se også 17.12.1890 om anmeldelse av Holst. HIS, HIS («Utgivelse»), HISB15s103+114, NBI.

19.12 (fr) Skriver iht HISOT dedikasjon til Hedwig Grønvold (se 18.09.1880) i eksemplar av «Hedda Gabler» av 16.12.1890: «Fru Hedwig Grønvold  i venskab og hengivenhed  tilegnet. 

München, den 19. December 1890. 

Henrik Ibsen.»

20.12 (lø) Skriver brev til Carl Wiene (se 14.10.1889), sannsynligvis som svar på en henvendelse om å sette opp «Hedda Gabler» på Königliches Hoftheater Dresden-Neustadt. HI svarer nesten likelydende som til Sigmund Lautenburg (se 18.12.1890). Skriver brev til forlaget Philipp Reclam Jun. (se 02.12.1890), bla: «Forhandlingene om ferdigstillelsen av den tyske utgaven av mitt nye skuespill hos herr S. Fischer har forvoldt meg riktig mange ergrelser, og jeg er fast bestemt på for fremtiden å tilby Dem autorisasjonen til de tyske oversettelsene av mine dramatiske arbeider, slik at Universalbibliothek kan bringe stykkene samtidig med originalutgaven. Jeg ber imidlertid om at denne saken inntil videre blir mellom oss.» (oversettelse fra tysk ved HIS). Skriver også hilsen på fotografi til Christiane Magelsen (se 20.02.1885): «Kjære frøken Magelssen, - glædelig jul og godt nytår! Deres venskabeligst forbundne Henrik Ibsen». Gustaf Fröding (1860-1911, svensk journalist, forfatter og dikter) publiserer artikkelen «Brev från Norge» i Upsala Nya Tidning, om nordmennenes behandling av sine diktere: Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), Alexander Kielland (se 1878) og HI. «Hedda Gabler» av 16.12.1890 anmeldt (del 1 av 2) av Bredo Morgenstierne (se 07.03.1879) i Aftenposten (nr 814). Se 14.10.1889 for oppføring av «Samfundets støtter» Dresden. Om utgivelse av «Hedda Gabler» av 16.12.1890 på tysk, se 24.12.1890. HIS («Utgivelse»), HISOT, FU, bind 8, XV, Meyer, s. 649, Figueiredo, «Masken», s. 380, NBI, BKS, s. 198.

21.12 (sø) «Hedda Gabler» av 18.12.1890 anmeldt (del 2 av 2) av Bredo Morgenstierne (se 07.03.1879) i Aftenposten (nr 816), og av Alfred Sinding-Larsen (se 1873) i Morgenbladet (nr 738). Johanne Luise Heiberg (se 04.06.1852) dør. HIS, HIS («Utgivelse»), Halvdan Koht (HU, Innledning, s. 262), Ibsen.nb.no, FU, bind 8, XV, Meyer, s. 649, Figueiredo, «Masken», s. 380+617, HISB15s135, NBI, BKS, s. 198.

22.12 (ma) HI skriver kontrakt med Felix Bloch Erben (se 20.03.1889) om utgivelse av «Hedda Gabler» av 16.12.1890. Axel Krook (se 02.02.1880) skriver om/anmelder bokutgaven av «Hedda Gabler» av 16.12.1890 i Göteborgs-Posten, som også anmeldt av Hellen Lindgren (se 22.08.1883) i Aftonbladet, Stockholm. Oppføring av «Gengangere» Bergen referert 03.12.1890 anmeldt i Verdens Gang (nr 313). HI bokfører 300 Mark (267 kroner) som honorar fra S. Fischer (se 26.03.1888) for den tyske utgaven av «Hedda Gabler». Meyer, s. 655+656 (som anfører først 270, så 267 kroner), GiuDamD, s. 57 (note 22), HIS, HISOT, HISB15s98+112, NBI, Ystad, s. 262-263.

23.12 (ti) Skriver kort brev til Knud Annanias Claussen (1843-1896, norsk forretningsmann og litterat), en takk for å ha mottatt «Deres smukke illustrerte værk 'Juleblus', 1890». Skriver iht SIB (og HIS, HISOT) hilsen på fotografi til Paul Lindau (se 02.06.1875): «Lieber Freund und Kollega! Eine glückliche Ozeanfahrt und ein 'Will-kommen zurück' wünscht Ihnen von Herzen». «Hedda Gabler» av 16.12.1890 anmeldt av Gunnar Heiberg (se 30.12.1878) i 

Verdens Gang (nr 315), og omtalt av Vilhelm Østergaard (se 19.02.1889) i Dagens Nyheder, København. Ibsen.nb.no, FU, bind 8, XV, Figueiredo, «Masken», s. 380+617, HIS, NBI, BKS, s. 199, Skavlan, s. 196-198.

24.12 (on) «Hedda Gabler» av 16.12.1890 utgitt på tysk (mellom 20. og 24.12.1890 iht HIS, «Oversettelser» og HISB15s746) i et opplag på 3000 eksemplarer: «Hedda Gabler : Schauspiel in 4 Akten» (Deutsch von Emma Klingenfeld. Einzige vom Verfasser autorisirte deutsche Ausgabe), Berlin, S. Fischer (Nordische Bibliothek, nr 16). Annet opplag (1000 eksemplarer) fulgte allerede etter 24 timer. HISB15s132, FU, bind 8, XIII (som anfører utgitt 1891) Om Klingenfeld, se februar 1875. Otto Brahm (se 02.02.1884) skriver om/anmelder den tyske utgaven av «Hedda Gabler» i Freie Bühne für modernes Leben. «Hedda Gabler» av 16.12.1890 anmeldt av Jacques Saint-Cère (se Armand Rosenthal april-juni 1887) i Le Figaro (nr 358), og av Karl Warburg (se 08.06.1877) i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning. Anna Matilda Charlotta Branting (1855-1950, født Jäderin, svensk forfatterinne, skrev også under psevdonymet René) publiserer artikkelen «Hedda Gabler, eller Ibsens nya pjes» i Socialdemokraten, Stockholm, om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886, og «Fruen fra havet» av 28.11.1888 ved utgivelsen av «Hedda Gabler» av 16.12.1890, og om hvordan fraser fra disse Ibsen-skuespillene blir mote - «flugor». HIS, HISB15s133+149, Meyer, s. 655, NBI, Ystad, s. 263-265+267.

25.12 (to - 1. juledag) Skriver brev til Samuel Fischer (se 26.03.1888), en takk for å ha mottatt oversettelsen av «Hedda Gabler» av 16.12.1890 til tysk (se 24.12.1890), bla: «Når man tar hensyn til bokens billige utsalgspris, finner jeg at utstyret i enhver henseende er å betegne som virkelig vakkert. Trykkfeil har jeg gledelig nok slett ikke funnet.» (oversettelse fra tysk ved HIS).

26.12 (fr - 2. juledag) Sender iht SIB telegram (tapt) til Hans Schrøder (se 02.11.1878) ved Christiania Theater.

27.12 (lø) Skriver brev til Hans Schrøder (se 02.11.1878), et positivt svar ifb en henvendelse om å sette opp «Hedda Gabler» på Christiania Theater. Stykket fikk premiere der 27.02.1891. Mht rollebesetning skriver HI bla: «'Hedda' bør utvilsomt spilles af frøken Bruun, der forhåbentlig vil bestræbe sig for at finde udtryk for det dæmoniske underlag i karakteren. Fru Heiberg har jeg for fem år siden sét på Bergens teater og jeg modtok da et meget stærkt indtryk af hennes naturbegavelse.» Om Constance Bruun, se 30.12.1886, om Didi Heiberg, se 09.01.1885. Videre: «Om den øvrige rollebesætning kan der vel ikke være nogen tvil. Jeg samstemmer i et og alt med, hva De i så henseende i Deres brev har foreslået. Naturligvis bør frøken Parelius og ikke fru Gundersen spille frøken Tesmans rolle. Det er blot et eneste punkt som står mig for hovedet og det er at herr Reimers i sit ydre så lidet svarer til det billede, jeg gerne vilde man skulde modtage af Ejlert Løvborg. Men ved hjælp af maskérings- og påklædningskunster må der vel kunne bødes adskilligt herpå.» Om Sofie Parelius, se 24.02.1876, om Laura Gundersen, se 26.09.1850, om Arnoldus Reimers, se 18.10.1869. En anonym artikkel om HI og skuespillene med tittel «Ibseniana» publisert i Saturday Review, også en anmeldelse av Clara Bells (se 26.07.1889) oversettelse av HIs biografi referert november 1890. Se 07.11.1889 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Gøteborg. HIS, FU, bind 8, XV, Egan, s. 154, IbsDavis, s. 100 (note 2).

28.12 (sø) «Hedda Gabler» av 16.12.1890 anmeldt av Niels Møller (se 09.12.1888) i Illustreret Tidende (nr 13), København. Ibsen.nb.no, NBI.

29.12 (ma) Skriver brev til Julius Elias (se 06.04.1887) ifb oppføring av «Hedda Gabler» på 

Lessing-Theater i Berlin. Stykket fikk premiere der 10.02.1891, og HI var til stede. Ifb 

Johanne Luise Heibergs død (se 21.12.1890) og begravelse 27.12.1890 i Vor Frue Kirke i København, skriver Dagbladets (nr 432) korrespondent at HIs krans lå på kisten ved siden av palmegrener sendt fra kongen og dronningen. Skriver iht SIB brev (tapt) til Anton Anno (se 06.01.1887) før denne dato. «Hedda Gabler» av 16.12.1890 anmeldt av Carl David af Wirsén (se 30.09.1869) i Vårt Land (i Post- och Inrikes Tidningar iht Meyer) i Stockholm. HISB15s120+135, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 649, Figueiredo, «Masken», s. 382+617, NBI, Ystad, s. 263.

30.12 (ti) Skriver brev til Alice Werner (1859-1935, engelsk språklærerinne, professor i bantuspråk og swahili), og innleder: «Da jeg i sommer havde den glæde at sé Dem og tale med Dem fortalte De mig at De forstod også det dansk-norske sprog, og for nemheds skyld benytter jeg altså dette idet jeg herved beder Dem modtage en hjertelig tak for det exemplar af Deres digte, som De for nogen tid siden havde den godhed at sende mig.» Mer er ikke kjent om møtet, men Werner ble utdannet i Tyskland, og diktsamlingen var «A time and times : ballads and lyrics of east and west» (1886). Samlingen inneholder bla et dikt om «Catilina» (av 12.04.1850). IbsDavis hevder en «Miss Werner» intervjuet HI i september 1890 for Review of Reviews (London), det kan ha vært Alice Werner (og da i München). Se også februar 1891. HI skriver også brev til Emilie Bardach (se 21.07.1889), en takk for mottatt gave, og så: «Men jeg ber Dem: Skriv foreløpig ikke mer til meg. Når omstendighetene har endret seg, skal jeg la Dem få det å vite. Snart vil jeg sende Dem mitt nye skuespill. Motta det i vennskapelighet, - men i taushet! Hvor gjerne ville jeg ikke møte Dem og snakke med Dem igjen!» (oversettelse fra tysk ved HIS). Danske Politiken trykker en annonse (oppgitt å være fra gårsdagens Nationaltidene) om oppføring av «Hedda Gabler» i Danmark. Stykket fikk premiere på Det Kongelige teater i København 25.02.1891. Morgenbladet, Kristiania, refererer til og gjengir på norsk utdrag av anmeldelsen av «Hedda Gabler» skrevet av Jacques St. Cère referert 24.12.1890. Nationaltidende, København, publiserer artikkelen «Hedda Gabler». Aftenposten (nr 833) publiserer kort nyhet om at «Hedda Gabler» settes opp på Christiania Theater (premiere 26.02.1891), og (i nr 832) kort nyhet om at også Dagmarteatret ønsket å sette opp stykket, men at Det Kongelige Teater i København hadde prioritet. Se 23.04.1890 om oppføring av «Gengangere» Romania. HISB15s121+123, NBI, IbsDavis, s. 128-129.

31.12 (on) Skriver brev til Fredrik Smitt (se 31.01.1877) som svar på henvendelse om oppføring av «Hedda Gabler» i Sverige. Det er ikke kjent at Smitt satte opp stykket. HI bokfører 2023 kroner som renteinntekter for 2. halvår 1890. Aftenposten (nr 834) publiserer kort nyhet om at «Hedda Gabler» er «antaget til Opførelse paa det kongelige Theater» i København (premiere 25.02.1891). HISB15s109+122, NBI.

HIs inntekter for 1890 beløp seg til 14266 kroner (20102 iht HISB15s20 som inkluderer 1600 i diktergasje og 4234 i finansinntekter): Honorar for en oppførelse av «Samfundets støtter» i Mannheim 27 kroner, forskjellige royalties fra Berlin for foregående år, gjennom Felix Bloch (agent) 305 kroner, forskjellige honorarer fra München Hoftheater for foregående år («Samfundets støtter», «Et dukkehjem», «En folkefiende») 528 kroner, honorar (se 25.06.1890) fra Walter Scott (London) for samlede verker 906 kroner, royalties fra Bloch for ikke nærmere angitte tyske oppførelser av «Hærmændene på Helgeland», «Samfundets støtter», «Et dukkehjem» og «En folkefiende» 627 kroner, honorar (se 10.04.1890) fra August Lindberg (se 16.10.1878) for svenske rettigheter til «Kjærlighedens komedie» 250 kroner, forskjellige tyske royalties for «Samfundets støtter» og «Et dukkehjem» 228 kroner, honorar fra Dramaten, Stockholm, for to oppførelser av «Et dukkehjem» 24 kroner, royalties fra Bloch for tyske oppførelser av «Hærmændene på Helgeland» og «Samfundets støtter» 96 kroner, royalties fra München Hoftheater for «Samfundets støtter» 167 kroner, forskjellige uspesifiserte royalties fra München Hoftheater 252 kroner, honorar fra Philipp Reclam (se 17.12.1888), Leipzig-forleggeren, for forskjellige Ibsen-skuespill 889 kroner, honorar (se 01.12.1890) fra Walter Scott (se 1890) og William Archer (se 1878) for «Kejser og Galilæer» og «Hedda Gabler» 450 kroner, honorar (se 16.12.1890) fra Gyldendal for første opplag av «Hedda Gabler» 9000 kroner, og honorar (se 22.12.1890) fra S. Fischer (se 26.03.1888) for den tyske utgaven av «Hedda Gabler» 267 kroner. Meyer, s. 656.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 25.06.2019)

#Ibsen