Det er ikke mye som er sikkert. Men jeg mener bestemt at helt øverst troner barskapet. Og så kan man dvele litt rundt hva som følger på de neste plassene. Kjøkkenskap, kjøleskap, isskap (som passer ypperlig til barskap), farskap (dyre greier), regentskap (litt avhengig av hvem man diskuterer dette med, så kan det befinne seg langt oppe eller nede på listen). Det er en haug andre skap, eksempelvis skjenk. Det passer ganske godt til barskap. Men de befinner seg alle mellom topp og bunn. Helt nederst er muligens skapelsen, faenskap og ekteskap. Her er det nok mange kristne som vil opponere. Heldigvis har jeg bare (på en normalt god dag) to faste lesere, og jeg mener bestemt at ingen av dem er kristne. I hvert fall ikke han som sitter i Mountain View i California. Forstår ikke hvorfor Googles hovedkvarter holder øye med meg. Bare så det er sagt, faenskap er et lovlig ord, selv om bokmålsordboken nok foretrekker at man bruker fandenskap. Nok om det.
Det er ikke lett å være gift. Kanskje bortsett fra hvetebrødsdagene. Etter solskinnsbollene følger havre, rug og skilsmisse. Selvfølgelig er det hederlige unntak. Edvard Munch kom aldri så langt som til ekteskapet. Riktignok ble han forlovet med Tulla Larsen, men etter at hun skjøt ham i hånden med revolver (som jeg skrev om i innlegget her), er det noe forståelig at han holdt seg langt unna ekteskapets fotlenker. Jeg sakser fra Rolf Stenersen biografi:
(Munch og Tulla Larsen)
«Munch mente at bare de sterkeste greidde å være gift. De fleste ble knekket, i hvert fall svekket i viljen. Om en venn som hadde giftet seg, sa han:
ˈEtter noen få måneder var han bare suppe. Det var som om hun hadde tatt ut alle tennene hans.
- Kom her, sa hun, og han kom,
- Nei, nå går vi - sa hun, og han gikk.
Det var bare velling hele mannen. En måtte dra ham ut av armene hennes. Han lå et sted ned i barmen hennes. Hun var fryktelig. Og han var tom i øynene og askegrå.ˈ»
ˈEtter noen få måneder var han bare suppe. Det var som om hun hadde tatt ut alle tennene hans.
- Kom her, sa hun, og han kom,
- Nei, nå går vi - sa hun, og han gikk.
Det var bare velling hele mannen. En måtte dra ham ut av armene hennes. Han lå et sted ned i barmen hennes. Hun var fryktelig. Og han var tom i øynene og askegrå.ˈ»
Kilde: Rolf Stenersen: «Edvard Munch : nærbilde av et geni», Oslo, Gyldendal, 1945, s. 110-111.
#Munch
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar