Ohan Demirgian (som også gikk under kallenavnet Habib Bey) var kanskje blant de mer merkelige bekjentskapene Henrik Ibsen fikk. Ohan ble, gjennom sin kunnskap for hesteavl, en nær venn av Kong Karl IV (1826-1872, konge av Norge og Sverige fra 1859). Da Ibsen ankom Stockholm i siste halvdel av juli 1869 for å delta i en rettskrivingskongress, var kongen og stallmesteren blant de han ble introdusert for. Demirgian inviterte raskt Ibsen til å delta i den forestående åpningen av Suez-kanalen (med alle kostander dekket), noe Ibsen, antagelig ikke helt utilslørt, takket ja til. Ibsen fikk senere tildelt Medjïdjie-ordenen av Demirgian, som på sin side ble sterkt kritisert for å ha delt ut ordenen til kreti og pleti.
Henrik Ibsen selv var såre fornøyd med sin reise til Egypt via Frankrike, og da Suez-kanalen ble offisielt åpnet 17.11.1869, var han for lengst ankommet. På vei tilbake hadde han et opphold på to uker i Paris. Ett år senere hadde han ikke mottatt medaljen forespeilet, så i et brev datert 23.11.1870 purret han Demirgian, samtidig som han diplomatisk takket for den påspanderte turen: «Opholdet i Egypten har väret den interessanteste og lærerigeste periode i mit liv». Ibsen mottok ordenen først 09.05.1871.
I 1871 var det planer om at Karl IV skulle giftes på nytt. Blant kandidatene var prinsesse Thyra av Danmark (1856-1933) og en russisk storfyrstinne. Demirgian foreslo heller den polske grevinnen Marya Krasinska (1854-1888) og fikk en million kroner (!) i provisjon for å forestå forhandlingene. Planene ble forsøkt forhindret, men de var klare da kongen ble syk og gikk bort 18.09.1872. I sine siste år sendte Demirgian flere utpressingsbrev til det svenske hoff. Til sist endte han på et sinnsykehus i Marseille hvor han døde.
Kilder: Wikipedia, Henrik Ibsens Skrifter.
For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar