Jeg tror jeg nevnte Julius Frederik Macody Lund i forrige innlegg, og syntes han virket som en artig kar. Johannes Seland (1912-1999, norsk redaktør og politiker) var en av dem som lærte Lund å kjenne, han skrev også en biografi om den selvlærte historikeren.
I det følgende gjengir jeg et par episoder fra samme (pluss litt informasjon). Tidlig på våren 1882 reiste 19-åringen Julius til Ålesund for å gjennomgå et lærerkurs i telegrafi, men han var nok ikke den mest fredsommelige telegrafisteleven, og en «dag eksploderte han simpelthen midt i en undervisningstime. Læreren sa:
- Om De ikke vurderer min autoritet eller mine kunnskaper særlig høyt, burde jeg iallfall kunne vente at De viser respekt for mine grå hår.
- Nei, beklageligvis, svarte den unge elev, - ikke når hårene sitter på et så dårlig hue!
Telegrafeksamen fikk han, men ingen ansettelse.»
- Nei, beklageligvis, svarte den unge elev, - ikke når hårene sitter på et så dårlig hue!
Telegrafeksamen fikk han, men ingen ansettelse.»
I min kronologi om Henrik Ibsen, er Julius Frederik Macody Lund nevnt én gang. Det var den 26. oktober 1883, da var Julius nemlig en av lederne for rundt 1000 demonstranter som marsjerte til teatersjef Hans Schrøders (1836-1902, norsk skolemann og teatersjef) bolig, for å demonstrere mot at han hadde nektet å sette opp «Gengangere». Demonstrasjonen vakte så mye oppsikt at Julius fant det best å stikke av til utlandet. Viraken hadde gjort hans navn så kjent at han ikke ville hete Julius Lund mer, i København begynte han å kalle seg Frederik Macody Lund.
Macody Lund ble etter hvert venn med Hans Jæger, han fulgte med på tilblivelsen av «Fra Kristiania-Bohêmen», og leste også korrektur på den. At Julius (eller Frederik) var ganske impulsiv, vitner følgende historie om. Året er 1894 og Lund har nettopp møtt sin store kjærlighet; 19 år gamle Augusta Andrea Floor (1875-1947), født i Finnmark og utdannet telegrafist.
«Augusta forteller selv om møtet:
- Våren 1894 skulle Macody tilbringe hos sin yngste søster Ambrosia, gift med apoteker Winsnes på Frydenlund i Valdres. Han reiste over Randsfjorden. På skipet traff han en ung pike som han fridde til etter fem minutters samtale. Den unge piken var så ung og så uberørt at hun simpelthen ikke forstod seg på kjærlighet. Hun var så overveldet av denne første innlandsturen hun gjorde i sitt liv, at hun ingenting kunne svare. Imidlertid, da de kom til Hov, skilte deres veier. Hun skulle opp på en av de største gårdene ved Randsfjorden, før hun dro nordover til Finnmark, hvor hun skulle overta bestyrelsen av en liten telegrafstasjon. Hun frydet seg ved alt det nye hun så, og tenkte på ingen, ingen ting; men imidlertid kom det brev hver eneste dag til henne. Til slutt måtte hun gå til bekjennelse overfor bondekonen, og denne kunne snart fortelle: ˈDem kallern for Maktoddy. Det er den reine drukkenbolten du er råka borti. Pass deg, pass deg! Dem talar om'n oppover hele fjor'n.ˈ
Den unge, uerfarne piken ble aldeles ulykkelig. Hun spurte en gammel prestefrue til råds. Hun ga henne enda mer alarmerende opplysninger, så hun sendte oppslagsbrev på flekken. Det gikk en uke. Så kom Macody Lund dit opp i følge med selveste søsteren til en fungerende biskop. Hun skulle megle. Ja, så ble det godt igjen, og når den unge piken endelig hadde gitt sitt ord, så hadde hun gitt sitt ord. Det hjalp intet hva bondekonen formante og fnyste. Hennes forlovede hadde lagt igjen en Verdens Gang på wc. Et vinstrebla, et vinstrebla på wc! Slik ugudelighet hadde aldri vørri innafør døra hennes før, og bort skulle det, der det var kømme frå. Hun tok det med to fingrer og smed det inn på varmen.» Augusta og Macody Lund ble gift juni 1898.
- Våren 1894 skulle Macody tilbringe hos sin yngste søster Ambrosia, gift med apoteker Winsnes på Frydenlund i Valdres. Han reiste over Randsfjorden. På skipet traff han en ung pike som han fridde til etter fem minutters samtale. Den unge piken var så ung og så uberørt at hun simpelthen ikke forstod seg på kjærlighet. Hun var så overveldet av denne første innlandsturen hun gjorde i sitt liv, at hun ingenting kunne svare. Imidlertid, da de kom til Hov, skilte deres veier. Hun skulle opp på en av de største gårdene ved Randsfjorden, før hun dro nordover til Finnmark, hvor hun skulle overta bestyrelsen av en liten telegrafstasjon. Hun frydet seg ved alt det nye hun så, og tenkte på ingen, ingen ting; men imidlertid kom det brev hver eneste dag til henne. Til slutt måtte hun gå til bekjennelse overfor bondekonen, og denne kunne snart fortelle: ˈDem kallern for Maktoddy. Det er den reine drukkenbolten du er råka borti. Pass deg, pass deg! Dem talar om'n oppover hele fjor'n.ˈ
Den unge, uerfarne piken ble aldeles ulykkelig. Hun spurte en gammel prestefrue til råds. Hun ga henne enda mer alarmerende opplysninger, så hun sendte oppslagsbrev på flekken. Det gikk en uke. Så kom Macody Lund dit opp i følge med selveste søsteren til en fungerende biskop. Hun skulle megle. Ja, så ble det godt igjen, og når den unge piken endelig hadde gitt sitt ord, så hadde hun gitt sitt ord. Det hjalp intet hva bondekonen formante og fnyste. Hennes forlovede hadde lagt igjen en Verdens Gang på wc. Et vinstrebla, et vinstrebla på wc! Slik ugudelighet hadde aldri vørri innafør døra hennes før, og bort skulle det, der det var kømme frå. Hun tok det med to fingrer og smed det inn på varmen.» Augusta og Macody Lund ble gift juni 1898.
For forrige innlegg, klikk her. For neste innlegg om Macody Lund, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.
Kilde: Johannes Seland: «Macody Lund - Et hjerte i en kruttønne», H. Aschehoug & Co, Oslo, 1971, s. 37-39+83-84, Ibsen-kronologien, Norsk biografisk leksikon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar