Ringeriksbanen

Alle vet at politikere og byråkrater kun prater, og handler desto mindre. Det ligger i deres gener. Kan man intet om noe som helst, og gir uttrykk for at man kan alt om alt, da er utgangspunktet strålende for en lang karriere innen politiske supperåd.

Ringeriksbanen er som kjent en fremtidig jernbanestrekning mellom Hønefoss og Sandvika, i forlengelse av Bergensbanen. Og det «fremtidige» i departementers irrganger er som vanlig helt i det blå. Banen ble foreslått allerede i 1894 (!!!), og så har det vært utredet, utredet og utredet en fantasillion ganger. Utrolig nok klarte man å vedta utbygging mindre enn 100 år etter første forslag, nærmere bestemt i 1992 - men da manglet selvfølgelig pengene. Og så var man like langt, eller kort. Om banen blir realisert og åpnet før 2094 gjenstå å se, men man kan jo håpe!

Nok om det, i 1994 ble det sendt ut et brev fra det som da het Justis- og politidepartementet i forbindelse med atter en høring om banen. Innholdet i brevet var sannsynligvis bare svada, men det er da også helt uinteressant. Det fantastiske og geniale er hva daværende Justitiarius i Oslo skifterett svarte. Svaret vitner om en svært skrivefør og klok kvinne, humor har hun også - i bøttevis!

Nedenfor siteres brevet, skrift innenfor [...] er satt slik av meg, da det ikke har betydning for innholdet i brevet.

                                                                                                    

OSLO SKIFTERETT
JUSTITARIUS

Det kgl. justis- og politidepartement
Postboks 8005 dep.

                                                                     Oslo 14. desember 1994
0030 OSLO                                                  Deres ref.: [...]

RINGERIKSBANEN - HØRING AV TILLEGGSUTREDNING

Ved departementets ekspedisjon 6.12.94 er brev av 1.11.94 med vedlegg fra NSB oversendt meg for uttalelse.

Det første som slår meg er adskillig undring over at det tar Justisdepartementet fem uker å ekspedere et høringsbrev til de instanser en ber uttale seg, mens saken syntes å haste såpass meget at departementet kun gir to ukers frist for uttalelse. Det burde være rimelig klart for enhver at det ikke er mulig for noen å sette seg inn i slikt omfattende materiale og gi en fundert uttalelse på så kort tid.

Dernest registreres det med nysgjerrighet at en uttalelse ønskes fra Justitiarius i Oslo skifterett. Riktignok er det vel slik at jeg har en mening om det meste, og gjerne uttaler meg, men jeg har forsøkt å begrense meg til juridiskfaglige spørsmål, særlig innen skiftematerien. Jeg erkjenner imidlertid at jeg har et dypt samfunnsengasjement og har vanskelig med å tie stille. Jernbanen er imidlertid et nytt felt for meg.

Kanskje er departementet oppmerksom på at jeg reiser kollektivt, og i trafikksikkerhetens interesse har holdt meg unna bilkjøring. Ellers hadde vi vel hatt helt andre trafikkregler. Min interesse for jernbanen begrenser seg til det å være trafikant, samt en alminnelig interesse i at denne slags innretninger hensyntar miljøinteresser. At passasjerer med små pudler henvises til røykekupeer er formentlig et problem som tas opp i en senere høringsrunde.

Skifteretten har ansatte både i Bærum og på Ringerike, som kan nyte godt av en ny hurtig togforbindelse. Dette er vel imidlertid neppe årsaken til henvendelsen til meg. Heller ikke er det vel en tanke på at utbyggingen kan føre til konkurser, dødsfall og skilsmisser.

Det gjenstår da bare spørsmål om det kan foreligge en misforståelse, begrepsforvirring eller rett og slett en avsporing. I så fall skal kort opplyses at Jernbanens skiftelokomotiver, skiftekonduktører og skiftordninger ikke har noe med skifteretten å gjøre. I den grad departementet har følt at Oslo skifterett turer frem, så har det intet med jernbanen å gjøre.

Men jeg må erkjenne at en ting har Oslo skifterett til felles med toget. Her går alt på skinner, i stor hastighet, og stort sett i rute.

Vennlig hilsen

Sitat slutt!