I Henrik Ibsens kjølvann - August Sohlman og Gustav Brecher

Per August Ferdinand Sohlman (1824-1874, svensk pressemann)

August Sohlman studerte filosofi i Uppsala fra 1843, og ble uteksaminert 1848 som doktor i filosofi. Samme år meldte han seg som frivillig på dansk side i den første slesvigske krigen. Fra året etter frem til 1868 var han lærer i kunsthistorie ved Konstakademien i Stockholm. Under tiden var han også redaktør i avisen Bore (1851), i redaksjonen i Aftonbladet, ga 1852-1853 ut Nordisk Tidskrift, og fra 1857 til sin død hovedredaktør i Aftonbladet.

August Sohlman omkom søndag 05.07.1874 etter fåfengte forsøk på å redde sin sønn, som hadde kullseilet noen få meter fra land ved en plutselig sjøstorm. På tross av at Sohlman var en dyktig svømmer druknet han på Baggensfjorden (hvor han var bosatt) i Stockholms skjærgård. Han ble gravlagt på Huddinge kirkegård. Hvordan gikk det med barnet? Vel, det er ikke (for undertegnede) kjent hvilken av Sohlmans tre sønner som var involvert i hendelsen, men de levde alle opp til voksen alder, så gutten klarte seg.

Det er heller ikke kjent nøyaktig når Henrik Ibsen ble kjent med Sohlman, men han var venn av både Lorentz Dietrichson (se under Familien Bruun i tidligere innlegg) og Albert Bonnier (1820-1900, svensk forlagsbokhandler), så det er mulig de ble det under Ibsens opphold i Stockholm i 1869. Særlig nære kan de uansett ikke ha blitt. Den 23.07.1874 skrev Ibsen bla flg til journalisten Kristian Anastas Winterhjelm (1843-1915, norsk redaktør og forfatter): «Over min ​afdøde ven Sohlman er det mig under de forhåndenværende omstændigheder umuligt at skrive noget digt. Til et sådant arbejde kræves en ganske anden ro og forberedelse, end den, der i disse dage og med så kort frist kan blive mig til del. ​Fra lejlighedsdigtningen overhovedet har jeg også sågodtsom ganske trukket mig tilbage. ​Selv over mænd, der i livet stod mig nærmere end Sohlman, har jeg intet skrevet.»

Kilder: Henrik Ibsens Skrifter (Digital versjon), Svenskt biografiskt handlexikon (Digital versjon), Wikipedia.

Gustav Brecher (1879-1940, tysk dirigent, komponist og kritiker)

Brecher ble aldri personlig kjent med Henrik Ibsen. Men allerede da han var 17 år gammel, nærmere bestemt 23.11.1896, ble hans symfoniske dikt «Rosmersholm» fremført av Richard Strauss (1864-1949, tysk komponist) på en konsert i Liszt-Verein i Leipzig. Brecher debuterte selv året etter på Leizpig Opera. I 1901 dirigerte han på Wiener Hoffopera sammen med Gustav Mahler (1860-1911, østerrisksk komponist). Mellom 1903 og 1911 fungerte han som kapellmester på Hamburgischen Stadttheater. Etter dirigentoppdrag i Köln og Frankfurt ble Brecher musikkdirektør ved Leipzig Opera fra 1914.

På grunn av sin jødiske herkomst ble Brecher mer og mer trakassert av nazistene, og reiste både til Leningrad og Praha, hvorfra han på nytt måtte flykte i 1938. I mai 1940 druknet han seg sammen med sin hustru (Gertrud, 1894-1940, født Deutsch) i Oostende, Belgia, i panisk angst for å komme i hendene på den tyske okkupasjonsmakten. Hans siste kjente korrespondanse var et postkort stemplet 27.04.1940 i Oostende, til søsteren Sara Bernays-Brecher (1867-1953).

Kilde: Jürgen Kestings artikkel «Auch ein Freitod kann Mord sein» i Hamburger Fremdenblatt 23.11.2006 (Digital versjon), Zentralbibliothek Zürich, Nachlassverzeichnis Gustav Brecher (Digital versjon), Wikipedia.

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen